Redigerer Egg (avsnitt)

== Forplantning ==
{{Utdypende artikkel|Kjønnet formering}}
[[Fil:Editing Image-Acanthodoris lutea laying eggs 2.jpg|thumb|[[Nakensnegl]]en ''Acanthodoris lutea '' legger egg etter befruktning.]]
[[Fil:EJH earthworm with eggs.jpg|thumb|Egg fra to tvekjønnede grupper: [[snegler|snegl]] (store, hvite) og [[metemark]] (små, brune).]]
I biologien er det å produsere egg selve definisjonen av [[kvinne|hunkjønn]]. Forplantningen foregår ved at egg fra en hunn blir befruktet av en [[spermie]] fra en hann. I de aller fleste tilfeller vil egget være vesentlig større enn spermien, noen ganger flere tusen ganger større i omkrets. Mesteparten av volumet i egget vil bestå av plommemasse, hvis funksjon er å gi [[foster]]et næring gjennom [[fosterutvikling]]en.<ref name="Barns" /> Et befruktet egg kalles en [[zygote]].

Det krever mer ressurser å produsere egg enn det å produsere spermier. Mengden egg en hunn har til rådighet vil være begrenset. Dette fenomenet ligger bak forskjellene på kjønnene hos særkjønnede dyr gjennom [[seksuell seleksjon]].<ref>{{Cite journal|last1=Arnold|first1=Stevan J.|last2=Duvall|first2=David|title=Animal Mating Systems: A Synthesis Based on Selection Theory|journal=The American Naturalist|date=februar 1994|volume=143|issue=2|pages=317|doi=10.1086/285606|url=http://www.jstor.org/stable/2462646?seq=1#page_scan_tab_contents| issn=0003-0147}}</ref> Også hos tvekjønnede dyr vil eggproduksjon være en begrensende faktor.<ref>{{Cite journal|last1=Angeloni|first1=L.|title=Multiple mating, paternity, and body size in a simultaneous hermaphrodite, Aplysia californica|journal=Behavioral Ecology|date=1. juli 2003|volume=14|issue=4|pages=554–560|doi=10.1093/beheco/arg033|url=http://beheco.oxfordjournals.org/content/14/4/554.short|accessdate=15. juni 2015}}</ref>

=== Ytre befruktning ===
{{Utdypende artikkel|Ytre befruktning}}
Hos mange dyregrupper foregår befruktningen av egget utenfor kroppen ved [[ytre befruktning]]. Egg og spermier sprøytes ut i omgivelsene, ofte i stort antall. Denne formen for formering finnes blant annet hos [[svamper]], [[nesledyr]], [[leddormer]], [[bløtdyr]], [[pigghuder]] og de fleste [[beinfisk]] og [[amfibier]]. Ettersom befruktnigen krever at en spermie fysisk tar seg fram til egget utenfor kroppen, finner vi ytre befruktning i all hovedsak hos dyr som lever i vann.

=== Indre befruktning ===
{{Utdypende artikkel|Indre befruktning}}
[[Indre befruktning]] foregår hos alle dyr som legger egg med en form for skall – egget må nødvendigvis befruktes før skallet dannes. Hos enkelte grupper vil hannen lage en egen pakke med sperm (en [[spermatofor]]) som hunnen tar opp i seg for så å befrukte eggene. Spermatoforer finnes hos [[blekkspruter]], mange [[edderkoppdyr]], noen [[meitemarker]], de [[Gjemtkjevinger|mest primitive insektene]] og de fleste [[salamandere]]. Dyr med indre befruktning overfører imidlertid vanligvis sæden direkte gjennom ''paring'', der sæden sprøytes direkte fra hannens [[gonade]]r over i hunnen. Denne formen for forplantning finnes blant annet hos mange [[flatormer]], [[rundormer]], [[krepsdyr]], de fleste [[insekter]], [[bruskfisker]], [[krypdyr]], [[fugler]] og [[pattedyr]].<ref name="Barns" /><ref name="Romer" />

=== Tvekjønnethet og jomfrufødsler ===
{{Utdypende artikkel|Partenogenese}}
Hos mange grupper finnes tvekjønnede arter. Selv om de produserer både egg og sædceller, vil de pare seg med andre individer og bare unntaksvis befrukte sine egne egg dersom de ikke finner partnere. Tvekjønnede arter kan ha enten ytre befruktning (som [[metemark]]) eller indre befruktning ([[snegler]]).<ref name="Barns" />

Hos noen arter er eggene i utgangspunktet [[Ploiditet|diploide]] (og noen ganger triploide eller andre [[ploiditet]]stall) og trenger ikke befruktning.<ref>{{Cite journal|last1=Cuellar|first1=O|last2=McKinney|first2=CO|title=Natural hybridization between parthenogenetic and bisexual lizards: detection of uniparental source of skin grafting.|journal=The Journal of experimental zoology|date=juni 1976|volume=196|issue=3|pages=341-50|pmid=778325|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/778325}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lokki, J., Suomalainen, E., Saura, A, & Lankinen, P.|tittel=Genetic Polymorphism and Evolution in Parthenogenetic Animals. II. Diploid and Polyploid ''Solenobia triquetrella'' (Lepidoptera: Psychidae)|publikasjon=Genetics|dato=Mars 1975|bind=79|nummer=3|side=513–525|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1213290/}}</ref> Dette fenomenet kalles [[partenogenese]] og vil vanligvis bare produsere hunner. Enkelte arter er fullt partogenetiske slik som noen arter [[piskefirfisler]] og [[pinnedyr]], der hannkjønn er ukjent.<ref>Grassman, M. & Crews, D. (1987): [http://www.springerlink.com/content/hq7h213h21002757/ ''Dominance and reproduction in a parthenogenetic lizard'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Behavioral Ecology and Sociobiology'', no 21. side 141-147.</ref> [[Bladlus]] kan veksle mellom kjønnede og ukjønnede generasjoner, der eggene hos de ukjønnede generasjonenen er diploide, og [[haploid]]e hos de kjønnede generasjonene.<ref>Stroyan, H.G. (1997): Aphid ["bladlus"], i ''McGraw-Hill Encyclopedia of Science and Technology'', 8. utg, ISBN 0-07-911504-7</ref> Hos nesten alle [[vepser]] (både [[stilkvepser|stilkveps]] og [[plantevepser|planteveps]]) utvikler ubefruktede egg seg til [[haploid]]e hanner, mens befruktede egg blir diploide hunner.<ref>MacKensen, O. (1955): Further studies on a lethal series in the honey bee. '' Journal of Heredity'', no 46: side 72–74.</ref><ref name="Wilgenburg" />