Redigerer Edgar Julius Jung (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jung vokste opp i et borgerlig hjem. Hans far [[Wilhelm Jakob Jung]] var først folkeskolelærer og deretter studieprofessor ved et [[lyceum]] for jenter.<ref>Kurt Baumann: Pfälzer Lebensbilder, Erster Band, 1964, S. 320 ff.</ref> Edgar gikk på folkeskolen i Ludwigshafen, og deretter i samme by på [[Theodor-Heuss-Gymnasium (Ludwigshafen)|et humanistisk gymnasium]] og tok [[abitur]] i 1913. I 1913 begynte han på studier i [[rettsvitenskap]] ved [[universitetet i Lausanne]].

Da første verdenskrig brøt ut meldte Jung seg frivillig til 3. Königlich Bayerisches Chevaulegers-Regiment Herzog Karl Theodor, og oppnådde graden [[løytnant]]. Han deltok blant annet i [[slaget ved Verdun]]. Han gikk han over til feltartilleriet, ble løytnant i reserven, og så i 1918 kampflyver ved [[Thionville|Diedenhofen]].

Etter krigen ble han medlem av [[frikorps]]et [[Franz Ritter von Epp|Epp]] og var med på å slå ned [[den bayerske sovjetrepublikk|Münchner Räterepublik]] våren 1919.

=== Sivil karriere ===
Etter krigen fortsatte han sine juridiske studier i [[Heidelberg]] og [[Würzburg]], og etter statseksamen ble han i 1920 promovert til [[Doctor juris|dr.jur.]] i Würzburg i 1920. I 1922 avla han assessoreksamen og ble så advokat i [[Zweibrücken]] i [[Albert Zapf]]' kanselli.<ref>Vom Scheitern der Demokratie, Die Pfalz am Ende der Weimarer Republik, Gerhard Nestler, u.a., S. 346</ref> I desember samme år giftet han seg.

I 1925 åpnet han en advokatpraksis i [[München]] og dempet sin politiske aktivisme noe.{{tr}}

Som [[Carl Schmitt]] mente Jung, etter at han ble vitne til den ustabile Weimarrepublikken, at den liberale [[parlamentarismen]] kom til å bryte sammen og bli erstattet med et kommunistisk eller fascistisk/nazistisk regime.{{tr}} I 1923 hadde Tyskland allerede opplevet flere kuppforsøk, et kommunistisk i Bayern (den [[bayerske sovjetrepublikk]]en) og i Berlin, og et nazistisk ([[ølkjellerkuppet]] i München).

Jung var på 1930-tallet taleskriver for rikskansler [[Franz von Papen]] ([[Det katolske sentrumspartiet]]), men ble drept av nazistene i 1934 under ''[[de lange knivers natt]]''. Han ble arrestert 23. juni, fordi han hadde forfattet rikskanslerens såkalte «[[Marburg-talen|Marburg-tale]]», som tydelig formulerte den konservative kritikken mot nasjonalsosialistene, og særlig tok avstand fra [[Raselære|raselæren]]. Den 30. juni ble han skutt i fengsel i Oranienburg.