Redigerer Dry low emission (avsnitt)

==Bakgrunn for teknologien==

Økt miljøfokus førte til at forskning på nye og bedre gassturbiner med vann-/dampinjeksjon skjøt fart på midten av 1970-tallet.<ref name=NTNUrapp/><ref name=lundphd/>    
Den beste teknologien kunne i 1980 redusere [[NOx]]-utslippene til 42 ppm og det ble senere forbedret til 25 ppm.<ref name=NTNUrapp/>   
I 1990-årene ble amoniakkinjeksjon og katalysatorer utprøvd og sent på 1980-tallet begynte turbinprodusentene å utvikle «Dry Low Emission-teknology» (DLE) for å komme utenom den teknologien som krevde vann- eller dampinjeksjon.<ref name=NTNUrapp/>   
I løpet av tiåret etter på ble DLE-teknologien utviklet og installert mange steder og førte til reduksjon i NOx-utslippene under 25ppm.<ref name=NTNUrapp/><ref name=sft/> 
DLE-turbinene har problemer med å oppnå lavere NOx-utslipp enn 9 ppm.<ref name=NTNUrapp/>   
For å oppnå reduksjonen fra 25 ppm til 9 ppm kreves det at 6 prosent mer luft må passere gjennom forblanderen.<ref name=NTNUrapp/>  
Nyere generasjoner DLE-brennere har en ekstra injeksjonsdyse som fører til at det kan oppnås bedre kontroll.<ref name=NTNUrapp/>   
Tilleggssystemer som ”Selective Catalytic Reduction” (SCR) er nødvendige for å oppnå utslipp under 2,5 ppm.<ref name=NTNUrapp/>  
Til sammenligning kan teknologier som bruker vann eller vanndamp (Wet Low Emmission (WLE) ) for å senke til å senke temperaturen i brennkammeret oppnå tilnærmet samme nivå NOx i avgassen (25 – 42 ppm).<ref name=oljedir/>