Redigerer Earth, Wind & Fire (avsnitt)

== Storhetstid ==
Sangeren Maurice White og The Ramsey Lewis Trio slo seg sammen på 1960-tallet, bandet flyttet senere til Los Angeles hvor de tok navnet Earth, Wind & Fire. White valgte gruppenavnet etter elementene (jord, ild og luft) som var sterke i hans [[Dyrekretsen|stjernetegn]] [[Skytten]].

På deres første album ''Earth, Wind and Fire'' og deres andre ''The Need Of Love'', begge utgitt i 1971, bestod Earth, Wind & Fire av 10 medlemmer. Ingen av albumene ble noen stor suksess så White-brødrene skiftet ut alle medlemmene og byttet plateselskap fra [[Warner Bros.]] til [[Columbia Records]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.billboard.com/artist/earth-wind-fire/chart-history/blp/|tittel=Earth, Wind & Fire {{!}} Biography, Music & News|besøksdato=2024-10-14|språk=en-US|verk=Billboard}}</ref>

Deres femte album, ''Open Our Eyes'', inneholdt mindre hits som «Mighty Mighty» og gruppen begynte å bli litt kjent men det var først i musikken fra filmen That's the Way of the World, fra 1975, de virkelig markerte seg. I filmen som fant sted i musikkbransjen spilte de en fiktiv musikkgruppe. Filmen ble ingen suksess. Men albumet ''That's the Way of the World'' med tittelsporet samt «Shining Star» ble store hits i USA. Påfølgende album ''Gratitude'' (1975), ''Spirit'' (1976) og ''All 'N All'' (1977) var også store suksesser og inneholdt hitlåter som «Saturday Nite», «Serpentine Fire» og «Fantasy». Sistnevnte sang betydde et stort gjennombrudd i Europa hvor den nådde høy plassering på flere lands singellister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-album-reviews/all-n-all-255379/|tittel=All 'N All|besøksdato=2024-10-14|dato=1978-01-26|fornavn=Joe|etternavn=McEwen|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>

I 1978 dukket Earth, Wind & Fire opp i filmen [[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (film)|Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]. Filmen fikk dårlige anmeldelser og ble en flopp, men gruppens versjon av [[The Beatles]] «[[Got to Get You into My Life]]» ble en stor hit. Samme år ga de også ut singelen «September» som ble en internasjonal hit, og deres største suksess i Storbritannia med en tredjeplass på singellisten der. I 2024 ble sangen nummer 65 på [[Rolling Stone|Rolling Stones]] liste The 500 Greatest Songs of All Time. Sangen ble senere inkludert på deres bestselgende samlealbum ''The Best of Earth, Wind & Fire, Vol. 1.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-songs-of-all-time-1224767/earth-wind-and-fire-september-1225273/|tittel=The 500 Greatest Songs of All Time|besøksdato=2024-10-14|dato=2024-02-16|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>
[[Fil:Maurice White 75.jpg|miniatyr|Maurice White, 1975]]
Året etter var også et vellykket år for gruppen med albumet ''I Am'' som inneholdt to store hits, balladen «After the Love Has Gone», som nådde nummer to på den amerikanske singellisten, og discolåten «Boogie Wonderland», som de gjorde med [[The Emotions]].

Earth, Wind & Fire har også egne [[Blåseinstrument|blåserrekke]], originalt gikk de under navnet EWF Horns men er senere kjent som The Phenix Horns.