Redigerer Eidsvoll videregående skole (avsnitt)

==Historikk==

===Eidsvoll folkehøiskole===
Amtsskolestyrer Jon Sørensen tok initiativet til å bygge [[folkehøgskole]] på Vilberg i Eidsvoll etter inspirasjon fra [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]]s ideer. Han hadde sikret seg 80 mål tomt av Nedre Vilberg, og senere kjøpte han 50 mål til slik at eiendommen ble på 130 mål.

I 1906-07 bevilget Stortinget et statstilskudd til å opprette en "Østlandets videregående folkehøiskole". Arkitekt [[Arnstein Arneberg]] tegnet bygningen, og den [[8. november]] [[1908]] startet skolen. Jon Sørensen hadde utarbeidet undervisningsplan, og han var sjøl blant de første lærerne samtidig som han var styrer og eier av Eidsvoll Folkehøiskole. Vegen forbi skolen heter i dag Jon Sørensens vei. 

===Eidsvoll landsgymnas===
I 1918 vedtok Stortinget å kjøpe Eidsvoll Folkehøiskole til [[landsgymnas]], og i [[1922]] startet Eidsvoll landsgymnas med én klasse. I 1923 gjorde Stortinget vedtak om å reise et nytt undervisningsbygg. I 1966 ble hele internatdrifta nedlagt, og i 1980 ble bygningen revet. 

Landsgymnasets første rektor var [[Johan Fredrik Voss]]. Han ledet skolen i hele 23 år (1922–45) og måtte forlate rektorposten som følge av sitt NS-medlemskap og sin aktive deltakelse i NS Kulturdepartementets språkkomité hvor han virket sammen med blant andre Sigvat Heggstad. Fredssommeren overtok Edvard Brakstad som rektor. Han ble i 1958 avløst av Bjarne Svare, som i 1967 gikk av som landsgymnasiets siste rektor.

===Eidsvoll gymnas===
Hermann Opheim ble tilsatt i 1967 som rektor for Eidsvoll gymnas, som nå ble en lokalskole med flest elever fra de nærmeste nabokommunene. Fra 1967 leide Eidsvoll yrkesskole for handels- og kontorarbeid to klasserom. Fra 1969 leide to filialklasser fra Romerike yrkesskole rom i internatbygningen, og fra 1970 kom to klasser til. I [[1967]] gikk Eidsvoll kommune over til 9-årig grunnskole.

===Eidsvoll videregående skole===
I 1972 kom en innstilling fra en plankomité nedsatt av fylkesskolestyret, og Eidsvoll Gymnas skulle bygges ut til en allsidig videregående skole med et klassetall på rundt 30 og ca. 600 elevplasser. Gymnaset og Yrkesskolene gikk sammen til Eidsvoll videregående skole i [[1976]]. 

I 1979 sto nye bygninger ferdige med klasserom, verksteder, kantine og kontorer. I 1980 tiltrådte Erling Dæhlie som rektor for skolen. Det ble gjennomført en rekke store lokale, regionale og nasjonale utviklings- og pilotprosjekter: 
*Forsøk innen tømrerfaget for omstrukturering og tilrettelegging/ yrkesretting av teorifag innenfor yrkesfaget. 
*Strukturforsøkene i allmenne fag. (Veierødutprøvingen) 
*Aktiv læring og AFEL, Involveringspedagogikk og ledelse av pedagogiske prosesser. 
*Reell elevinnflytelse. (Pilotprosjekt for Reform 94, førte blant annet til utarbeidelse av Veiviseren) 

Erling Dæhlie fratrådte som rektor og gikk over i pensjonistenes rekker den 1. februar 1999 og Ivar A. Nesheim overtok som rektor.