Redigerer Dypbergart (avsnitt)

== Klassifisering ==
[[Fil:Volcanosed.svg|mini|Diagram som viser ulike typer igneøs inntrenging]]
[[Fil:Geological_Dike_Cross-Island_Trail_Alaska.jpg|mini|Mørke ganger inne i lokale bergarter, Baranof Island, [[Alaska]], USA]]

Fordi det faste [[grunnfjell]]et som magmaen trenger inn i er varmeisolerende, kjøles magmaen ekstremt sakte ned, dessuten er inntrengene igneøse steiner grovtkornet (''fanerittiske''). Nedkjølingshastigheten størst for inntrengelser på relativt grunne dyb, og bergarten vil i slike inntrengninger ofte være mye mindre grovkornet enn inntrengende berg dannet på større dyb. Grovgkornete inntrengende igneiske bergarter som dannes i dybden av jordskorpen kalles ''abyssal'' eller ''plutonisk'' bergart, mens de som dannes nær overflaten kalles [[gangbergart]]er eller ''hypabyssal bergart'' (som typisk dannes høyere i jordskorpen i diker og søyler).<ref name="philpotts-ague-2009-53">{{Kilde bok|tittel=Principles of igneous and metamorphic petrology|etternavn=Philpotts|fornavn=Anthony R.|etternavn2=Ague|fornavn2=Jay J.|dato=2009|utgiver=Cambridge University Press|isbn=9780521880060|utgave=2nd|utgivelsessted=Cambridge, UK|side=52}}</ref>

Plutoniske bergarter klassifiseres vanligvis separat fra ekstrusive igneøse bergarter på grunnlag av mineralinnhold. De relative mengdene av [[kvarts]], [[Feltspat|alkali feltspat]], [[Plagioklas|plagioklase]] og feltspatoide er spesielt viktige for å klassifisere inntrengende igneøse bergarter, og de fleste plutoniske bergarter er klassifisert etter hvor de plaseres i [[Streckeisens klassifikasjonssystem]]. Diorittiske og gabbroiske bergarter skiller seg ytterligere ut ved [[plagioklas]], som de inneholder, er natriumrikt og natriumfattig gabbro er klassifisert etter deres relative innhold av ulike [[jern-]] eller magnesiumrike mineraler (''mafikke mineraler'') som [[olivin]], hornblende, [[pyroksen]] og ortopyroxen, som er de vanligste [[Mafisk mineral|mafiske mineralene]] i intrusive bergarter. Seldne [[Ultramafisk bergart|ultramafiske mineraler]], som inneholder mer enn 90 % mafiske mineraler og karbonatittmineraler, som indeholder over 50 % karbonatmineraler, har sine egne spesielle klassifikasjoner.<ref name="iugs-1991">{{Cite journal|last1=Le Bas|first1=M. J.|last2=Streckeisen|first2=A. L.|title=The IUGS systematics of igneous rocks|journal=Journal of the Geological Society |volume=148 |issue=5| pages=825–833|doi=10.1144/gsjgs.148.5.0825|bibcode=1991JGSoc.148..825L|year=1991}}</ref><ref name="BGS-1999">{{Cite journal|title=Rock Classification Scheme - Vol 1 - Igneous|journal=British Geological Survey: Rock Classification Scheme|volume=1|pages=1–52}}</ref>

[[Gangbergarter]] ligner vulkanske bergarter mer enn de ligner plutonske bergarter, ved at de er nesten like finkornede og vanligvis er gitt vulkanske navn. Ganger med [[Basalt|basaltisk]] sammensetning har imidlertid ofte kornstørrelser som ligger mellom plutonisk og vulkansk stein, og er klassifisert som diabaser eller doleriter. Sjeldne ultramafiske hypabyssalkalver som kalles lamprophyre, har sitt eget klassifikasjonssystem.{{sfn|Philpotts|Ague|2009|p=139}}