Redigerer
Eduard Profittlich
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== ===Bakgrunn=== Eduard Profittlich var den åttende av ti barn til bøndene Markus Profittlich (1846-1920) og hans hustru Dorothea født Seiwert (1850-1913). Etter barneskole i [[Grafschaft|Leimersdorf]] i 1904 ble han forberedt av en lokal sogneprest til videre utdannelse i Ahrweiler. I 1909 flyttet han til skolen i [[Linz am Rhein]], og fikk sin [[Matura]] i 1912, hvorpå han begynte på presteseminaret i [[Trier]]. Der fullførte han ikke. Hans foreldre ønsket seg at han skulle bli sekularprest for å kunne komme dem til assistanse i nødssituasjoner, men den 11. april 1913 trådte han istedet inn i [[jesuittordenen]]<ref name="nd">{{Kilde www |url=https://biographies.library.nd.edu/catalog/biography-1850 |tittel="Biography of Servant of God, Bishop Edward Profittlich, SJ", Book of Remembrance, University of Notre Dame |besøksdato=2022-02-13 |arkiv-dato=2022-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221201210502/https://biographies.library.nd.edu/catalog/biography-1850 |url-status=yes }}</ref> i [['s-Heerenberg]] i [[Nederland]], der de tyske jesuitter hadde etablert seg etter at de var blitt utvist fra Tyskland under [[Otto von Bismarck|Bismarck]]s ''[[Kulturkampf]]''. Hans eldre bror (1878-1915) døde som misjonær i [[Brasil]]. Eduard Profittlich ville også bli prest, og i september 1914 fortsatte han sine studier i skolastikatet i [[Valkenburg aan de Geul]] i Nederland. Under [[første verdenskrig]] var han ved hærens sanitet og kirurgisk sykepleieassistent ved et hospital i [[Vuizven]] i [[Frankrike]] fra 1915 til 1918.<ref name="nd" /> Den 4. januar 1916 mottok Profittlich [[tonsur]] og ordinasjon til subdiakon i [[katedralen i Trier]] av [[Heinrich Döring (biskop)|Heinrich Döring]], S.J., (1859-1951), biskop av [[Poona]] i Britisk India. Etter krigen gjenopptok Profittlich sine filosofiske og teologiske studier i [[Maastricht]], og han ble diakonviet i Valkenburg den 26. mars 1922 av erkebiskopen av [[Köln erkebispedømme]], kardinal [[Karl Joseph Schulte]] (1871-1941). === Prest=== Han ble presteviet den 27. august 1922 av biskop [[Laurentius Josephus Antonius Hubertus Schrijnen]] av [[Roermond]]. Profittlich begynte ved [[Det pavelige orientalske institutt]] i [[Roma]], grunnlagt i 1917 av [[pave Benedikt XV]], med intensjon å forberedes for hemmelig prestevirke i det kommunistiske [[Russland]]. I 1923 tok han doktorgrad i filosofi, og i 1924 også i teologi ved [[Det jagielloniske universitet]] i [[Kraków]].<ref>{{Cite web|url=http://www.catholicmartyrs.org/index.php?mod=pages&page=profitliharticle|title=catholicmartyrs - еп. Эдуард Профитлих, SJ|website=www.catholicmartyrs.org|access-date=27. april 2020}}</ref> Fra september 1924 til juni 1925 har han folkemisjonær i [[Czechowice-Dziedzice]] i [[Polen]], og fra august 1925 til mars 1928 i [[Oppeln]], en tysk by med mange polakker; fra 9. mars 1928 til 1930 var han sogneprest for den polske menighet ''Sankt Ansgar'' i [[Hamburg]], og etter 11. desember 1930 sogneprest i ''St Peter og St Paul'' i [[Tallinn]], utnevnt til dette av den apostoliske administrator for Estland, erkebiskop [[Antonino Zecchini]], S.J., etter at han hadde avlagt sine evige løfter den 2. februar 1930. === Apostolisk administrator av Estland === Pater Profittlich ble utnevnt av [[pave Pius XI]] til apostolisk administrator av Estland den 11. mai 1931.<ref name=va>[https://www.vaticannews.va/en/church/news/2019-08/estonia-eduard-profittlich-cause-canonization-marge-marie-paas.html Watkins, Devin. "Catholics in Estonia pushing for canonization of Abp. Profittlich", Vatican News, 14. august 2019]</ref> At valget falt på ham, skyldtes hans gode polskkunnskaper. Katolisismen hadde vært forbudt i Estland fra 1561 til 1719. Den hadde etter det ikke vokst seg særlig stor,<ref name=va/> katolikkene var fattige og bodde spredt. De fleste var polakker. Som administrator utviklet han raskt en pastoralplan. Hans prekener var populære, og tiltrakk seg folk fra andre trosretninger. I de neste ti årene spilte han en ledende rolle i oppbygningen av den katolske kirke i Estland. Uten hans bidrag ville den katolske kirke neppe ha motstått okkupasjonsårene, mente mange år senere den estiske utenriksminister.<ref name=emfa>[https://vm.ee/en/diplomatic-relations-between-estonia-and-holy-see "Diplomatic relations between Estonia and The Holy See", Estonian Ministry of Foreign Affairs]</ref> Han startet publikasjonen av landets første kirkelige ukemagasin, ''Kiriku Elu'',<ref>[https://news.err.ee/1117613/vatican-may-approve-first-catholic-saint-from-estonia "Vatican may approve first Catholic saint from Estonia:, ERR, 28. juli 2020]</ref> som ble lest særlig av den estiske intelligentsia''. «Han var velkjent blant estiske intellektuelle, var publisist, interagerte med den politiske elite, og var en av det uavhengige Estlands autoriteter»''<ref name=emfa/> Antallet kirkemedlemmer vokste, og det ble opprettet nye menigheter i [[Narva]], [[Pärnu]], [[Rakvere]], [[Petsjory|Petseri]], [[Valga (Estland)|Valga]] og [[Kiviõli]]. I 1935 søkte han om, og ble innvilget, estisk statsborgerskap.<ref>[Komarov A., Tokareva E. Catholic Church and the formation of national identity in Estonia in the interwar period (according to documents of Vatican archives) // State, religion, Church in Russia and abroad. 2014. - No. 4 (32). - s. 151 - 152]</ref> ===Erkebiskop=== Etter undertegnelsen av traktaten mellom [[Den hellige stol]] (Vatikanet) og Estland i 1935, hvor den juridiske status til den apostoliske administrasjonen i Estland ble bekreftet, ble han 27. november 1936 utnevnt av [[pave Pius VI]] til titulærerkebiskop av ''Hadrianopolis in Haemimonto'', og 27. desember 1936 ordinert til erkebiskop ved sognekirken St Peter og St Paul i Tallinn.<ref name=Watkins>[https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2018-09/apostolic-journey-estonia-eduard-profittlich-paas.html Watkins, Devin. "Estonians look to martyred bishop ahead of Pope’s arrival", Vatican News, 19. september 2018]</ref> Han ble bispeviet av erkebiskop [[Antonino Arata]]; medkonsekrerende var [[Jāzeps Rancāns]], [[hjelpebiskop]] i [[Riga]] og titulærbiskop av ''Marcopolis'', og [[Willem Petrus Bartholomaeus Cobben]], titulærbiskop av ''Amathus in Palaestina'' og apostolisk vikar i Finland. Edvard Profittlich var den første katolske biskop i Estland siden overførselen av estiske territorier til Sverige på 1600-tallet. Profittlich var en anerkjent predikant og biskop. Han begynte å ta for seg behovet av litteratur på estisk om religiøse emner. Han forsøkte å endre den katolske kirkes image fra å være «en polsk kirke» slik at den ble oppfattet som mer åpen og nærere for estlenderne. Etter den sovjetiske okkupasjon av Estland i juni 1940, måtte Profittlich bestemme seg for om han skulle forlate, eller forbli i, landet. Han skrev til [[pave Pius XII]] for veiledning. Paven rådet ham til å gjøre det han følte. ''i nomine Domini''. Han bestemte seg for å bli.<ref name=Watkins/> Han dro til den tyske dsplomatiske representasjon i Tallinn tre ganger for å få utreisevisum for visse katolske prester, femten søstre og [[baltertyskere]] for å kunne reise til Tyskland. Kirkens situasjon hadde imidlertid forverret seg, med prest og troende forfulgt av kommunistene. Han beskrev hele situasjonen i et brev til paven. På det tidspunktet insisterte den tyske representasjon i Tallinn på at han skulle ta tysk statsborgerskap igjen og si fra seg sitt estiske statsborgerskap, men han nektet. I et brev til slektninger og bekjente han den 8. februar 1941 skrev han at gjeterens plass er hos flokken hvor han deler dens gleder og lidelser. Han skrev at det var en stor glede å oppleve Guds nærvær som vi har gitt alt til og at han er klar til å gi Gud sitt liv for alle: ''«Mitt liv – og om nødvendig min død – er liv og død for Kristus.''»<ref>[https://www.katoliku.ee/index.php/en/catholic-estonia/eduard-profittlich-sj-contact/251-servant-of-god-archbishop-eduard-profittlich-s-j-1890-1942 "Servant of God Archbishop Eduard Profittlich, S.J.1890—1942", Apostellik Administratuur, Rooma – Katoliku Kirik Eestis, 17. februar 2020]</ref> Mwns paven den 12. mars 1941 skrev nok et brev til Eduard Profittlich for å styrke og oppmuntre ham, utviklet forfølgelsene i Estland seg til terrorkampanje, og etterhvert ble mer enn 60.000 mennesker arrestert, deportert, torturert og myrdet. Den 27. juni 1941, noen dager etter [[Det tredje rikes angrep på Sovjetunionen]], ble erkebiskop Profittlich arrestert av åtte [[NKVD]]-agenter og overført til fengsel i Kirov i Sovjetrussland, for anti-sovjetisk agitasjon og bistand til katolske kirkelige i utlandet. Han ble gjentatte ganger avhørt og 14. oktober 1941 ble det utarbeidet en tiltale i Kirov, der han ble anklaget for å ha utført anti-sovjetisk agitasjon ved å bruke massenes religiøse følelser for å oppfordre til hat mot Sovjetunionen og kommunistpartiet.<ref>[https://cruxnow.com/church-in-europe/2019/11/estonian-bishop-doesnt-have-a-recipe-against-secularization/ San Martín, Inés. "Estonian bishop doesn’t have ‘a recipe against secularization’", ''Crux'', 15. november 2019]</ref> I tillegg ble han anklaget for spionasje til fordel for Det tredje rike, som ble ansett bevist ved hans besøk til den tyske representasjon i [[Tallinn]]. Etter de neste avhørene, den 17. oktober, ble han konfrontert med ytterligere bevis på anti-sovjetiske samtaler med sin medfange. Han fastholdt alltid sin uskyld. Rettssaken startet 25. oktober 1941, og han ble funnet skyldig. Hans anke til Høyesterett i Sovjetunionen ble avvist. Han ble dømt til fem års fengsel og arbeid i arbeidsleir i Kirov, men 21. november samme år ble han dømt til døden ved skyting, for anti-sovjetiske aktiviteter og spionasje for Tyskland. Den 22. februar 1942 døde han av utslitt og svekket i Kirovfengselet før dommen ble fullbyrdet.<ref name=va/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon