Redigerer Edmund av Langley (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn og tidlige år===
Etter at hans gudfar, [[John de Warenne, 7. jarl av Surrey|jarlen av Surrey]], døde, fikk Edmund jarlens landeiendommer nord for elven [[Trent (England)|Trent]], det meste av disse lå i [[Yorkshire]]. I 1359 var han med sin far kong [[Edvard III av England|Edvard III]] på en mislykket militær ekspedisjon til Frankrike. Han ble gjort til ridder av [[hosebåndsordenen]] i 1361.

I [[1362]], i en alder av 23 år, ble han utnevnt til [[jarl av Cambridge]] av sin far, og i [[1384]] ble han den første [[hertug av York]].

Edmund var med på en rekke hærtog til Frankrike rundt 1370-årene. I 1369 tok han med seg 400 soldater og 400 bueskyttere for å tjenestegjøre med [[John Hastings, 2. jarl av Pembroke]] på tokt i [[Bretagne]] og [[Angoulême]]. Det påfølgende året sluttet han seg igjen til Pembroke på et hærtog for å unnsette borgen [[Belle Perche]], og var deretter med sin eldste bror [[Edward, den svarte prinsen]], på et tokt som endte med beleiring og plyndring av [[Limoges]]. I 1375 seilte han med [[Edmund Mortimer, 3. jarl av March|jarlen av March]] for å avlaste [[Brest (Frankrike)|Brest]], men etter tidlige fremganger sluttet det med en våpenhvile.

I 1381 førte Edmund en avbrutt ekspedisjon for å slutte seg til [[Portugal|portugisernes]] planlagte angrep mot [[Kongedømmet Castilla|den kastiljanske krone]] som del av [[de fernandinske kriger]], men etter måneders ubesluttsomhet ble det erklært fred igjen mellom Spania og Portugal, og Edmund måtte frakte med seg sine utilfredse styrker hjem.

Hans første kone, Isabella, var datter av [[Peter I av Castilla]]. De hadde to sønner: [[Edward av Norwich, 2. hertug av York]] som falt i [[slaget ved Agincourt]], og [[Richard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge]] som ble henrettet for høyforræderi av [[Henrik V av England|Henrik V]]. De hadde også en datter, Constance, som ble en av dronning [[Anne Neville]]s forfedre. 

Etter Isabellas død i [[1392]] giftet Edmund seg med [[Joan Holland]], som var en fjern slektning; hun var barnebarn av [[Joan av Kent]], som i likhet med Edmund var en etterkommer av [[Edvard I av England|Edvard I]]. De fikk ingen barn sammen. 

Begge ekteskap styrket bånd innenfor familien: Edmunds første kone var søster av [[John av Gaunt]]s kone, mens hans andre kone var søster av Johns svigerdatter.

=== Senere virke ===
Den 6. august 1385 ble Edmund opphøyd til [[hertug av York]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/653687/Edmund-of-Langley-1st-duke-of-York «Edmund of Langley First Duke of York»], ''Encyclopædia Britannica'' </ref>

Mot slutten av sitt liv, i 1399, ble han utpekt til [[Lord Warden of the Marches|Warden av West March]] for en kort periode.<ref>Dodd, Gwylim (2003): [http://books.google.com/?id=7bDbkWMV5TQC&pg=PA123&lpg=PA123&dq=john+holland+warden+march#v=onepage&q=john%20holland%20warden%20march&f=false ''Henry IV: the establishment of the regime, 1399-1406'']. ISBN 9781903153123.</ref>

Han døde samme sted som han ble født, og ble gravlagt i [[tiggermunk]]enes klosterkirke. Hertug- og jarltitlene gikk til hans eldste sønn, [[Edward av Norwich, 2. hertug av York|Edward]].