Redigerer Eberhard-Karls-Universität Tübingen (avsnitt)

== Historie ==
I [[1477]] grunnla hertug Eberhard universitetet i Tübingen med pavelig tillatelse og kalte 15 professorer til de fire klassiske fakulteter ([[teologi]], [[juss]], [[medisin]] og [[filosofi]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.stadtlexikon-stuttgart.de/article/06d34402-c0ad-49bf-aa57-2460d6b5275a/Herzog_Eberhard_I._im_Bart_von.html|tittel=Herzog Eberhard I. im Bart von Württemberg (1445-1496)|besøksdato=2019-01-31|verk=www.stadtlexikon-stuttgart.de}}</ref>

Det første semesteret ble 308 studenter [[immatrikulering|immatrikulert]] og berømte personligheter fra universitetets tidlige tider var: Johannes Vergenhans (eller Naukler), Johann Heynlin, [[Gabriel Biel]], Konrad Summenhart, Heinrich Bebel, Martin Prenninger kalt Uranius, [[Johannes Reuchlin]], [[Philipp Melanchthon]] og Johannes Stöffler.  

Etter to års byggetid, i [[1480]], sto det eldste nåværende universitetsbygg ferdig, Bursen. Det var et internat for studenter, men hadde også et stort auditorium. I [[1509]] hadde Martin Plantsch og Georg Hartsesser, begge geistlige, opprettet Martinianum. Martinianum var et studentstipend for de mindre velhavende.

I [[1535]] ble [[reformasjonen]] innført på universitetet etter massivt trykk fra fyrstene. Tübingen ble en høyborg for den [[lutherske ortodoksi]]. 
[[Det evangeliske stift]] ble grunnlagt i [[1536]] som et stipendutdannelse for prestestand av hertugen. [[Johannes Kepler]] studerte ved Det evangeliske stift i perioden [[1589]]&ndash;[[1594]]. I perioden [[1790]]&ndash;[[1793]] studerte [[Hölderlin]], [[Hegel]] og [[Friedrich von Schelling]] samtidig i Det evangeliske stift.

Joseph Ratzinger, den senere pave [[Benedikt XVI]], var professor ved universitetet fra [[1966]] til [[1969]].