Redigerer Ebba Astrup (avsnitt)

== Bakgrunn og familie ==
Ebba Astrup vokste opp i et samfunnsengasjert miljø. Foreldrene hadde omgang med fremtredende politikere, forretningsfolk og kulturpersonligheter. Hun var eldste barn av den velhavende forretningsmannen [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]] (1831–1898) og hans svenske kone Augusta Elisabeth, født Lindqvist (1841–1908). Astrup hadde forretninger flere steder i Europa, og familien bodde i [[Barcelona]] da Ebba ble født. Året etter flyttet de til Stockholm, der hun vokste opp. Hun bodde i Norge fra hun var omtrent 25 år, men betraktet hele livet Sverige som sitt fedreland.<ref>Braastad (2008)</ref> 

Hun fikk etter hvert sju søsken.{{efn|Familiens niende barn, Hans, født i 1868, døde samme år, to måneder gammel.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506046|tittel=Slægten Astrup fra Astrupgaard i Nordslesvig gennem fem hundrede Aar|forfatter=Sommer, F. C.|utgivelsessted=|side=97|utgivelsesår=1905}}</ref>}} Alle barna ble oppdratt til gudsfrykt og arbeidsomhet,<ref>Sevåg (1967), s. 245</ref> nøysomhet, sparsomhet og beskjedenhet.<ref>Braastad (2007), s. 349</ref> Da Ebba var nesten 18 år ble hun konfirmert i [[Adolf Fredriks kyrka]], og like etter reiste hun til Lausanne i Sveits, for å lære fransk. Kostskolen hun gikk på drev også humanitær virksomhet, og Ebba ble snart engasjert i denne. Hun fikk blant annet nyttig innføring i stell av barn, noe som skulle bli en viktig del av arbeidet hennes senere i livet.<ref>Kvam (1994), s. 1</ref>

Moren var varmhjertet og sosialt interessert – egenskaper Ebba også hadde,<ref>Ness (1988), s. 97</ref> men hun var spesielt nær knyttet til sin far og korresponderte med ham til hans død. Han var forretningsmann og Venstrepolitiker. Han var kjent som [[mesén|mesen]] for vitenskap og kunst, sosialt engasjert og raus – og ga ofte penger til veldedige formål.<ref>Kvam (1994), s. 5</ref> Han ville at kvinner skulle ha utdanning og et yrke – og han var for kvinnelig stemmerett. Ebba var mer tvilende.<ref>Braastad (2007), s. 349–350</ref> 

Faren hadde i løpet av 30 år som trelasthandler, først i Spania, senere i Sverige, bygget seg opp en millionformue. I 1885 solgte han forretningen, og familien flyttet til Oslo.<ref>Sevåg (1967), s. 5</ref> Den første tiden leide de en leilighet i [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 2.<ref>Sevåg (1967), s. 249</ref> I perioden 1882–1885 fikk faren også bygget en villa, Kviltorp, på Fannestranden ved Molde, der han selv hadde vokst opp. Kviltorp ble familiens sommerresidens.<ref>Sevåg (1967), s. 260</ref>  

=== Drammensveien 78 ===
[[Fil:Vitenskapsakademiet-20080914-1.jpg|miniatyr|Drammensveien 78 i 2008{{byline|Hans A. Rosbach}}]]
I 1885 kjøpte Astrup en eiendom ved Drammensveien. Her tegnet arkitekt [[Herman Backer|Herman Major Backer]] en stor murvilla i tysk [[Historisme|nyrenessanse]] for familien.<ref>Sevåg (1967), s. 250</ref> Huset var på totalt 684 m² og var bygget og utstyrt for å kunne fungere både som hjem for familien og som ramme for stor selskapelighet og «forsoningsmiddager» med politiske motstandere.<ref>Tschudi-Madsen (1969), s. 24</ref><ref>Ness (1988), s. 96</ref> Tidligere riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] omtalte villaen som «et høydepunkt i norsk [[Historisme|nyrenessansearkitektur]]».<ref>Tschudi-Madsen (1969), s. 20</ref> Familien flyttet inn ved årsskiftet 1887/1888. Moren og de tre eldste døtrene trivdes aldri i Oslo. De ville helst tilbake til Sverige. Ebba Astrup skrev i 1893 følgende: «Kristiania er et tilfluktsted for hat, splid og misunnelse».<ref>Braastad (2007), s. 344</ref>  

Augusta Elisabeth Astrup bodde i Drammensveien 78 til sin død i 1908.<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/8076/62|tittel=Kirkebøker: Frogner prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10886/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1898-1921, s. 205|besøksdato=2023-02-06|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> Astrups barn hadde da for lengst flyttet ut. De hadde tanker om å gi Drammensveien 78 til [[Nordmanns-Forbundet]]. Familievennen [[W.C. Brøgger]], som var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], forslo at de heller skulle donere bygningen til vitenskapsakademiet, eller selge den billig, så akademiet kunne få en fast base der. Det var søstrene Ebba og Elisabeth (gift Mowinkel) som skulle ta seg av salget, og de var takknemlige for Brøggers forslag og hjelp. I 1908 ga de vitenskapsakademiet en større pengegave til kjøp av [[Palé|paleet]], som samtidig var lavt taksert.<ref>Braastad (2007), 345</ref> Det var Ebba som organiserte salget.<ref>Braastad (2007), s. 347</ref> Søstrene sikret seg værelser i tårnet, der de kunne bo når de var på besøk i byen. Bygningen er fortsatt (pr. 2023) akademiets eiendom og faste tilholdssted. 

Da Ebba Astrup senere var blitt bestyrer på Rostad barnehjem, fulgte hun opp barna også etter at de var blitt ungdommer og hadde flyttet ut fra barnehjemmet. De Rostad-barna som bodde i Oslo ble invitert til sammenkomster i tårnværelset.<ref>Braastad (2007), s. 360</ref>