Redigerer Edvard I av England (avsnitt)

== Maktglad og grusom ==
Edvard ble født i [[Westminster slott]] 17. eller 18. juni 1239. Han giftet seg to ganger; først med [[Eleonore av Castilla]], som han fikk seksten barn med, og hvis død i 1290 påvirket ham dypt. Han viste sin sorg gjennom å reise [[Eleanorkors]]ene, ett på hvert sted hennes kortesje overnattet. Charing Cross i London har navn etter korset som ble reist på siste stopp på veien mot [[Westminster Abbey]]. Hans annet ekteskap, med [[Margrethe av Frankrike]] (kjent som ''Frankrikes perle'' av sine engelske undersåtter), datter av [[Filip III av Frankrike]] og [[Maria av Brabant]], resulterte i tre barn.

Edvards personlighet sto i stor kontrast til farens, som regjerte England i Edvards barndom og hadde for vane å inngå diplomatiske kompromisser med sine fiender. Edvard fremsto allerede som en maktglad og utålmodig mann som viste stor militær styrke da han beseiret [[Simon de Montfort]] i [[slaget ved Evesham]] i 1265. Han ble beryktet for sin grusomhet mot opprørere og andre fiender, blant annet forfulgte han de overlevende medlemmene av Montfort-familien, sine søskenbarn. I 1270 reiste han til [[Tunis]] i den hensikt å dra i [[korstog| det åttende korstoget]] sammen med [[Ludvig IX av Frankrike]], som døde før Edvard kom dit; Edvard dro i stedet til [[Akko|Acre]], i det niende korstoget. Mens han oppholdt seg i [[Det hellige land]] døde faren; Edvard vendte hjem til England i 1274.