Redigerer Ehrhardt 7,5 cm modell 1901 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Den norsk-svenske artillerikommisjonen ===
I 1890-årene hadde artillerivåpenet gjennomgått omfattende teknologiske endringer med innføring av bakladesystem, rekylsystem og ammunisjonsutvikling samt økning i skuddhastighet. Allerede i 1899 ble et begrenset antall kanoner med moderne rekylbrems kjøpt for [[landstormen]], [[7,5cm feltkanon M/1898]] som i 1902 ble overført til [[Posisjonsartilleriet]].<ref name="Matfor125">Materiellforvaltning i hæren. s. 125</ref> I juli 1899 ble det nedsatt en norsk-svensk artillerikommisjon for å fastsette krav til det feltartillerimateriell som begge land ønsket å anskaffe seg med siste nytt innenfor rekylbrems som gjør [[hurtigskytende kanon|hurtigladning]] mulig i felt. Kommisjonen besto av seks offiserer, tre svenske og tre norske. En av de norske offiserene var kaptein [[Georg Stang]], den fremtidige [[forsvarsminister]] i 1900-1902 og 1902-1903.<ref>Feltkanon M/1901, Norges 
Forsvarsforening</ref>

Den norsk-svenske kommisjonen gjennomførte prøver med materiellet man viste interesse for i både Norge og Sverige, kanoner fra Cockerill, St. Chamond, Rheinische Metalwaren- und Maschinenfabrik (senere Rheinmetal) og Schneider-Canet på høsten og vinteren 1899-1900.<ref name="Matfor125" /> Med bakgrunn i testene av en fransk Schneider-Canet Model 1898 feltkanon som hadde blitt kjøpt som 7,5&nbsp;cm feltkanon M/1898, konkluderte kommisjonen at det nye våpenets kaliber skulle være 7,5&nbsp;cm. På dette tidspunktet var fire M/1898 kanoner levert fra Frankrike, og 16 til var underveis.<ref name="Matfor125" /> Mens svenskene ønsket å oppnå en konklusjon om hvilket våpen man skulle kjøpe, var nordmennene innstilt på å fullføre sine studier av alternativene før en avgjørelse skulle fattes. Den norske hæren hadde fått sine første bakeladeskyts i 1887 med [[8,4 cm feltkanon M/1887|8,4 cm M/1887]], og det siste eksemplaret av denne serien ble levert i 1896, mens svenskene allerede i 1883 hadde anskaffet bakeladeskyts for sin hær.

=== Testene og valget ===
I løpet av testene ble ni forskjellige artillerisystemer vurdert av nordmennene, som deretter arrangerte ulike prøver for åtte ulike artillerisystemer på egen grunn i Norge. Testperioden strakk seg fram til året 1901 etter hvert som feltkanonene ble prøvd av det norske artillerivåpenet i felt både sommer og vinter, fram til to kandidater ble valgt ut. Det sluttet med en sammenlignende test mellom Schneider-Canet feltkanonen og den tyske Erhardts feltkanonen fra Rheinische. Til denne testen ble det sendt en forhåndsbestilling på 6 kanoner fra Rheinische.<ref name="Matfor125" /> Det viste seg at M/1901, som var foretrukket av Stang som hadde blitt forsvarsminister i mellomtiden, ble ansett å være det beste valget. Det kom politiske reaksjoner fra det konservative partiet [[Høyre]] om at man burde få det nyeste alternativet fra [[Krupp]] testet før valget ble kunngjort, men forsvarsministeriet holdt på sin avgjørelse om å velge Erhardt M/1901 som den nye standardkanonen for den norske hæren. De krevende testene, deriblant en marsj over [[Dovre]]fjellene til [[Stjørdal]] i [[Nord-Trøndelag]] viste behovet for modifikasjoner.<ref name="Zeiner-Gundersen 1986, s. 396">Zeiner-Gundersen 1986, s. 396</ref>