Redigerer Efterretning om Inderøens fogderie (avsnitt)

== Datering og forfatter ==
[[Fil:Prostier i Nord-Trøndelag.svg|miniatyr|Fogderiet omfattet hele det tidligere Nord-Innherred prosti (gult), og i tillegg Lierne i øst og øya Ytterøy. ]]
Det var lenge antatt at teksten var skrevet av [[Niels Dorph Gunnerus]] (1751–1789), som var fogd i Inderøy fra 1774 til 1788.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Nidaros 23. april 1927 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19270423_26_99_1 | side = 1-2 | forfatter = [[Theodor Petersen]] | artikkel = Norges eldste byggverker }}. Også trykt i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020092283003_001 Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1933] </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ingvald Sakshaug | utgivelsesår = 1937 | tittel = Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 2 : Gardshistoria | utgivelsessted = Inderøy | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042908054 | side = 53}}</ref> Ved utgivelsen i 1949 pekte [[Hilmar Stigum]] på at skriftet måtte ha blitt skrevet mellom 1757 og 1770, på grunn av referansene til ''[[Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin]]'', som utkom fra 1757, og mangelen på ei bru over Steinkjerelva. Denne brua kom i 1770. Stigum pekte også på at skriftet manglet naturlige referanser til Gunnerus' onkel [[Johan Ernst Gunnerus]].<ref name="stigum">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1949 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030583043_001 | side = 3–8 | artikkel = Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'? | forfatter = [[Hilmar Stigum]] }}</ref>

Etter at skriftet ble utgitt kom det flere bidrag til datering og forfatter-identifikasjon. Olaf E. Elnan pekte i 1951 på at forfatteren må ha vært godt kjent i Beitstad, noe som talte for fogden Randulf. Jacob Brecke pekte samtidig på at skriftet nevner et dødsfall i Beitstad «for et par år siden», og at denne personen døde i 1759.<ref name="å1951">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1951 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010481056_001 | side = 80–82 | artikkel = Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'? | forfatter = Olaf E. Elnan; Jacob Brecke }}</ref> Opplysningene om Stod prestegjeld taler også for at skriftet er skrevet før 1771.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1952 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010481058_001 | side = 59 | artikkel = Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'? | forfatter = Peter H. Wanderaas }}</ref> [[Jørn Sandnes]] pekte i 1959 på at skriftet må være skrevet før [[Vestvik kirke]] og sogn i 1766 ble overført fra Inderøy til Ytterøy prestegjeld. Sandnes mente også at skriftet vitner om kildetilgang og synsvinkel som hørte hjemme i den verdslige administasjonen, som fogd eller sorenskriver. Samtidig peker Sandnes på at de delene av distriktet som et grundigst beskrevet, er områdene rundt futegården Elnan i Beitstad og sorenskrivergården Fossum i Egge. Han mente at Randulf var for fersk i embetet til å kjenne distriktet så godt. Sandnes mener derfor at skriftet må være skrevet av Peter Rosted.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Årbok for | forlag = Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781032_001 | side = }}</ref>

[[Nils Hallan]] var i 1961 enig med Sandnes om at forfatteren enten må være Randulf eller Rosted.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1961 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1961 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781034_001 | side = 51-67 | forfatter = Nils Hallan | artikkel = Forfattar og originalmanuskript til 'Efterretning om Inderøens fogderie' }}</ref> Hallan argumenterer for at interessen for landbruk tyder på Randulf. Han peker også på at skriftet inneholder en misforståelse om elvene [[Ogna]] og [[Figga (elv)|Figgja]] som ikke var forenelig med Rosteds bosted på Fossum.