Redigerer Eberhard von Mackensen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var den fjerde av generalfeltmarskalk [[August von Mackensen]]s (1849–1945) og hans hustru Dorothea, geb. von Horns (1854–1905) fem barn. En av hans brødre var diplomaten [[Hans Georg von Mackensen]].

=== Militær ===
Han gikk inn i den tyske hæren i 1908 og deltok i [[første verdenskrig]] som [[løytnant]]. Etter å ha blitt såret i [[1915]] ble han overført til tjeneste som [[stabsoffiser]]. Han forble i [[Reichswehr]] i [[mellomkrigstiden]], og i [[1936]] var han blitt utnevnt til [[oberst]].

Under [[andre verdenskrig]] var han blant annet kommandant for den tyske 14. armé blant annet under [[felttoget i Polen i 1939]] og [[slaget om Monte Cassino]]. Han var også i ledelsen av [[Armégruppe Syd]], X Korps, Hærgruppe A, 1. panzer divisjon og 12. Armé. Han ble utnevnt til [[generaloberst]] og blant annet tildelt [[Jernkorsets ridderkors|jernkorsets ridderkors med ekeløv]].

I mars 1944 var Mackensen den første høyere offiser som ble informert av [[Kurt Mälzer]] om et partisanangrep i [[Roma]] mot SS-politiregimentet «Bozen». Mälzer forlagte en øyeblikkelig arrestasjon og summarisk henrettelse av beboerne i ''Via Rasella'', der angrepet var funnet sted. Mackensen anså dette som eksessivt. Saken ble da løftet opp til [[Albert Kesselring]], som drøftet det med feltmarskalk [[Wilhelm Keitel]]. Dette førte til at ordre ble gitt at ti italienere skulle henrettes for hver drept tysker, og følgen av dette ble [[Ardeatinermassakren]]. Hærenheter under Mackensens kommando, medregnet noen medlemmer av Bozen-regimentet selv, ville ikke delta i henrettelsene. Det endte med at oppgaven ble utført av SS' sikkerhertsstyrker i Roma, under kommando av [[Herbert Kappler]].

=== Etter andre verdenskrig ===
Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble Mackensen internert som [[krigsfange]]. I 1947 ble han dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble omgjort til 21 års fengsel, men han ble løslatt allerede i 1952.