Redigerer Edith av Wessex (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlige år ===
Edith var datter av Godwin, den mektigste jarlen i England, og nedstammet (muligens) fra broren til den engelske konge [[Alfred den store]]. Hennes mor [[Gyda Torkelsdatter|Gyda]] var av høy dansk ætt, datter av [[Torkel Styrbjørnsson]], sønnedatter av den legendariske [[Sverige|svenske]] [[Styrbjørn Sterke]] og [[Tyra Haraldsdatter]], datter av [[Harald Blåtann]] av Danmark. Hun var således i slekt med både den svenske som det danske kongehuset. Gyda var søster av [[Ulf Torgilsson]], en dansk jarl som var [[Knut den mektige]]s svoger. Ediths egentlige dåpsnavn var Gyda (Gytha), som moren, men ble omdøpt til Ældgythe, en [[angelsaksisk]] variant av Edith,<ref name="etymonline"/> da hun ble gift med Edvard.

Edith hadde to yngre søstre, Gunhild og Ælfgifu, og seks brødre, [[Svein Godwinson|Svein]], [[Harald Godwinson|Harald]], [[Toste Godwinson|Tostig]], [[Gyrth Godwinson|Gyrth]], [[Leofwine Godwinson|Leofwine]] og Wulfnoth. Den nøyaktige fødselsdatoen til Godwins barn er ikke kjent, men Svein var førstefødte og Harald var andre sønn.<ref> Mason, Emma; Shoemaker, Robert Brink (2004): ''The House of Godwine: The History of a Dynasty'', A&C Black, s. 10</ref> Harald var rundt 25 år i 1045, noe som plasserer hans fødselsdato til rundt 1020.<ref> Rex, Peter (2005): ''Harold II: The Doomed Saxon King''. Stroud, UK: Tempus. ISBN 978-0-7394-7185-2, s. 31</ref>

Edith ble oppfostret ved nonneklosteret [[Wilton Abbey]] i [[Wiltshire]], som var et læresenter som tiltrakk seg adelige kvinner fra hele landet. Hun ble en utdannet kvinne som snakket flere språk, ferdigheter hun antakelig lærte ved Wilton. Hun forble tilknyttet stedet, og i senere år fikk ombygget dens kirke.<ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 121-126</ref> Hennes niese, Gunhild av Wessex, datter av Harald, ble senere også utdannet ved Wilton.<ref> Honeycutt, Lois (2003): ''Matilda of Scotland: a Study in Medieval Queenship''. Woodbridge: The Boydell Press. s. 18.</ref>

''Vita Ædwardi Regis'' framhever hennes fromhet. Hun hjalp [[Giso av Wells|Giso]], biskop av Wells, å sikre sitt bispesete, og land og eiendommer til klosteret [[Abingdon Abbey]], men munker ved Evesham hevdet at hun fikk relikvier fra mange klostre fraktet til [[Gloucester]] slik at hun selv kunne velge de beste. Da Gervin, abbed av [[Saint-Riquier]], som besøkte det engelske hoff, avviste hennes velkomstkyss, tok hun det som en fornærmelse. Edvard refset henne, og hun aksepterte avvisningen, og oppfordret deretter engelske kirkemenn om ikke å kysse kvinner, skjønt de hadde ingen innvendinger til skikken.<ref name="ODNB"> Williams (2004): «Edith (d. 1075)», ''ODNB'' </ref>

Edith mistet fire av sine brødre i løpet av meget kort tid. Tostig døde den 25. september 1066 under [[slaget ved Stamford Bridge]]. De tre andre, Harald, Gyrth, og Leofwine, døde alle den 14. oktober 1066 under [[slaget ved Hastings]].

=== Dronning ===
[[Fil:Edward the Confessor Ee.3.59 fol.11v (part2).jpg|thumb|Kroningen av Edith. Illustrasjon fra 1200-tallet.]]
Den mektige jarlen Godwin støttet Edvards krav på den engelske tronen da sistnevnte kom tilbake til England etter sitt eksil i [[Normandie]]. Godwin støttet opprinnelig den [[Danmark|danske]] kongen [[Hardeknut]], men da denne døde i [[1042]] vurderte han å gi sin støtte til den [[Norge|norske]] kongen [[Magnus den gode]], et krav som også ble støttet av [[Emma av Normandie]], mor til Edvard. Godwin ga til slutt sin støtte til Edvard. Ekteskapet mellom Edvard og Godwins datter var derfor en politisk allianse.

Ekteskapet mellom Edith og Edvard ga ingen barn. Senere geistlige skribenter har forsøkt å hevde at dette skyldes at Edvard hadde tatt en ed av å leve i [[sølibat]], eller for at han nektet å ha noe med Edith gjøre grunnet antipati for hennes familie. Ediths far Godwin ble hurtig en leder for opposisjonen når Edvard trakk til seg forbundsfeller fra Normandie. Godwin bekjempet den økende normanniske innflytelsen i England og det toppet seg i en maktkamp mellom jarl og konge. Moderne historikere har avvist teorien om sølibat, og i henhold til Edvards biograf, Frank Barlow, «teorien at Edvards barnløshet hadde sin årsak i bevist fravær fra seksuelle forhold mangler autoritet, troverdighet, og diagnostisk verdi.»<ref> Barlow, Frank (1997): ''Edward the Confessor'', Yale University Press: London, s. 82.</ref>

Ved å alliere seg med andre jarler klarte Edvard å få Godwin og sønnene hans landsforvist fra riket i [[1051]]. Edith ble sendt til et nonnekloster, antagelig ettersom hun var barnløs og Edvard håpet å bli skilt fra henne.<ref name="ODNB"/><ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 133–138</ref> Ni måneder senere kom Godwin tilbake med en flåte, seilte opp elven [[Thamsen]] til [[London]] og tvang kong Edvard til å akseptere at han ble gjeninnsatt med tidligere rettigheter, blant annet sitt store jarledømme i [[Wessex]]. Hustruen Edith fikk da komme tilbake fra nonneklosteret i [[1052]] og innta sin posisjon som dronning av England på nytt. Godwin jarl døde i [[1053]]. I senere år ble hun en av Edvards innerste gruppe av rådgivere.<ref> Barlow, Frank (1997): ''Edward the Confessor'', s. 167.</ref> I ''Vita Edwardi'', i henhold til Barlow, «skjønt hun er alltid plassert beskjedent bak tronen, har ikke forfatteren minimalisert hennes makt eller fullstendig skjult hennes vilje. Når som helst vi får et glimt av henne andre steder ser vi en fast bestemt kvinne, forstyrrende, hard, antagelig med dårlig humør.»<ref> Barlow, Frank (1997): ''Edward the Confessor'', s. 189-190.</ref>

Som kongens hustru var hun ansvarlig for hans kongelige representasjon. Hun bestilte arbeider for hans personlige pryd og ornament, og hadde minst en gullsmed blant sine tjenere. Da han døde viste ''[[Domesday Book]]'' at hun var den rikeste kvinnen i England, og med den fjerde rikeste enkeltpersonen etter kongen, erkebiskop [[Stigand av Canterbury]], og hennes bror Harald som etterfulgte den barnløse Edvard som konge. Hun holdt eiendommer som var verdsatt til mellom 1570 og 2000 pund i året.<ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 126–128</ref>

Av sin brødre sto Edith nær Tostig, og i 1055 sikret hun og Harald hans utnevnelse som [[jarl av Northumbria]]. Hans styre var upopulært, og i 1064 ble Edith anklaget i hoffet for å ha stått bak mordet på Gospatrick, en adelsmann fra Northumbria, i Tostigs interesse. I 1065 var Tostig antagelig på jakt sammen med kong Edvard da folket i Northumbria gjorde opprør mot ham og de valgte [[Morcar av Northumbria|Morcar]] som jarl. Han var i tillegg Tostigs svoger. Tostig anklaget sin bror Harald for å ha konspirert med opprørerne, en anklage Harald renset fra med en offentlig ed. Edvard krevde at opprørerne ble slått ned, men til hans og Ediths raseri, nektet Harald og de engelske stormennene å gjennomføre ordren. Morcar ble bekreftet som jarl og Tostig ble tvunget i eksil.<ref name="ODNB"/><ref> Aird, William M. (2004): [http://www.oxforddnb.com/index/27/101027571/ «Tostig»] {{Wayback|url=http://www.oxforddnb.com/index/27/101027571/ |date=20121102204240 }}, ''Oxford Online Dictionary of National Biography''.<small>Betalingsmur</small></ref><ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 135</ref>

I 1057 ønsket Edvard og Edith velkommen til hoffet [[Edvard den landflyktige]] fra Ungarn, den overlevende barnebarnet til kong [[Æthelred II av England|Æthelred]] og sønn av kong [[Edmund Jernside]]. Han kom sammen med sin hustru Agatha, datteren [[Margaret av Skottland|Margaret]] og [[Edgar Ætheling]]. Edith adopterte Edgar som sin sønn og plasserte Margaret ved Wilton for å få den samme utdannelsen som hun selv hadde mottatt. Hun underviste også selv Margaret om mange ting, blant annet det å være dronning, noe hun tok til seg da hun ble gift med [[Malcolm III av Skottland|Malcolm]], konge av Skottland.<ref> Abernethy, Susan (5. juni 2012): [https://thefreelancehistorywriter.com/2012/06/05/edith-of-wessex-queen-of-england/ «Edith of Wessex, Queen of England»], ''The Freelance History Writer''</ref>

=== Senere liv og død ===
Ved Edvards død den 4. januar 1066 ble han etterfulgt av Ediths bror Harald Godwinson. I slaget ved Stamford Bridge den 25. september 1066, og det påfølgende slaget ved Hastings den 14. oktober 1066 mistet Edith fire av hennes gjenværende brødre; Tostig, Harold, Gyrth og Leofwine. Den gjenværende broren Wulfnoth, som hadde blitt gitt som politisk gissel til Edvard i 1051, ble kort tid etter fange av [[Vilhelm Erobreren]] og siden holdt i forvaring i Normandie. Ediths mor dro antagelig utenlands og til sine slektninger i Danmark etter 1066, og Edith var derfor det eneste medlemmet fra Godwinfamilien som overlevde [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]]. Sønnene til Harald flyktet til Irland. Vilhelm sendte folk til Winchester som krevde tributt fra henne, noe hun gjorde og fikk således beholde sin eiendommer. Hennes posisjon som den foregående dronning beskyttet henne og hun var den eneste blant den førnormanniske adelen som ikke ble utradert eller fikk dårligere under styret til Vilhelm.<ref> [http://www.englishmonarchs.co.uk/saxon_32.html «Edith of Wessex»], ''English Monarchs''</ref>

Edith fikk bestilt et verk som nærmest helgenerklærte hennes avdøde mann Edvard: ''[[Vita Ædwardi Regis]]'' (''Livet til kong Edvard''). Verket har gitt viktig informasjon om tiden før og under kong Edvards regjering. Det er i henhold til dette verket at Edvard fikk sitt tilnavn «Bekjenneren» ved at han trakk seg tilbake til en verden hvor bønn til Gud rådde og for å drive veldedighetsarbeid. Ettersom Edvard hadde vært en ivrig jeger og soldat kan man anta at hans påståtte fromhet var kun et inntrykk som det passet kirken og hans hustru å kultivere.

[[Bayeux-teppet]] har tradisjonelt blitt tillagt Vilhelm Erobreren og hans hustru som [[Matilda av Flandern|Mathilda]] som beskyttere og oppdragsgivere, eller biskop [[Odo av Bayeux]], Vilhelms halvbror. Kunsthistorikeren [[Carola Hicks]] har i 2006 kommet opp med hypotesen at derimot Edith av Wessex var beskytter og oppdragsgiver av teppet for å sikre seg en posisjon i det nye hoffet til kong Vilhelm. Denne interessante hypotesen er dog ikke blitt bevist eller har fått gjennomgående aksept.<ref>[http://www.bbc.co.uk/radio4/womanshour/04/2006_21_mon.shtml «New Contender for The Bayeux Tapestry?»], BBC 22. mai 2006</ref><ref> Hicks, Carola (2006): ''The Bayeux Tapestry: The Life of a Masterpiece'', Chatto & Windus, ISBN 0-7011-7463-3</ref>

Etter Edvards død leste Edith om livene til engelske helgener, og ga informasjon om den hellige [[Kenelm av Mercia]]<ref> [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/kenelm «Den hellige Kenelm av Mercia ( - 812 (821?))»], ''Katolsk.no''</ref> til hans hagiograf [[Goscelin av Saint-Bertin]].<ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 125</ref>

Edith døde ved Winchester den 18. desember 1075.<ref name="ODNB"/> [[Matthew Paris]] har nedtegnet en tradisjon om at hennes død førte til opphør for en sykdom som hadde lenge vært plaget av.<ref name="Stafford_278-279"> Stafford (1997): Queen Emma and Queen Edith, s. 278–279.</ref> Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann i [[Westminster Abbey]] og hennes begravelse ble arrangert av Vilhelm Erobreren.<ref name="Stafford_278-279"/> Den nordlige forfatteren av ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', D-manuskriptet, har rapportert:

{{sitat|Fru Edith døde sju netter før juleaften i Winchester. Hun var kong Edvards hustru, og kongen hadde brakt henne til Westminster med stor ære og lagt henne nær kong Edvard, hennes herre.<ref name="Stafford_278-279"/>}}