Redigerer Edward, den svarte prinsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han ble født i [[Woodstock Palace]] i [[Oxfordshire]]. I [[1333]] ble han [[jarl av Chester]], og i [[1337]] [[hertug av Cornwall]]. Edward var dermed den første som fikk en engelsk hertugtittel. I [[1343]] ble han prins av Wales.

Prinsen er mest kjent for sine militære talenter. Han deltok i [[slaget ved Crecy]] sammen med sin far, da han bare var seksten år gammel, og viste seg som svært tapper. Ti år senere hadde han kommandoen i [[slaget ved Poitiers (1356)|slaget ved Poitiers]], også en engelsk seier, og i [[1367]] seiret han i [[slaget ved Najera]] i det nordlige [[Castilla]].

Han fortsatte en tidligere tradisjon med å bruke [[Wales|walisiske]] og engelske bueskyttere i hæren, og [[Engelsk langbue|den engelske langbuen]] var en viktig faktor i flere slag. Edward var en av de første kommandanter som begynte å utstyre troppene med uniformer; han gav sine styrker fra [[Cheshire]] og [[Flintshire]] grønne og hvite klær.

[[Fil:BlackPrince.jpg|thumb|right|Edwards grav i Canterburykatedralen]]
Han skal ha hatt sitt emblem, prinsen av Wales' fjær og mottoet «Ich diene» (tysk: «Jeg tjener») fra kong [[Johan av Böhmen]], som han kjempet mot ved Crecy. Ifølge legenden gikk prinsen etter slaget over til kongens lik. Kongen var blind, men hadde allikevel ridd inn i slaget, og prinsen beundret ham for dette. Han løftet opp kongens hjelm, som var pyntet med strutsefjær, og tok hans motto som sitt eget. Både våpenet med fjær og mottoet ble også brukt av prinsens brødre.<ref name="englishmonarchs"/>

Edward vokste opp sammen med sin kusine Joan eller [[Johanna av Kent]]. Han giftet seg med henne i oktober [[1361]]; ekteskapet var kontroversielt. Paret fikk to sønner: Edward, som døde som spedbarn, og den senere [[Richard II av England|Richard II]]. Han ble kort tid etter bryllupet sendt for å styre provinsen [[Aquitaine]] på sin fars vegne, og i [[1367]] fikk han også makten i [[Biscaya]] av [[Pedro I av Castilla]].

Han felttog på kong Pedros vegne ødela hans helse og hans økonomi, og han måtte i [[1371]] gi opp Aquitaine og vende tilbake til England. Etter å forsøkt å ta del i styret av landet måtte han snart etter innse at han ikke kunne vende tilbake til noen militær aktivitet. Han døde i [[Westminster]] den [[8. juni]] [[1376]], 45 år gammel,<ref name="englishmonarchs"/> på [[treenighetssøndag]], og ble gravlagt i [[Canterburykatedralen]]. Hans unge sønn ble tronarving.

Tilnavnet ''Den svarte prinsen'' («Black Prince») ble ikke brukt i hans egen levetid; han var normalt kjent som Edward of Woodstock etter fødestedet. Det var antagelig først omkring 200 år etter hans død at navnet ble tatt i bruk, muligens fordi han brukte en svart rustning eller en svart kappe, eller fordi franskmennene så på hans seire i Hundreårskrigen som et heller mørkt kapittel. Siden tilnavnet ble tatt i bruk har han sjelden vært omtalt under andre navn.

Han var ridder av [[Hosebåndsordenen]].

=== Død ===
I 1372 seilte Edvard på en militær ekspedisjon med sin far, men de mislyktes å gjøre landgang på den franske kysten grunnet motstående vinder.<ref name="Macnalty">Macnalty, A.S. (1955): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2061131 «The illness of Edward the Black Prince»] i: ''British Medical Journal'' '''1''' (4910), s. 411. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2061131 2061131]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13230513 13230513]. doi:[https://doi.org/10.1136%2Fbmj.1.4910.411 10.1136/bmj.1.4910.411].</ref> Etter denne ekspedisjonen ble prinsens helse drastisk forverret, og han kunne ofte svime av grunnet svekkelse. Denne svake helsen fortsatte fram til han døde i 1376, 45 år gammel.<ref name="Macnalty"/> Han døde ved [[Westminster Palace]] og er gravlagt i [[Canterburykatedralen]] på sørsiden av helligdommen til [[Thomas Becket]].<ref>[http://www.visitsoutheastengland.com/inspire-me/royal-connections «Royal connections to South East England»]</ref>