Redigerer Edgar av England (avsnitt)

== Kirke- og klosterreformer ==
Edgar ble utropt som konge nord for [[Thames]] i en sammenkomst av adelsmenn fra Mercia i [[958]], men offisielt ble han først konge da Edwy døde i oktober [[959]]. Umiddelbart etter tilkalte Edgar [[Dunstan]] (senere kanonisert som Sankt Dunstan) fra hans eksil og  utnevnte ham deretter til biskop av [[Worcester (England)|Worcester]], så av [[London]] og til slutt til [[Erkebispedømmet Canterbury|erkebiskop av Canterbury]].<ref>[https://snl.no/St._Dunstan St. Dunstan]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 5. februar 2017.</ref>

Anklagen om at Dunstan til å begynne med nektet å krone Edgar fordi han mislikte hans levevis er en taktfull referanse til de populære fortellinger om Edgars elskerinne [[Wulfthryth]], ei nonne ved [[Wilton]] som fødte ham datteren [[Eadgyth]] i [[961]]. Dunstan fungerte allikevel som Edgars rådgiver gjennom hele hans tid på tronen.

Edgars regime var fredelig, og det er sannsynligvis riktig å hevde at det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongedømmet var på høyden av sin makt og utvikling under ham. Selv om tidligere konger hadde bidratt til å legge grunnmuren til «England», var det kong Edgar som konsoliderte det. På slutten av Edgars regime var det små muligheter for at det skulle splittes opp i mindre deler slik som under [[Edwy av England|Edwy]].

Klosterreformen som endret Englands udisiplinerte klostersamfunn til samfunn som fulgte [[Benedikts regel]] var på sitt sterkeste under Dunstan, [[Aethelwold]] og [[Oswald]]. Imidlertid blir både omfanget og viktigheten av klosterbevegelsen fortsatt debattert blant forskerne.