Redigerer Edvard Munch (avsnitt)

== Barndom og bakgrunn ==

=== Slekt === 
Edvard Munchs far, Christian Munch, nedstammet fra marineoffiseren Søren Rasmussen Munch (død 1748), som deltok i [[slaget i Dynekilen]] i 1716. Hans sønn, Christian Munchs farfar, Peter Munch (1740–1802), var sogneprest i [[Vågå]] og [[Land (Oppland)|Land]] og gift med en halvsøster av dikteren [[Edvard Storm]]. 

Peter Munch hadde to sønner. Den ene var [[Johan Storm Munch]], som ble biskop i [[Kristiansand]] og var far til dikteren [[Andreas Munch]]. Den andre var stiftsprost i [[Oslo|Christiania]] [[Edvard Storm Munch]] (1780–1847), far til historikeren [[Peter Andreas Munch]] og legen Christian Munch, maleren Edvard Munchs far. Stiftsprost Munch beskrives som en «fin, beleven, kundskabsrig mand».<ref name="naur-4">Larsen-Naur (1901), s. 4.</ref> Han hadde vært [[lærer|huslærer]] hos presten [[Abraham Pihl]] i [[Vang (Hamar)|Vang]] og hos amtmann [[Severin Løvenskiold]] på [[Fossum hovedgård (Skien)|Fossum]] før han ble språklærer ved [[Krigsskolen]] i Christiania og i 1810 giftet seg med den 16 år gamle Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860), en datter av Andreas Hofgaard, tidligere sogneprest i [[Ål]] i [[Hallingdal]] og eier av gården [[Fornebu]] i [[Bærum]]. Christian og P. A. Munchs mor skildres som «en ualmindelig begavet natur», med et «fremragende konversationstalent» og en sterkt utviklet humoristisk sans.<ref name="naur-4" /> Christian Munch hadde elleve søsken, blant hvilke tre brødre og fire døtre vokste opp.<ref name="naur-4" /> 

Edvard Munchs slekt på morssiden er fra [[Fredrikstad]] i [[Østfold]], og noen mener at hans kunstneriske evner først og fremst stammer fra morens slekt. Munch-biografen [[Atle Næss]] har pekt på hvordan dette er blitt underkommunisert i litteraturen om Munchs kunstneriske gener.<ref>[[Atle Næss]] (2004): ''Munch : en biografi'', [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], ISBN 82-05-30554-4</ref>

Det er ulike meninger om uttalen av etternavnet. Ifølge ordbokredaktøren [[Bjarne Berulfsen]] «insisterte Edvard Munch på at hans familienavn ble uttalt med ''u''».<ref>Bjarne Berulfsen: ''Norsk uttaleordbok'', Aschehoug 1969, s. 4.</ref> Andre oppgir at han selv uttalte navnet med ''o''.<ref>Arne H. Simonsen i leserbrev i Aftenposten [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Edvard-Munch-uttalte-selv-sitt-navn-med-o-6350715.html#.Uh4knT-9KSk «Edvard Munch uttalte selv sitt navn med o»] 19. april 2005 siterer Munchs samtidige på at han uttalte det med ''o''-lyd.</ref>

=== Familie ===
[[Fil:Engeloug Øestre.jpg|thumb|Østre Engelaug på [[Løten]] i Hedmark i dag, Edvard Munchs fødested.]]
Edvard Munch ble født den 12. desember 1863 på [[Løten]] i Hedmark, som sønn av [[Christian Munch]] fra Christiania og [[Laura Cathrine Munch]] (født Bjølstad) fra [[Fredrikstad]]. Faren var da militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Christiania fordi faren fikk stillingen som korpslege ved [[Akershus slott og festning]].

Onkelen [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] døde før Edvard ble født.

I Christiania flyttet de inn i et hus like ved [[Akershus slott og festning|festningen]]. Edvards yngre søsken ble født her. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Han hadde også en eldre søster, Johanne Sophie. Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.

I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i [[Pilestredet 30]], som den gang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene.»

Laura Munchs yngre søster, [[Karen Bjølstad]], som hadde bodd hos familien Munch tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.

I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til [[Grünerløkka]]. Det var den gang en ny bydel på [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]], som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».

Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. [[Hushjelp]] var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.

I 1877 ble det et nytt dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av [[tuberkulose]]. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skolegang på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble et viktig tema i hans kunst.