Redigerer Dyrehaven (avsnitt)

== Historie ==
I [[1669]] besluttet kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] at et område av ''«Boveskov»'' (Bøkeskog), skulle innhegnes og at [[hjort]]evilt fra fjern og nær skulle drives inn i området. Boveskov var allerede omtalt som kong [[Valdemar II av Danmark|Valdemars]] eiendom i ''[[Kong Valdemars jordebok]]'' fra [[1231]]. Skogen lå i den østlige og sydlige delen av den nåværende Dyrehave og ble benyttet av bøndene fra landsbyen [[Stokkerup]], som lå rett nordfor. 

Innhegningen besto i at man gravde en grøft og jorden fra dette arbeidet ble lagt opp i en voll på den siden av grøften som vendte vekk fra Dyrehavens sentrum. På jordvollen ble det reist et stakitt av ris, som ble flettet mellom stolper nedgravet i jorden. På den måten ble det vanskelig for hjortene å springe over innhegningen ettersom høydeforskjellen mellom grøften og vollen økte hegnets effektive høyde. Man kan fremdeles se grøft og jordvoll på en lang strekning gjennom Dyrehaven, i den sydøstlige delen. Man kjenner den nøyaktige planen for resten av dette arbeidet som aldri ble ferdigstilt, men arealet skulle være på ca. 300 [[hektar]]. 

Frederik III døde imidlertid i [[1670]], og da hans sønn, [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]], overtok makten la han nye og mye større planer for Dyrehaven. Som en del av forberedelsene til å bli konge, hadde Christian V vært ved det franske [[hoff]] hos [[Ludvig XIV av Frankrike|Solkongen]] i [[Frankrike]]. Her hadde han sett en ny form for jakt, [[parforsejakt]], som han ble svært opptatt av. Denne formen for jakt krevdes det store arealer for å praktisere. Så Christian V utvidet sin fars dyrehave til også å inkludere markene til landsbyen Stokkerup, som i dag er Eremitagesletten, i tillegg til det som i dag er [[Jægersborg Hegn]]. Det innhegnede området kom på denne måten opp i 1&nbsp;600 hektar. Bøndene i Stokkerup fikk ordre om å rive ned husene sine og bruke materialene til å gjenoppbygge de gårdene i området som sto tomme etter [[Karl Gustav-krigene|svenskerkrigene]] noen år i før.  Som kompensasjon fikk de 3 års skattefrihet.
Vannpostene bøndene benyttet i alle år ligger forøvrig fremdeles på Eremitagesletten.