Redigerer Eduard Buchner (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Buchner ble født i München som sønn av en lege og professor i [[rettsmedisin]]. Også hans bror [[Hans Buchner]] ble lege. 

===Karriere===
Buchner ble [[professor]] i kjemi ved landbrukshøgskolen i [[Berlin]] i 1898. Han publiserte en rekke arbeider innen ren [[organisk kjemi]] og [[Zymologi|gjæringskjemi]], men ble mest kjent for sine publiserte studier av alkoholholdige gjæringer i 1897. Han klarte der å bevise at det ikke er avhengig av gjærsoppens livsprosesser, som tidligere antatt, men er forårsaket av et [[enzym]] produsert av denne soppen som Buchner benevnte ''zymas''. Det er mulig å fremstille en fullstendig cellefri saft fra [[gjær]], med det formål å fremkalle kraftig alkoholgjæring, gjennom knusing og pressing under høyt trykk.

Buchner utførte flere viktige gjæringskjemiske arbeider sammen med sin fremstående medarbeider [[Jakob Meisenheimer]], som senere ble professor i [[Greifswald]]. For disse arbeider og hovedsakelig for oppdagelsen av den cellefrie gjæringen ble Buchner i 1907 belønnet med [[Nobelprisen i kjemi]]. Etter dette ble han kalt til professor 1909 i [[Breslau]] og i 1911 til [[Würzburg]].{{tr}} 

Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] ble han innkalt som kaptein, og i september 1915 forfemmet til major ved en transportenhet.{{tr}} Idet universitetsmiljøet i  Würzburg i tiltagende grad miostet sinwe folk, klaget fakuletet i Würzburg til julen 1915 til Krigsministeriet og bad om at Buchner ble dimittert, «slik at ordnede forhold igjen kan inntre ved det kjemiske institutt».{{tr}} Slik ble han dimmitert fra krigstjeneste i mars 1916.

Etter at USA gikk inn i krigen meldte Buchner seg i april 1917 til tjeneste igjen som nasjonalbevisst frivillig, og fikk kommando over en bayersk ammunionskolonne.{{tr}} Han ble alvorlig såret den 11. august 1917 ved [[Focșani]] i Romania, og døde to dager etter i feltlasarettet. Han ble begravet på soldatgravlunden ved Focșani.