Redigerer Durchgangslager Westerbork (avsnitt)

== Historie ==
Westerbork ble opprettet som en [[flyktningleir]], hvor tysk-jødiske flyktninger ble anbragt før krigen (''Centraal Vluchtelingenkamp Westerbork''). Leiren ble finansiert av nederlandske [[jøder]] i [[1939]], etter at Nederland året før hadde sluttet å gi innreisetillatelse fra folk som flyktet fra Tyskland. Den 9. oktober 1939 ankom de første 22 jødiske internerte; de var fra en gruppe på mer enn tyske jøder som forgjeves hadde forsøkt å flykte fra Tyskland med skipet ''St. Louis'' fra [[Hamburg]] til [[Cuba]]. Skipet var blitt avvist både av Cuba og etterpå av [[USA]], og det returnerte til Europa, det det fikk legge til i [[Antwerpen]], hvorfra flyktningene ble fordelt i Nederland, [[Belgia]], [[Frankrike]] og [[Storbritannia]]. Disse landene sa seg villige til å ta imot passasjerene etter at ''The American Jewish Joint Distribution Committee'' (JDC) stilte en garanti på $ 500&nbsp;000 til dekning av utgifter.<ref>[https://www.bbc.com/news/magazine-27373131 Mike Lanchin: ''SS St Louis: The ship of Jewish refugees nobody wanted'', BBC]</ref>

I juli 1942 ble leirens status endret til transittleir. Westerbork var en gigantisk leir med titusenvis av jødiske internerte. [[Berlin]] ga kommandanten ordre om å sende et vogntog derfra en gang i uken med rundt tusen passasjerer. I alt gikk 93 transporter østover. Omkring 500 personer overlevde krigen, ingen av dem fra de første transportene, slik at man ikke vet hvordan disse artet seg. Men en observant ansatt ved sykestuen i Westerbork la merke til at det alltid var de samme togvognene som ble brukt; disse gikk i skytteltrafikk mellom Westerbork og et ukjent ankomststed østpå. Dermed kunne de deporterte sende hemmelige beskjeder med vognene som kjørte tomme tilbake til Nederland, og fra da av ble det sørget for forsyninger av mat og [[drikkevann]] med transportene, og baljer til bruk som toaletter.<ref>[[Primo Levi]]: ''De druknede og de frelste'' (s. 130), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-496-8</ref>

Mellom juli 1942 og 3. september 1944 gikk det nesten hver tirsdag et [[godstog]] herfra til konsentrasjonsleirene [[KZ Auschwitz-Birkenau]] (65 toglaster med 60&nbsp;330 mennesker, hvorav de fleste ble drept i [[gasskammer|gasskamre]] ved ankomst), [[KZ Sobibor]] (19 tog med 34&nbsp;313 mennesker, alle drept ved ankomst), [[KZ Bergen-Belsen]] og [[KZ Theresienstadt]] (9 tog med 4&nbsp;894 mennesker - ca 2&nbsp;000 av dem overlevde krigen).<ref name="cympm1">{{Cite web|author=Hans Vanderwerff|url=http://www.cympm.com/westerbork.html|title=Westerbork - Portal of Auschwitz|publisher=Cympm.com|accessdate=22. desember 2014|archive-date=2002-02-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20020202102924/http://www.cympm.com/westerbork.html|url-status=yes}}</ref> 

Over 101&nbsp;000 nederlandske jøder, 5&nbsp;000 tyske og østerrikske jøder, og 400 [[sigøyner]]e og 400 nederlandske kvinnelige [[motstandsbevegelse|motstandsfolk]], ble videredeportert fra Westerbork til de nazistiske tilintelsesgjøringsleirer eller andre konsentrasjonsleirer. Blant dem var [[Edith Stein]], [[Etty Hillesum]] og [[Anne Frank]].

Bare 5&nbsp;200 overlevde, de fleste i Theresienstadt eller Bergen-Belsen, eller ble befridd av [[Canada|kanadiske]] styrker i Westerbork den 12. april 1945. Det var da 876 overlevende jøder i leiren.<ref>https://www.ushmm.org/learn/timeline-of-events/1942-1945/liberation-of-westerbork</ref>

Etter krigen ble nederlendere som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten, internert i leiren, og noe etter ble den militærleir.