Redigerer Dystoni (avsnitt)

== Klassifikasjon og prevalens ==
Selve ordet dystoni betyr feil spenning i muskulaturen. Dystoni er en [[nevrologi]]sk tilstand med ufrivillige bevegelser. Dystoni skyldes ofte at dype kjernestrukturer, [[basalgangliene]], sender ut for mye signaler til musklene slik at musklene blir for aktive. Musklene blir da ukontrollerbare og ulike deler av kroppen inntar vridende, repeterende og rare stillinger. Dette kan gi gjentatte ufrivillige bevegelser som muskelsammentrekninger/spasme-liknende bevegelser, unormal kroppsholdning eller skjelvinger. 

Dystoni er en tilstand med mange ulike uttrykksformer avhengig av hvilke muskler og hvor mange muskler som rammes. I tillegg hvor mye hver muskel spenner seg. Noen har lette symptomer og andre kan ha mer alvorlige symptomer.<ref name="Albanese1">EFNS guidelines on diagnosis and treatment of primary dystonias.</ref> Dystoni kan man få grunnet svært mange ulike årsaker. Årsaken til isolert dystoni er ofte ukjent, men enkelte former er arvelig. De fleste som har isolert dystoni finner vi likevel ikke årsaken til. Alle med nyoppdaget dystoni skal gjennom utredning for om mulig å finne en bakenforliggende årsak til feilstillingen. Som hovedregel bør alle med nakkedystoni utredes med [[Magnetresonanstomografi|MR]] av hodet og nakken, det skal i tillegg tas diverse blodprøver og lege med erfaring innen feltet skal vurdere ulike behandlingsalternativer. Det finnes også enkelte former for dystoni som kan respondere godt på ulike medikamenter (spesielt Levodopa). Dystoni er den nest hyppigste nevrologiske bevegelsesforstyrrelse som gir ufrivillige bevegelser. Estimert [[prevalens]] er 30/{{Formatnum:100000}}. Sannsynligvis er dette underestimerte prevalenstall, og det er grunn til å anta at den samlede forekomsten av alle former for dystoni er mellom 50 og 100 per {{formatnum:100000}}, det vil si ca. {{formatnum:2500}} og {{formatnum:5000}} personer i Norge.<ref name="Albanese2">«Update on dystonia»</ref><ref name="Albanese3">Phenomenology and classification of dystonia: A consensus update.</ref><ref name="Jinnah">The dystonias: past, present, and future.</ref><ref name="Skogseid">Dystonia – new advances in classification, genetics, pathophysiology and treatment.</ref>

Dystonier kan klassifiseres på ulike måter og under vises til de vanligste inndelingene:

# Etter alder (før eller etter ca. 20–30 år)
# Om tilleggssymptomer/plager foreligger, for eksempel parkinsonisme, kognitiv svikt
# Etter hvor på kroppen dystonien rammer
#* Dystonien kan ramme:
#** kun én kroppsregion (fokal dystoni)
#** to kroppsregioner (segmental)
#** flere kroppsdeler (generalisert dystoni)
#** halvsidig (hemidystoni)
# Etter hvordan dystonien varierer gjennom dagen, hvordan dystonien utvikler seg over tid/progresjon

Ved hjelp av de fire ulike punktene over, sykehistorie, nevrologisk undersøkelse og supplerende undersøkelser vil legen kunne si mere om årsaken til dystonien og hvilken type dystoni som foreligger.

Tre hovedårsaker:<ref name="Charlesworth">The genetics of dystonia: new twists in an old tale.</ref>
* Ukjent
* Arvelig
* Sekundær til andre sykdommer som f.eks MS, hjerneslag, hjerneskader, CP, Parkinson sykdom, medikamenter

Hensikten med å dele inn i symptomstart før og etter 20–40 år er at de som begynner tidlig oftere er arvelige enn de som begynner senere. Det å dele inn i hva som er årsaken til dystoniene er viktig da behandlingen kan være ulik. De arvelige nevrodegenerative er viktige å skille fra de isolerte, ofte ikke progressive dystoniene. Dette da de degenerative dystoniene har en mer alvorlig prognose og gir økende plager. Isolerte dystonier regnes ikke som tilstander som ødelegger hjernen og rammer en veldig liten del av hjernen, basalgangliene, og regnes som tilstander hvor likevekten i et svært finstemt system er endret. De gjentatte ufrivillige bevegelsene/muskelsammentrekningene forårsakes av en forstyrret funksjon i basalgangliene. Det er videre viktig å gjøre en god utredning da flere av disse tilstandene kan behandles svært godt symptomatisk og enkelte kan kureres.

Videre er det viktig å finne ut hvilke kroppsdeler som er rammet for å hjelpe til med riktig behandling og vurdere funksjon. Dessuten kan det å vite hvor dystonien rammer si noe om hvilken type dystoni det er.