Redigerer
E-post
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Utviklingen av digitale nettverk som knyttet datamaskiner sammen, åpnet nye horisonter for e-post. Spesielt [[ARPANET|ARPAnet]] som senere ble til [[Internett]], trigget en revolusjon. Det samme gjorde operativsystemet [[Unix]] med støtte for automatiske fil- og meldingsoverføringer via oppringte forbindelser ([[modem]]) og [[UUCP]] programvare, ofte over lange avstander. Allerede før Internettet ble allment tilgjengelig ble det utvekslet epost over hele verden via telefonlinjer, modem og Unix' [[UUCP]]-system, som også ble portet til andre operativsystemer. Det uformelle nettverket ble ofte kalt [[UUCPNET]], og var basert på frivillighet: Maskin-'eiere' installerte modem, formidlet meldinger for hverandre og etablerte et 'maske-nettverk' med tusenvis av noder. Meldinger ble rutet fra den ene maskinen til den andre og passerte gjerne 8-10 maskiner på vei til mottakeren. En praktisk ulempe med systemet var at senderen alltid måtte vite 'ruten' til mottaker, hvilke noder som måtte passeres på veien (såkalt kilde-ruting, engelsk 'source routing'). Ruten måtte være med i adressen, som ga opphav til såkalt 'bang path'-adresser, adresser med utropstegn mellom hver node og brukernavn til slutt, for eksempel {{mono|gway!tcol!canty!uoh!bigsite!foovax!barbox!user}}. Mange av nodene formidlet e-post kun om natten av kostnadsmessige årsaker, og meldinger kunne til tider ta flere dager fra sender til mottaker. Siden telefoni over landegrenser - og spesielt over Atlanterhavet - var kostbart, ble hovedvolumet av meldinger lokalt inntil [[Internett]]<nowiki/>et overtok deler av trafikken tidlig på 80-tallet (se nedenfor). Også blant PC-entusiaster tok meldingsformidlig av sammen med spredningen av rimelige modem og lett tilgjengelig programvare, typisk såkalte [[Bulletin board system|bulletin board systems]]. Da Internett ble generelt tilgjengelig, flyttet også disse over og ble etterhvert erstattet av nye og mer tidsriktige tjenester.<ref>{{Kilde www|url=https://itavisen.no/2019/04/12/slik-var-var-det-a-koble-seg-til-nettet-for-www-flyttet-norsk-bbs-til-skyen/|tittel=Slik var nettet før www - flyttet norsk BBS til skyen|besøksdato=2023-01-24|dato=2019-04-12|fornavn=Trond|etternavn=Bie|språk=nb-NO|verk=ITavisen}}</ref> En rekke leverandørspesifikke e-post varianter og nettverk var aktive på 70- og 80-tallet, typisk basert på proprietære operativsystemer, nettverks-teknologier og protokoller, for eksempel [[DECnet]], [[SNA]] og [[NetWare]]. Og ikke minst de akademiske nettverkene [[Bitnet]] og [[CSnet]]. Samtlige konvergerte etterhvert mot Internett-basert e-post. Internettets forgjenger, ARPAnet, var på eksperiment-stadiet i 1969 og -70. Etterhvert som kommunikasjonslinjene kom opp og grunnleggende protokoller for etablering av forbindelse og overføring av filer fungerte, kom behovet for enkel utveksling av meldinger. Roy Tomlinson, som jobbet for én av kontraktørene i prosjektet, [[BBN Technologies]], mente det enklest å utnytte eksisterende meldingssystemer på de involverte maskinene. Han implementerte den første nettbaserte e-epost tjenesten med enkle filoverførings-mekanismer sommeren [[1970]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.computer.org/csdl/magazine/an/2008/02/man2008020003/13rRUx0xPuR|tittel=The Technical Development of Internet Email|besøksdato=2023-01-24|forfattere=Craig Partridge|dato=juni 2008|verk=IEEE Annals of the History of Computing}}</ref> I den forbindelse trengte han en adresserings-mekanisme som identifiserte mottakerens maskin i tillegg til brukernavn (eller bruker-ID). Han valgte adresse-formatet 'bruker@maskin', en kombinasjon som raskt satte seg og som fortsatt brukes. Tomlinsons epost-program ble laget for operativsystemet [[TENEX|Tenex]], i praksis over halvparten av maskinene på ARPAnet (til sammen 23<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/31754973|tittel=Casting the net : from ARPANET to Internet and beyond|etternavn=Salus|fornavn=Peter H.|dato=1995|utgiver=Addison-Wesley Pub. Co|isbn=0-201-87674-4|utgivelsessted=Reading, Mass.|side=66|oclc=31754973}}</ref>) i 1971. Bruken var smittsom, alle 'trengte' e-post, og tilsvarende implementasjoner ble laget for [[Multics]] og varianter av IBMs [[OS/360]]. I 1973 sto e-post for 75% av trafikken på ARPAnet.<ref name=":0" /> Behovet for en standardisert mekanisme eller protokoll for epost var åpenbar og resultatet ble i første omgang en utvidelse av [[FTP]]-protokollen. Først i 1980 kom standardene som ligger til grunn for dagens [[SMTP]]-protokoll – i RFC 772 og RFC 780, hvor alle referanser til FTP er borte. Navnet SMTP, Simple Mail Transfer Protocol kom i RFC 788 i 1981. SMTP var enkel, effektiv og robust. En tekstbasert transaksjonsorientert protokoll med et sett kommandoer, responser og feilkoder etter samme modell som [[FTP]] og [[Telnet]]. Ingen [[autentisering]], ingen kryptering og innhold begrenset til 7-biters [[ASCII]] tekst. Den dekket behovet på 1980-tallet, men 10 år senere knaket det i sammenføyningene både praktisk og sikkerhetsmessig. I 1995 kom en ny versjon, [[ESMTP]] - Extended SMTP, som introduserte struktur og egenskaper tilpasset en ny virkelighet og mekanismer for håndtering av fremtidige behov. Utvidelsen var bakover-kompatibel og sikret en sømløs introduksjon. Senere kom mekanismer for autentisering (RFC 2554, 1999) og 'submission' (RFC 2476, 1998), der sistnevnte dekker nye behov i kjølvannet av e-post brukernes konstante mobilitet. I 2002 kom standarden for kryptering – ESMTP via TLS (RFC 3027). Like viktig for videreutviklingen av e-post var [[MIME]]-standarden ([[Multimedia]] Internet Mail Extension, RFC 1341, 1992), som definerer mekanismer for e-post vedlegg.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/28217852|tittel=The internet message : closing the book with electronic mail|etternavn=Rose|fornavn=Marshall T.|dato=1993|utgiver=PTR Prentice Hall|isbn=0-13-092941-7|utgivelsessted=Englewood Cliffs, N.J.|oclc=28217852}}</ref> Ute av syne for brukerne og med full bakover-kompatibilitet, er MIME selve bærebjelken i moderne e-post der formidling av rene tekst-meldinger knapt forekommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.techtarget.com/whatis/definition/MIME-Multi-Purpose-Internet-Mail-Extensions|tittel=What is MIME (Multipurpose Internet Mail Extensions)?|besøksdato=2023-01-26|språk=en|verk=WhatIs.com}}</ref> MIME ble utvidet og forbedret i 1996, i RFC 2045 og RFC 2046.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon