Redigerer Edvard Grieg (avsnitt)

== Biografi ==
=== Slektsbakgrunn ===
På farssiden hadde Grieg skotske aner tilbake til MacGregor-klanen ([[Skotsk-gælisk|gælisk]] ''Mac Griogair''), som hadde mistet sine landområder og til tider var fredløse. I 1603 innførte kong [[Jakob I av England|James VI]] dødsstraff for å bære MacGregor-navnet,{{Tr}} og klanmedlemmene tok navn som ''Grig'', ''Greig'' og lignende.

Edvards oldefar Alexander Greig (1739–1803) kom til Bergen i 1770,<ref>Man kan ofte støte på påstanden om at Alexander Greig rømte Skottland etter slaget ved Culloden, men det er lite rimelig siden slaget sto i 1746 da Alexander bare var syv år gammel.</ref> hvor han raskt bygget opp en vellykket virksomhet med tørrfisk- og hummereksport. Han fikk norsk statsborgerskap i 1779 og endret da skrivemåten av navnet sitt til ''Grieg'', angivelig fordi den norske uttalen lå nærmere den skotske uttalen av ''Greig''. Alexander var en tid britisk visekonsul i Bergen, og hans sønn og sønnesønn, dvs. Edvards bestefar og far, var begge britiske konsuler samtidig som de fortsatte med handelsvirksomhet Alexander Greig hadde etablert.

Edvard Griegs farfar John giftet seg med Marie Regine Haslund, datter av den danske fiolinisten Nils Haslund som i 1770 ble leder av [[Bergen filharmoniske orkester|Musikselskabet Harmonien]]. John var musiker i orkesteret og den første av en lang rekke familiemedlemmer som gjorde seg gjeldende i Bergens musikkliv.

Også på morssiden hadde Edvard danske aner, men langt tilbake via den kjente [[Kjeld Stub]] (1607–1663).

Edvards Griegs morfar &ndash; og [[Nina Hagerup]]s farfar &ndash; var [[Fylkesmann|stiftsamtsmann]] i Bergen og en velstående og innflytelsesrik person i byen. Siden Edvard Griegs mor, Gesine, var musikalsk begavet, sendte foreldrene henne til [[Altona]], som den gang var dansk, for å studere med den tyske komponisten [[Albert Methfessel]]. Tilbake i Bergen opptrådte hun som [[pianist]] og akkompagnatør og var byens best betalte pianolærer. Hun skrev også dikt og skuespill og arrangerte ukentlige musikkaftener hvor instrumentalverk og deler av [[opera]]er ble oppført.

En av Gesines søstre var gift med [[Ole Bull]]s bror, så Ole Bull hadde en fjern og inngiftet relasjon til familien.<ref>Bergen Offentlige Bibliotek: [http://www.bergen.folkebibl.no/grieg-samlingen/grieg_samlingen_bio2.html Grieg for unge]</ref>

=== Barndom og ungdom ===
Alexander og Gesine Grieg hadde fem barn. Edvard var nummer fire i rekka. Han vokste opp i Strandgaten 152 i nærheten av Fisketorget og [[Bryggen i Bergen|Tyskerbryggen]]. Huset ble [[Eksplosjonen på Vågen|ødelagt i en eksplosjon]] 20. april 1944 og området bygd om, men det er satt opp en minneplate der Griegs barndomshjem tidligere sto.

Fra seksårsalderen fikk gutten regelmessig klaverundervisning av sin mor. Ni år gammel gjorde han sine første komposisjonsforsøk, men de endte i papirkurven. Fra ungdomsårene er det bevart flere klaverstykker som er tatt med i hans ''Samlede verker''.

Etter grunnskolen begynte han i 1853 på [[Tanks videregående skole|Tanks skole]]. Han var ikke noen utpreget flittig elev, men tok seg iblant sammen og hevdet seg da godt i de fleste fag. En gang han hadde med seg noen komposisjoner på skolen, skal han ha blitt møtt med hån og avvisning:

:''«Læreren [...] grep meg i luggen så det sortnet for øynene, og snerret barskt: En annen gang tar han det tyske leksikon med som han skal, og lar slikt juks bli hjemme.»''<ref>Fra Griegs selvbiografi ''Min første suksess'', gjengitt i [[#Benestad1980|Benestad/Schjelderup 1980]] s. 36. Kildeverdien til Griegs selvbiografi er dog ikke helt uomstridt i forskermiljøet.</ref>

Sommeren 1858 fulgte han faren til Østlandet. Unge Grieg var da for alvor begynt å tenke på å bli musiker. Det som avgjorde spørsmålet, var det første møtet med «filleonkelen» [[Ole Bull]] samme år. Da Bull fikk høre Edvard spille noen av sine egne komposisjoner på klaver, ble Ole Bull og foreldrene enige om at gutten måtte til [[Leipzig]] for å studere musikk.

=== Leipzig ===
[[Fil:Edvard Grieg by Selmer 1858.jpg|thumb|Edvard Grieg i 1858{{Byline|Marcus Selmer (1818–1900)}}<small>[http://www.bergen.folkebibl.no/cgi-bin/websok-grieg?mode=p&tnr=241940&st=a Bergen Off. Bibl.: Griegsamlingen]</small>]]
[[Fil:Leipziger_Konservatorium_der_Musik.JPEG|thumb|left|Konservatoriet i Leipzig i 1886<br /><small>Stadtgeschichtliches Museum Leipzig</small>]]
Høsten 1858 begynte Grieg på [[Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig|musikk-konservatoriet]] i Leipzig. Her møtte han studenter fra flere ulike nasjoner. Den danske [[Christian Frederik Emil Horneman|C.F.E. Horneman]] ble en god kamerat. Senere omtalte han Grieg som en «genial studiefelle, en vill, ubendig kamerat med et lyst hode og et varmt hjerte».<ref>Gjengitt i [[#Benestad1980|Benestad/Schjelderup 1980]] s.38</ref>

[[Felix Mendelssohn-Bartholdy|Mendelssohn]] og [[Robert Schumann|Schumann]] hadde tidligere vært viktige personer i byen, og Grieg verdsatte spesielt det arbeid Schumann hadde nedlagt for å skape aksept for nye musikalske strømninger i det tradisjonsbundne musikkmiljøet. Også Schumanns poesifylte musikk tiltalte Grieg, og da særlig [[Romanse (musikk)|romansene]] og klaverstykkene.

Konservatoriestudentene hadde gratis adgang til det berømte Gewandhaus-orkesterets generalprøver, og Grieg mente selv at all musikken han hørte her, særlig orkester- og kammermusikken, var vederlag for manglende kompetanse i komposisjonsteknikk ved konservatoriet. Grieg innrømmet imidlertid også at han ikke studerte særlig ivrig til å begynne med. Dette endret seg etter hvert som han så at medstudentene begynte å bli bedre enn ham. Edvard arbeidet nå flittig. 18 år gammel ble han uteksaminert og fikk rosende omtale av sine lærere.

Mens han studerte i Leipzig, pådro Grieg seg en alvorlig betennelse av brysthinnen ([[plevritt]]). En lunge ble satt ut av funksjon, noe som førte til pustebesvær ved store anstrengelser.<ref name="OleDidrik">Lærum, Ole Didrik: Edvard Griegs helse og legene. Tidsskrift for Den norske lægeforening 1993, «30»: 3750–3753</ref> Grieg ønsket imidlertid å fullføre sine studier og returnerte til Leipzig etter et rekonvalesensopphold i Bergen. Han ble ledsaget av sin bror John som studerte cello ved konservatoriet.

Grieg fikk etter hvert et anstrengt forhold til musikkmiljøet i Leipzig. En grunn var at han mente at hans musikk ble dårlig mottatt. Det er mulig at han bare hadde den beryktede kritikeren [[Eduard Bernsdorf]] i tankene. Denne presterte både å rakke ned på Griegs g-moll-strykekvartett og å underkjenne den andre symfonien til [[Johannes Brahms]]. Imidlertid ble både Griegs ''Peer Gynt''-suite nr. 1, op. 46, og til og med hans ufullførte opera om [[Olav Tryggvason]] møtt med jubel i Leipzig.<ref>Brev til Frants Beyer, datert 10/3-1890</ref>

Også senere i livet uttalte Grieg seg ofte nedsettende om konservatoriet og dets lærere. Nyere forskning har imidlertid påpekt at han med dette gir et nokså unyansert og subjektivt bilde av de kunstneriske forholdene i Leipzig.<ref>Schwab, Ute; Herresthal, Harald: Edvard Grieg und sein Verhältnis zu Carl Reinecke. Studia musicologica norvegica 1999, «25»:157 ff.</ref>

=== Fra Leipzig til hjembyen ===
På vei hjem igjen debuterte Grieg som pianist i [[Karlshamn]], Sverige, den 18. juni 1861. Her spilte han blant annet ''Kreisleriana'', op. 16, av [[Robert Schumann]], ''Capriccio brilliante'' i h-moll, op. 22, av [[Felix Mendelssohn-Bartholdy]] og noen konsertetyder av sin tidligere lærer [[Ignaz Moscheles]].

Våren 1862 var Grieg tilbake i Bergen og holdt sin første offentlige konsert i Norge den 21. mai. Her ble det blant annet framført tre satser av en strykekvartett han skrev i Leipzig, og som senere gikk tapt.<ref>[[Bjarne Kortsen|Kortsen, Bjarne]] (1967): Zur Genesis von Edvard Griegs g-Moll Streichquartett Op.27. W. Hilke KG, Berlin(West)</ref> Mottakelsen var positiv, og Grieg ønsket å studere mer, men faren hadde ikke lenger råd til å finansiere flere studier. En søknad om statsstipend ble avslått, og Grieg måtte bedrive selvstudium hjemme i Bergen et års tid. Men bergensmiljøet hadde lite impulser å gi den aspirerende komponisten, og han ønsket seg intenst ut. Det endte med at faren gav ham et lån, og som Edvard selv skriver: «en ubestemmelig lengsel drev meg mot København ...».
[[Fil:Edvard Grieg.png|thumb|Edvard Grieg i København-tiden]]

=== København ===

Våren 1863 ankom Grieg København som på den tiden hadde et stort kunstnermiljø.<ref>Schwab, Heinrich W. (1998): Kammer – Salon – Konzertsaal. I: Schloß Engers Colloquia zur Kammermusik, bd. 1, utg. av Christoph-Hellmut Mahling, Kristina Pfarr und Karl Böhmer. Mainz: Villa Musica Rheinland-Pfalz, ISBN 978 3 9802665 7 4</ref> Han hadde også kontakter her – hans gamle venn Emil Horneman og slektninger i familien Hagerup bodde i København. Sansen for folkemusikken var vekket i de nordiske landene på denne tiden, i Danmark var [[Niels W. Gade]] og [[J.P.E. Hartmann]] sentrale. Gade oppfordret Grieg til å skrive en symfoni, og han lot seg ikke be to ganger.

I København mottok han viktige musikalske impulser gjennom bekjentskapet med [[Rikard Nordraak]] som tross lite musikkutdanning allerede hadde funnet sin egen komposisjonsstil. Tidsånden og kontakten med Nordraak bidro til at Grieg begynte å arbeide med å kombinere folkemusikalske trekk med kunstmusikalske teknikker.

I 1864 grunnla Grieg sammen med blant annet Horneman musikkselskapet «Euterpe», som hadde til formål å fremme ny nordisk musikk. Grieg skrev nå de fire humoresker, op. 6, som var hans første utgitte komposisjon inspirert av norsk slåttemusikk. Med dette verket begynte Grieg sin vei som stilfornyer i nordisk musikkliv.

=== Omflakkende år ===
I oktober 1866 reiste han til [[Oslo|Christiania]] hvor han fikk et toårs engasjement som leder av  [[Det Philharmoniske Selskab]]. Til tross for motstand fra familiene giftet han seg i 1867 med sin kusine [[Nina Grieg|Nina Hagerup]]. Deres eneste barn, datteren Alexandra, født 1868, døde 13 måneder gammel. Årene 1869/70 oppholdt han seg i [[Roma]], gjennom støtte fra norske staten etter anbefaling fra [[Franz Liszt]]. Her traff han blant mange andre kunstnere også [[Andreas Munch]], [[Henrik Ibsen]], den danske komponisten Niels Ravnkilde<ref>{{Språkikon|dk}}[http://www.kb.dk/da/nb/tema/fokus/ravnk.html Om Niels Ravnkilde] {{Wayback|url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/fokus/ravnk.html |date=20100114125957 }}, besøkt 2/6-2010</ref> og Giovanni Sgambati<ref>{{Språkikon|en}}[http://www.classicalarchives.com/composer/3332.html#tvf=tracks&tv=about Om Giovanni Sgambati], besøkt 2/6-2010</ref>, vidunderbarn på klaver og senere komponist. I Roma ble han personlig kjent med [[Franz Liszt]] som uttalte seg rosende om Griegs musikk. Liszt spilte hans nye a-moll konsert a [[prima vista]] for publikum og gav lovord om stykket.

[[Fil:Edvard_en_Nina_Grieg_1899.jpg|thumb|Edvard og Nina Grieg]]
1871/72 var Grieg med på å skaffe hovedstaden en fast orkesterinstitusjon, Musikforeningen. Den representerte et forstadium til det som senere skulle bli [[Oslo-Filharmonien]]. Grieg var inne i en produktiv periode preget av samarbeid med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han skrev blant annet scenemusikk til sagadramaet ''Sigurd Jorsalfar'' og utformet den store sagamonologen ''Bergliot'' som melodrama. Verkene ble senere publisert som opp. 22 og 42.

Fra 1874 levde Grieg som fri kunstner på Stortingets kunstnerlønn. Samarbeidet med Bjørnson om den planlagte nasjonaloperaen ''Olav Trygvason'', op. 50, skar seg; dels fordi Bjørnson mistet interessen og tross mange henvendelser fra Grieg sluttet å sende mer tekstmateriale. Da Ibsen henvendte seg til Grieg for å få ham til å skrive scenemusikk til en framføring av ''Peer Gynt'', slo Grieg til, selv om han omtalte stykket «som det mest umusikalske av alle sujetter»,<ref>Brev til Bjørnson i oktober 1874</ref> sannsynligvis fordi betalingen på 200 [[Speciedaler]] fristet. Rundt århundreskiftet var ''Peer Gynt'' med Griegs musikk blitt en enestående suksess på verdensbasis. I Tyskland skal stykket ha blitt oppført over 5&nbsp;000 ganger før [[første verdenskrig]],<ref>[[#Dahl2007|Erling Dahl jr.]] s. 80</ref> selv om anmeldelsen etter premieren i Berlin var lunken.<ref>''Berliner Tageblatt'' 20.11.1903, sitert i [[Klaus Henning Oelmann|Oelmann, Klaus Henning]] (1993): Edvard Grieg – Versuch einer Orientierung. Egelsbach Köln New York: Hänsel-Hohenhausen, ISBN 3 89349 485 5, s. 300</ref>

Høsten 1875 døde foreldrene med bare tre ukers mellomrom, et slag som Grieg bearbeidet kompositorisk i g-moll-balladen, op. 24, hans mest omfattende pianokomposisjon. Noen år tidligere hadde Edvard og Nina mistet sitt eneste barn, Alexandra. Hun døde av hjernebetennelse (encefalitt), bare ett år gammel.

Forholdet mellom ektefellene var tidvis ikke det beste. Grieg ønsket å komme seg vekk fra det hektiske konsertlivet, også for å få anledning til å komponere mer. Han valgte å tilbringe sommeren på den avsidesliggende gården Øvre Børve i [[Ullensvang]], noe Nina som var vokst opp i en storby, ikke var særlig fornøyd med. I vinterhalvåret begynte også Edvard å mistrives på gården, og begge flyttet ned til [[Lofthus (Ullensvang)|Lofthus]] der Edvard fikk oppført en komponisthytte som folkevittigheten gav navnet «Komposten». Det var her han begynte på strykekvartetten i g-moll, op. 27, og ''Album for mannssang'', op. 30. Men han kjente seg snart isolert i [[Hardanger]], og den rastløse Grieg reiste ut på ny.

De neste årene foretok kunstnerparet en rekke konsertreiser gjennom hele Europa. Fra 1880 til 1882 var han dirigent for [[Bergen filharmoniske orkester|Musikkselskabet Harmonien]] i Bergen. Arbeidet slet på helsen, og etter et kuropphold i [[Karlsbad]] tilbrakte de igjen en sommer i Lofthus. Her tok han fatt på arbeidet med [[Cellosonate (Grieg)|cellosonaten i a-moll, op. 36]], som han tilegnet broren John.<ref>{{Språkikon|de}}[http://www.coli.uni-saarland.de/~zey/Sonate36.html Grieg, Harmonien og cellosonaten] {{Wayback|url=http://www.coli.uni-saarland.de/~zey/Sonate36.html |date=20120120170539 }} besøkt 19/5-2010</ref>

Tidlig på 1880-tallet kom Grieg i en midtlivskrise. Komponeringen gikk trått, og han følte at han var i ferd med å stagnere kunstnerisk. Cellosonaten var for eksempel preget av at han tråkket i gamle spor, og et forsøk på å skrive en ny klaverkonsert, denne gang i h-moll, måtte oppgis. Forholdet til Nina skrantet igjen, og i 1883 reiste Edvard sin vei for å oppsøke den unge malerinnen [[Leis Schjelderup]] som han var blitt kjent med i Hardanger. Hun bodde i Paris, men dit kom han ikke. På reisen gjennom Nederland og Tyskland holdt han en rekke konserter, og underveis klarte vennen Frants Beyer å få til forsoning mellom Edvard og Nina. Tilbake i Lofthus skrev Grieg Holberg-suiten.

I 1881 fikk han nei til å fremføre [[Rekviem (Mozart)|Mozarts rekviem]] i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] fordi kirken skulle brukes til gudstjenester, ikke til konserter, og dessuten var Mozarts rekviem katolsk musikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kampen om kyrkjerommet|avis=Dag og tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. august 2016|side=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Troldhaugen in Bergen.jpg|thumb|[[Edvard Grieg Museum Troldhaugen|Troldhaugen]]{{Byline|Andreas Sandberg}}]]

=== Troldhaugen til og fra ===

Griegs ønsket nå et fast punkt i tilværelsen, og i 1884 kjøpte han tomt på [[Hop (Bergen)|Hop]] syd for Bergen. Her fikk han reist [[Edvard Grieg Museum Troldhaugen|Troldhaugen]]. Men Grieg var fremdeles rastløs, og det varte ikke så lenge før han begynte å lengte etter større forhold igjen. Dessuten hadde byggingen kostet penger, og økonomien var ikke den aller beste. En lang og vellykket konsertturne høsten 1885 gjenopprettet økonomien. Høsten 1887 bar det ut igjen, og i Leipzig møtte Grieg [[Johannes Brahms|Brahms]] og [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjajkovskij]] som begge snakket varmt om hans musikk.

De neste årene var Edvard og Nina Grieg på mange og lange konsertreiser og feiret store suksesser. Men det gikk ut over helsen. Grieg oppsøkte stadig kurbad og nye leger i et forgjeves håp om å bli bedre. Reisene derimot tok ikke slutt.

I 1904 mottok han storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Han var også æresdoktor i [[University of Oxford|Oxford]] og [[University of Cambridge|Cambridge]].

=== Siste sykdom og død ===
[[Fil:Edvard Grieg Tomb.jpg|thumb|left|Griegs grav ved Troldhaugen{{Byline|Daniel Milner}}]]

Fra 1903 fikk han stadig større luftveisproblemer, og utover våren 1907 forverret helsen seg betraktelig. Etter en uvanlig våt sommer på Vestlandet ble tilstanden kritisk. Edvard Grieg døde 4. september på Bergen Kommunale Sykehus. Under obduksjonen ble det diagnostisert et [[lungeemfysem]] som dødsårsak.<ref name="OleDidrik" />

Bisettelsen var storslått, og titusenvis av mennesker dannet sørgeprosesjonen. Edvard Griegs urne er satt inn i en grotte ved Troldhaugen. Da Nina Grieg døde i 1935, ble hun bisatt ved siden av sin ektefelle.