Redigerer Dvergplanet (avsnitt)

== Begrepets historie ==
<!--{{Utdypende artikkel|IAUs planetdefinisjon}}-->
Før oppdagelsene tidlig på 2000-tallet hadde ikke astronomene noe sterkt behov for en formell [[planetdefinisjon]]. Etter oppdagelsen av [[Pluto]] i 1930 var astronomene enige om at solsystemet hadde ni planeter i tillegg til tusenvis av betydelig mindre legemer som [[asteroide]]r og [[komet]]er. I nesten 50&nbsp;år var Pluto ansett å være større enn [[Merkur]],<ref name="Pluto Revealed" /><ref name="is pluto a planet" /> men med oppdagelsen av [[Plutos måner|plutomånen]] [[Charon (måne)|Charon]] ble det mulig å måle Plutos masse nøyaktig og å fastslå at den er mye mindre enn de opprinnelige estimatene.<ref name="Buie2006" group="L" />

Pluto hadde ca. en tjuedel av Merkurs masse, noe som gjorde den til den klart minste planeten. Selv om den var ti ganger så massiv som Ceres, det største legemet i [[asteroidebeltet]], var den en femtedel av jordens [[Månen|måne]].<ref name="Jewitt2006" group="L" /> Videre var de uvanlige egenskapene som høy [[baneeksentrisitet]] og en høy [[inklinasjon|baneinklinasjon]] beviser for en helt annerledes type legeme enn de øvrige planetene.<ref name="Weintraub2006" group="L" />

På 1990-tallet begynte astronomer å oppdage objekter i samme regionen som Pluto (nå kjent som [[Kuiperbeltet]]), og noen lengre unna.<ref name="Phillips2006" /> Mange av disse hadde noen av de samme baneparametrene som Pluto, og Pluto ble av mange nå sett på som det største medlemmet av en ny klasse av objekter – [[plutino]]er. Dette førte til at noen astronomer sluttet å referere til Pluto som en planet. Flere begreper, inkludert ''[[småplanet]]'', ''subplanet'' og ''planetoide'', ble tatt i bruk for de legemene som nå er kjent som ''dvergplaneter''.<ref name="AstroMagazine" /><ref name="HOPSMD" />

Før 2005 ble tre andre legemer – [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[90377 Sedna|Sedna]] og {{Dp|Eris}} – sammenlignbare med Pluto i størrelse og bane omtalt i vitenskapelig litteratur.<ref name="BrownMichaelE" /> Det ble da klart at enten måtte de også klassifiseres som planeter, eller så måtte Pluto omklassifiseres.<ref name="definisjon" /> Astronomer var også sikre på at flere objekter på størrelse med Pluto ville bli oppdaget, og at antallet planeter dermed ville vokse raskt dersom Pluto forble en planet.<ref name="planetantall" />

I 2006 antok man at Eris (da kjent som {{Sp|2003 UB|313}}) var noe større enn Pluto, og noen rapporter refererte uoffisielt til Eris som den ''[[Planet X|tiende planeten]]''.<ref name="planet x" /> Som en konsekvens ble temaet gjenstand for en intens debatt under IAUs generalforsamling i august 2006.<ref name="generalforsamling" /> IAUs opprinnelige forslag inkluderte [[Charon (måne)|Charon]], Eris og Ceres på listen over planeter, men etter at mange astronomer gikk i mot dette forslaget ble et alternativt forslag foreslått av den uruguayanske astronomen [[Julio Ángel Fernández]]. Dette forslaget innførte en mellomklassifisering for objekter som er tilstrekkelig store til å bli runde, men som ikke har ryddet nabolaget sitt for [[planetesimal]]er. I tillegg til at Charon forsvant ut av listen ble også Pluto, Ceres og Eris tatt ut siden de ikke hadde ryddet sine baner.<ref name="19aug" />

IAUs endelige resolusjon bevarte dette tredelte kategorisystemet for himmellegemene i bane rundt [[solen]]. Fernández foreslo å kalle de mellomste objektene ''planetoider'',<ref name="Bailey" /><ref name="Fernández" /> men forsamlingen i IAUs divisjon III stemte enstemmig for å kalle dem dvergplaneter.<ref name="finalresolution" /> Resolusjon #5A sier:

{{Sitat|IAU&nbsp;... beslutter at planeter og andre legemer, med unntak av satellitter, i vårt solsystem skal defineres i tre distinkte kategorier på følgende måte:<br />
# En planet<ref name="planet" group="lower-alpha" /> er et himmellegme som (a) er i bane rundt [[solen]], (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overkommer det rigide legemets krefter slik at det antar en hydrostatisk likevekt (nær kuleformet), og (c) har ryddet nabolaget rundt sin bane.
# En «''dvergplanet''» er et himmellegeme som (a) er i bane rundt [[solen]], (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overkommer det rigide legemets krefter slik at det antar en hydrostatisk likevekt (nær kuleformet),<ref name="dvergplanet" group="lower-alpha" /> (c) har ikke ryddet nabolaget rundt sin egen bane, og (d) ikke er en [[Naturlig satellitt|satellitt]].
# Alle andre objekter,<ref name="øvrige objekter" group="lower-alpha" /> med unntak av satellitter, i bane rundt solen skal samlet refereres til som «[[smålegemer i solsystemet]]».}}

Begrepet ''dvergplanet'' er kontroversielt, fordi grammatisk lesning antyder at disse legemene er planeter. Resolusjon #5A ble fulgt av resolusjon #5B, som definerer dvergplaneter som en undertype planeter, ulike de åtte andre «klassiske planetene». Med denne ordningen ble de tolv planetene i det avslåtte forslaget bevart i et skille mellom åtte «klassiske planeter» og fire «dvergplaneter». Resolusjon #5B ble imidlertid forkastet i samme sesjon som #5A ble vedtatt, og derfor ble bare ''dvergplanet''-delen gjort offisiell.<ref name="Brown2010" group="L" />

På grunn av den gramatiske inkonsekvensen ved at en ''dvergplanet'' ikke er en planet, mens en ''[[dvergstjerne]]'' er en [[stjerne]], har alternative forslag som ''nanoplanet'' og ''subplanet'' blitt foreslått. Det ble imidlertid fastslått at begrepet ''dvergplanet'' allerede hadde blitt tatt i generell bruk og at det var for sent å endre det.<ref name="IAU2009" group="L" /> Begrepet er en parallell til ''[[småplanet]]'' som heller ikke er en type planet.

I de fleste språk har tilsvarende begrep blitt til ved å oversette ''dwarf planet'' mer eller mindre bokstavelig: fransk ''planète naine'', tysk ''Zergplanet'', russisk ''карликовая планета'' (''karlikovaya planeta''), arabisk ''كوكب قزم'' (''kaukab qazm''), kinesisk ''矮行星'' (''ǎixíngxīng'') og så videre, men japansk er et unntak. På japansk kalles disse legemene ''junwakusei'' ''(準惑星)'' hvor wakusei (惑星) er 'planet' og ''jun-'' (準) er et prefiks som tilsvarer ordene ''kvasi-'', ''nesten-'' og ''sub-''. På japansk kalles de derfor 'subplaneter' eller 'nesten-planeter'. Det moderne latinske navnene for denne objektklassen, ''planetulus'' eller ''planetion'' ifølge en gresk navnestil, er også en diminutiv form for ''planeta'', og betyr derfor «liten planet».

Selv om det ble reist bekymeringer om klassifiseringen av planeter i bane rundt andre stjerner,<ref name="Draft Resolution 5" /> ble ikke problemet løst; det ble i stedet foreslått å løse dette først når slike objekter begynner å bli observert.<ref name="19aug" />

IAUs resolusjon #6A<ref name="Resolution Result" /> fra 2006 anerkjenner Pluto som «prototypen for en ny kategori av transneptunske objekter». Navnet og den presise naturen til denne kategorien ble ikke spesifisert, men overlatt til IAU for å etablere på et senere tidspunkt; i debatten frem mot vedtaket ble medlemmene av kategorien vekselvis referert til som ''plutoner'' og ''plutonske objekter'', men ingen av navnene førte frem.<ref name="finalresolution" /> 11. juni 2008 offentliggjorde IAU Executive Committee navnet ''[[plutoide]]'' sammen med en definisjon: alle transneptunske dvergplaneter er plutoider,<ref name="plutoider" /> dog «delvis på grunn av en e-post-kommunikasjonssvikt – [[Den internasjonale astronomiske union|WG-PSN [Working Group for Planetary System Nomenclature]]] var ikke involvert i valget av ordet plutoide. ... Faktisk avviste en avstemming i WG-PSN i etterkant av møtet i Executive Committee bruken av dette spesifikke begrepet.»<ref name="IAU2009" group="L" /> 18. juli 2008 klassifiserte WP-PSN objektet da kjent som ''(136472) 2005 FY<sub>9</sub>'' som en dvergplanet, og ga den navnet {{Dp|Makemake}}. I september samme år fulgte {{Dp|Haumea}}.<ref name="MPDP" />