Redigerer Eem (interglasial) (avsnitt)

== Forskningshistorie ==
[[Fil:Harting_1852 - Bittium_reticulatum1.jpg|miniatyr|''Bittium reticulatum'' ble regnet som et [[ledefossil]] for eem.]]
Eem-mellomistida ble anerkjent som en egen [[stratigrafi]]sk enhet etter at biologen {{Ikkerød|Pieter Harting}} under en boring ved  [[Amersfoort]] i [[Nederland]]  i 1874 fant [[fossil]]rikt materiale med en artssammensetning svært ulik den som finnes i [[Nordsjøen]]  i dag. Mange av de [[Snegler|snegle]]- og [[Muslinger|muslingartene]] som ble funnet lignet mye på arter som i dag finnes i [[Atlanterhavet]] sør for [[Doverstredet]]; utbredelsesområdet til disse artene strekker seg fra kysten av [[Portugal]] til [[Middelhavet]]. Harting så dette som et tegn på at gjennomsnittstemperaturen på den tiden fossilene ble sedimentert var høyere enn i dag. Han gav avleiringene navnet ''Système Eémien'' etter elva [[Eem (elv)|Eem]] i nærheten av Amersfoort.

Senere foretok Lorié (1887) og Spaink (1958) inngående undersøkelser av den nederlandske muslingfaunaen. [[Ledefossil]]er ble funnet og ved hjelp av disse kunne de stratigrafiske sjiktene identifiseres. Da det viste seg at sjiktene fra eem ofte lå over [[bunnmorene]]r fra [[Saale (glasial)|Saale-glasialen]] og under lokal elvegrus eller [[Eoliske prosesser|vindtransporterte]] lag fra [[Weichsel (glasial)|Weichsel-glasialen]], ble det konkludert med at det dreide seg om en varm periode mellom de to siste nedisningene i jordas historie, saale og weichsel.

Van Voorthuysen publiserte i 1958 et arbeid om [[Poredyr|foraminifera]] på [[Typelokalitet (geologi)|typelokaliteten]] og noen år senere W.H. Zagwijn om [[palynologi]]en med oppdeling av periodens [[pollen]]soner (1961). På slutten av 1900-tallet ble typelokaliteten undersøkt på ny, denne gangen tverrfaglig med gamle og nye data (Cleveringa et&nbsp;al., 2000). Samtidig ble det valgt en ''parastratotype''{{#tag:ref|Et ekstra stratigrafisk område som er valgt for å utfylle hovedtypelokalitetens datagrunnlag.|group=f}} ved Amsterdam som ble underlagt en tverrfaglig undersøkelse (Van Leeuwen et&nbsp;al., 2000). Disse forfatterne publiserte også en [[uran-thorium-datering]] av de sene eem-lagene fra dette borehullet til 118.200&nbsp;år (±&nbsp;6300&nbsp;år).

Bosch, Cleveringa og Meijer publiserte i 2000 en historisk gjennomgang av den nederlandske forskningen rundt eem.