Redigerer Edward Boscawen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Boscawen var den tredje sønnen til Hugh Boscawen, 1. vicomte Falmouth.

=== Den østerrikske arvefølgekrigen ===
Ryktet til Boscawen økte under [[Den østerrikske arvefølgekrig]] (1740—1748). Under beleiringen av [[Cartagena (Colombia)|Cartagena]] i mars 1741 førte han et mannskap av sjømenn til å ta et batteri med 15 24-punds kanoner, mens han var eksponert fra kanonild fra et annet fort. Da han kom tilbake til England året etter, giftet han seg med Frances Evelyn, datter til William Glanville Evelyn av St Clare i Kent. I 1742 kom han også inn i Parlamentet som medlem av Truro. I 1744 tok han den franske [[fregatt]]en «Médée», kommandert av M. de Hocquart, det første skipet som ble tatt i krigen. 

I mai 1747 utmerket han seg i det første [[Det første slaget ved Kapp Finisterre i 1747|slaget ved Kapp Finisterre]] og ble skadet i skuldren av en muskettkule. Hocquart ble igjen fangen hans og alle de ti franske skipene ble tatt. Den 15. juli ble han [[kontreadmiral]] og øverstkommanderende for en ekspedisjon til [[Ostindia|Østindia.]] Den 29. juli 1748 nådde han frem til Fort St David's og beleiret like etter [[Puducherry|Pondicherry]], men på grunn av sykdom hos mennene sine og [[monsun]]en som var på vei, måtte han avbryte beleiringen.

Like etterpå nådde nyhetene om freden til han fikk [[Chennai|Madras]] av franskmennene. I april 1750 kom han tilbake til England og ble året etter en av lordene i admiralitetet, samt valgt til en eldre bror av Trinity House. På denne tiden kjøpte han Hatchlands Park, som han bygde om.

=== Syvårskrigen ===
Like før og under [[Syvårskrigen]] (1756–1763) fortsatte  suksessen til Boscawen. I februar 1755 ble han utpekt til viseadmiral og den 8. juni 1755 avskar han en fransk skvadron som var på vei til [[Nord-Amerika]], og tok skipene «Alcide» og «Lys», som hvor hadde 64 kanoner. Hocquart ble fangen hans for tredje gang og Boscawen reiste tilbake til [[Spithead]] med utbyttet og 1&nbsp;500 fanger. For dette ble han  takket av Parlamentet.

I 1758 ble han utpekt til [[admiral]] og øverstkommanderende for ekspedisjonen til Cape Breton, hvor han sammen med [[Jeffrey Amherst|general Amherst]],
tok festningen Louisbourg og raserte [[Cape Breton]]. Igjen ble han takket av de britiske myndighetene. Bror hans, oberst George Boscawen, kommanderte et regiment ved Louisburg. I [[Nova Scotia]] inviterte guvernør  Charles Lawrence Boscawen ham til kolonirådet og han kan ha vært involvert i avgjørelsen som bevirket den store deportasjonen av 10&nbsp;000 akadiar i 1755.

Den største seieren til Boscawen kom i 1759. Frankrike planla en invasjon av [[Storbritannia]] fra [[Brest (Frankrike)|Brest]], men måtte samle flåten sin for å verne styrken under krysningen. Boscawen fikk ansvar for [[Middelhavet]] og forfulgte den franske flåten kommandert av M. dere la Clue og ved [[Lagos (Portugal)|Lagos i Portugal]] tok han tre store skip og brant to, returnerte til Spithead med utbyttet og 2&nbsp;000 fanger. Seieren hindret Frankrike fra å samle flåten og utføre den planlagte invasjonen.

I desember 1760 ble han utpekt til general for [[Royal Marines|marinesoldatene]], med en lønn på 3&nbsp;000 pund per år. Han ble også medlem av Geheimerådet.

Han døde av feber i 1761 og ble gravlagt i Penkivel i [[Cornwall]]. Byen Boscawen i New Hampshire er oppkalt etter ham, og det samme er Boscawen Street og Park i Truro i Cornwall.