Redigerer East London-linjen (avsnitt)

== Historie ==
Seksjonen under [[Themsen]] var opprinnelig en fotgjengertunnel som ble bygget av [[Marc Isambard Brunel]] mellom [[1825]] og [[1843]]. I [[1865]] ble den kjøpt av East London Railway Company og tilpasset til jernbanen. Selskapet verken eide eller kjørte tog, men leide ut skinnegangen til andre. Det var fem forskjellige selskaper som kjørte tog på strekningen, blant annet de som med tiden utviklet seg til [[Metropolitan-linjen]] og [[District-linjen]] i undergrunnsnettet. 

Under konstruksjonen av [[Circle-linjen]] ble det laget en tunnel fra Circle til East London ved [[Aldgate undergrunnsstasjon|Aldgate]]. Denne brukes ikke lenger av tog i trafikk, men den er praktisk når tog skal flyttes mellom East London-linjen og andre deler av det grunne nettet. 

Den første regulære ruten startet i oktober [[1884]]. Ved [[Shoreditch undergrunnsstasjon|Shoreditch]] (linjens nordlige endestasjon frem til [[10. juni]] [[2006]]) var linjen knyttet til det vanlige jernbanenettet, og det gikk tog helt til [[Brighton]] inntil forbindelsen ble kuttet i [[1966]]. Godstog brukte linjen helt til [[1962]]. 

Deler av linjen ble etterhvert kjørt via Hammersmith, en strekning som ble til [[Hammersmith & City-linjen]]. Etterhvert som flere linjer ble opprettet ble East London-linjen mer og mer isolert, og det eneste stedet det var direkte bytte til andre undergrunnslinjer var lenge [[Whitechapel undergrunnsstasjon|Whitechapel]]. 

London Transport tok over linjen i [[1933]], og drev den som en del av [[Metropolitan-linjen]]. På undergrunnskartet hadde den samme lilla farge som Metropolitan, men med en hvit stripe. I [[1980-årene]] fikk den sitt nåværende navn og ble en egen linje; i [[1990-årene]] fikk den også sin egen farge på kartet. 

Da [[Docklands Light Railway]] åpnet fikk linjen en stasjon til, [[Shadwell undergrunnsstasjon|Shadwell]] med mulighet til å bytte tog. Det er riktignok 50 meter mellom dem, og man må gå ut og krysse gaten, men det gjorde linjen mer funksjonell. I [[1999]] ble en ny stasjon, [[Canada Water undergrunnsstasjon|Canada Water]] åpnet for å knytte East London-linjen til den utvidede [[Jubilee-linjen]]. 

Den [[9. juni]] [[2006]] ble den nordlige endestasjonen [[Shoreditch undergrunnsstasjon|Shoreditch]] nedlagt for godt etter 93 år i tjeneste på Londons undergrunnsnettverk. Før [[31. mars]] [[1913]] var stasjonen tilknyttet jernbanenettverket, og betjente linjen fra [[Liverpool Street stasjon|Liverpool Street]]. Stasjonen ble stengt for å frigjøre plass til utbygging av East London-linjen (se under). Hele linjen ble stengt for ombygging den [[22. desember]] [[2007]], og gjenåpnet mellom Dalston Junction og New Cross/New Cross Gate den 27. april 2010.

Som undergrunnslinje var East London den nest korteste på nettverket (etter [[Waterloo & City-linjen]]); det tok kun 15 minutter å kjøre fra en ende til den andre. Den var også den eneste av linjene som ikke gikk inn i sone 1. 

Togmateriellet var av samme type som på Metropolitan-linjen, med fire vogner i hvert tog. Materiellet, som er fra begynnelsen av [[1960-årene]], ble oppgradert i [[1994]] med bedre fjæring, lys, varme og ventilasjon. Fram til [[1985]] kjørte East London-togene med vakt ombord i tillegg til føreren. Det var kun seks togsett som kjører på linjen, ettersom den er så kort.