Redigerer Dykkeflaske (avsnitt)

==Deler==
[[Fil:Diving_cylinder_a_clamp.jpg|thumb|right|15 liter med 232 bars klo flaskekran.]]
[[Fil:Diving_cylinder_din.JPG|thumb|right|12 liter med 232 bars DIN flaskekran.]]

En dykkeflaske består av flere deler:

*Trykkbeholder
*Flaskekran med eller uten reservesjalter
*Tetning mellom trykkbeholder og flaskekran, [[O-ring]] eller [[gjengeteip]]

===Trykkbeholder===
Dette er selve beholderen, formet som en [[flaske]], som holder på den komprimerte pustegassen. Denne er vanligvis laget av [[stål]], [[aluminium]] eller et fiberarmert [[komposittmateriale]] med [[innerliner]] i [[termoplast]], aluminium eller stål.   
Aluminium har mindre [[egenvekt]] enn stål og derfor vil aluminiumsflasker ofte få positiv [[oppdrift]] på slutten av et dykk når mengden pustegass på flasken minker. I varmere strøk, eller når det trengs mange flasker, som [[stageflasker]] i [[teknisk dykking]], blir ofte aluminium foretrukket. I kaldere strøk der dykkeren ofte bruker [[tørrdrakt]] med mye oppdrift er stålflasker, som ikke får positiv oppdrift på slutten av dykket, mest vanlig. Flasker i fiberarmert komposittmateriale har veldig lav egenvekt og vil derfor ha mye oppdrift i vann. Dette betyr at dykkere som bruker slike flasker må kompensere for denne oppdriften med mer bly. Slike flasker er ikke så mye brukt blant vanlige sportsdykkere, men en del innen militær dykking. Disse flaskene er perfekte til [[bærbart trykkluftapparat]] på grunn av den lave vekten og derfor mye brukt til [[røykdykking]].

===Flaskekran===
[[File:DIN-INT ISO12209-2-3.jpg|thumb|Regulator med DIN og Yoke-sylinder-tilkobling.]]
[[File:INT ISO12209-3 cut.jpg|thumb|Yoke-flasken i henhold til ISO 12209-3 i snitt.]]
[[File:DIN ISO12209-2 cut.jpg|thumb|DIN-flasken i henhold til ISO 12209-2 i snitt.]]
De fleste flaskekraner til bruk på dykkeflasker er laget av forkrommet [[messing]]. Kranen har som hensikt å kontrollere gasstrømmen ut og inn av trykkbeholderen. Den fungerer også som tilkoblingspunkt mellom trykkbeholderen og [[pusteventil]]en til dykkeren, eller mellom trykkbeholderen og et fyllesystem. 
Det finnes mange forskjellige typer av flaskekraner. Den mest vanlige er en enkel av/på kran (K-kran) som åpner eller stenger for gassen. Det finnes også Y-kraner som gir mulighet for å koble to pusteventiler til en flaske. Før [[manometer]]et ble vanlig for å holde kontroll på mengden gjenstående pustegass, var det vanlig med J-kraner. Disse har en [[fjærbelastet]] mekanisme som gjør at når trykket på flasken minker begynner den å stenge for gassen. Dykkeren får da et varsel om at det begynner å minke på gassen og må trekke i reservesjalteren for å få tilgang til de siste 30-50 bar.
I enkelte land er det krav om at flaskekranen skal inneholde en sprengskive. Denne fungerer som en sikring som skal ryke før trykkbeholderen ryker.

Det finnes to hovedtyper av tilkopling mellom flaskekran og pusteventil.

* [[Klokobling (slangekobling)|Klokobling]] eller yoke. Pusteventilen blir festet med en bøyle rundt flaskekranen. Maksimalt trykk er 232 bar.
* [[Deutsches Institut für Normung|DIN]]-kobling. Pusteventilen skrus inn i flaskekranen. 5 [[gjenge]]r for 232 bars kraner og 7 gjenger for 300 bars kraner.

Kraner med DIN-kopling har G5/8" gjenger for tilkopling av pusteventilen. Gjengepartiet som blir skrudd ned i trykkbeholderen er vanligvis M25X2, M18X1,5, R3/4" eller E17 (småkoniske gjenger). Den nye europeiske [[standard]]en EN144-3:2003 innfører en ny type flaskekran med M26X2 gjenger mot pusteventilen og M25x2 mot trykkbeholderen. Denne skal brukes for pustegass med høyere oksygeninnhold enn vanlig luft, det vil si 22%&ndash;100%.

===Tetning===
For å skape en tett forsegling mellom trykkbeholderen og flaskekranen blir det brukt o-ring dersom flaskekranen har [[sylindrisk]]e gjenger. Dersom flaskekranen har [[konisk]]e gjenger blir det brukt gjengeteip.