Redigerer Drammenselva (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-149.jpg|thumb|[[Randsfjordbanen]] ved Gravfossen (1870)]]
[[Fil:Topographic map of Norway, F35 Eker, 1917.jpg|miniatyr|Kart over Dramselven (1917)]]
I istiden var landet opp mot 200 meter lavere enn i dag og slik at områdene langs Drammenselva, [[Eikeren]] og i [[Lierdalen]] var under havnivå da isen trakk seg tilbake.<ref name="Drammenregionen" />

En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av tidligere nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje 15-16 meter over havet. Stedsnavn som Eknæs og Viken, steder som nå ligger høyt over elven, er i samsvar med denne teorien. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen og innsjøen forsvant på relativt kort tid.<ref name="Borgen" /><ref name=":0" /> I middelalderen var det fergested over Drammenselva ifølge Ekroll.<ref name="Ekroll" />

På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved [[Eiker]] er den [[Marin grense|marine grensen]] på 190-195 meter slik at Drammensdalen var en del av ett fjordsystem med Drammensfjorden og Tyrifjorden. Da de første menneskene kom til området var kanskje vannstanden 50 meter over dagens slik at [[Eikeren]] var en arm av havet. I [[bronsealderen]] var havet fortsatt 9 til 14 meter høyere enn i dag slik at Drammenselvas dalføre var en smal fjord i forlengelse av Drammensfjorden. Den tids Drammensfjord gikk opp til og forbi [[Hellefossen]]. I overgangen mellom eldre og yngre [[jernalder]] hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen kom til syne som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere slik at gårdene nær elva er yngre. I [[vikingtid]] var vannstanden om lag 4 meter høyere enn i vår tid slik at det som idag er lavtliggende jorder var under vann. Det er fun.net flere gjenstander fra vikingtiden i området, den mest kjente er [[Hoenskatten|Hoenskatten.]] Nedre del av Drammenselva var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.<ref name="Johansen" /> Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i vikingtid og over relativt kort tid.<ref name=":0" />

Drammensfjorden mellom Drammen og [[Svelvik]] ble på vikingtiden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. [[Svelvikstrømmen]] ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning.

Drammenselva var viktig for [[Tømmerfløting|tømmerfløtingen]] allerede i [[middelalderen]]. Elva var eneste transportmulighet og fløtingen førte til at [[Drammen]] var Norges største eksporthavn for [[trelast]] på 1800-tallet. Det ble anlagt flere [[Tømmerhengsle|hengsler]] langs elva, et hengsle er et sorteringsanlegg for tømmer. Betegnelsen hengsler blir stort sett brukt for anlegg i Drammenselva, i andre vassdrag blir disse sorteringsanleggene kalt lenser. Anleggene ble holdt på plass av dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden og [[Kjetting|kjettinger]], [[tau]] og [[ståltau]] festet til fjell på land. Til doppene ble festet det som langs Drammenselva kalt lenser, en lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. På gamle kart kan man se navn som Heftahængsle (nedstrøms for [[Døvikfoss]]), Hyttestøhængsle (nedstrøms for [[Skotselv]]), Kværkhængsle (oppstrøms for [[Hellefossen|Hellefoss]]) og Stenberghængsle (ved [[Steinberg]]).<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Steinberg_hengsle|tittel=Steinberg hengsle – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-16|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kverk-hengsle-i-ovre-eiker/|tittel=Kverk Hengsle i Øvre Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-16|språk=nb-NO}}</ref>

Når det var flom og det var store mengder tømmer i hengsle ble påkjenningen på kjettinger og ståltau stor og det var fare for at hengsle kunne ryke. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva. Det var det som hente med [[Kverk hengsle]] under flommen i 1916, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. [[Tømmerfløting|Tømmerfløterne]] ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-16|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

En liten [[dampbåt]] med navn DS Nøkken gikk fra Drammen til Hokksund fra 1862. Den skal ha blitt avløst av den litt større DS Oskar etter forholdsvis kort tid, men driften opphørte på begynnelsen av 1870-tallet. Konkurransen med [[Jernbane|jernbanen]], som ble åpnet på [[Randsfjordbanen|strekningen]] 1868, ble for stor.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/nokken-ds/|tittel=Nøkken, D/S {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2024-03-18|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

I Drammenselva og [[Vestfosselva]] ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte [[Flåte|tømmerflåter]] fra [[Steinberg hengsle]] 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved [[Vestfossen]]. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den [[Kjettingdrevet båt|kjettingdrevede båten]] ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest.

Mellom 1930, og 1950 begynte lastebil og tog å overta for tømmerfløtingen, i Drammenselva opphørte fløtingen ved Steinberg hengsle i 1968. Enkelte steder i Drammenselva kunne man se dopper som minnet om tiden med tømmerfløting helt frem til for noen år siden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting 1871–1999 - Siste slep for "Axel"|besøksdato=2022-09-16|verk=www.ssb.no}}</ref>

Det var en rekke [[Sagbruk|sager]] ved alle sideelvene, men med dampsagene trengte ikke lenger sagene å ligge ved fosser. Den første dampsag ved Drammenselva var etablert på [[Holmen (Drammen)|Holmen]] i 1859 og allerede i 1875 var det på strekningen fra [[Mjøndalen]] til Holmen 17 dampsager. Senere ble det også etablert [[Papirmasse|tremasseindustrien]] langs elva.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Drammenselva|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Ved Hokksund lå også [[Nøstetangen glassverk]] (1741–1777) som var Norges første glasshytte for fremstilling av [[krystallglass]] (hvittglass).

Det lå også mange [[teglverk]] langs elva som produserte [[murstein]] og [[takstein]]. I [[Modum]] lå teglverk som Buskerud hovedgård teglverk og Mælum teglverk, i Øvre Eiker lå noen mindre teglverk men det var i Nedre Eiker de fleste teglverken langs elva lå, Dahler Teglverk, Solberg Teglverk, Langesø Teglverk og [[Åserud Teglverk]] for å nevne noen. Også rundt Drammen lå det teglverk som Smiths Teglverk og Drammen Teglverk på Strømsø. Fram til 1940-50 tallet ble steinen transportert nedover eller oppover elva i store [[Nersetterbåten|robåter]] (ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede) rodd av menn, som hadde yrkestittelen [[røyert]].<ref>{{Kilde www|url=https://teglverk.no/|tittel=Teglverk.no - Forside|besøksdato=2022-09-16|verk=teglverk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/teglverk-i-drammens-distriktet/|tittel=Teglverk i Drammens-distriktet {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-16|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Steinroerne_p%C3%A5_Drammenselva|tittel=Steinroerne på Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor [[treforedling]]sindustri med en rekke tresliperier, cellulose- og papirfabrikker lokalisert langs elva og sideelver. Den eldste papirbedriften var Den Eegerske Papiir Fabrique (Eker Papirfabrik) fra 1802 og på det meste var det 33 treforedlingsbedrifter langs Drammenselva.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Drammenselva&mobileaction=toggle_view_desktop|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-16|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/planer/kommuneplanens-samfunnsdel/var-felles-historie/|tittel=Vår felles historie - på vei inn i en ny tid|besøksdato=2022-09-16|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

Allerede på 1800-tallet klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. Forurensningen kom ikke kun fra fabrikkene men også fra kloakken som gikk rett ut i elva. Etter vært som fabrikkene langs elva ble nedlagt hjalp det mye på forurensingen men på midten av 1980-tallet var Drammenselva fremdeles kraftig forurensning og den hadde et negativt miljørykte. Med «Miljøpakke Drammen» ble det brukt store summer, blant annet på rensing av kloakk, nye renseanlegg ble bygget og kilometervis med nye kloakkledninger ble lagt. Arbeidet med rensing av elva pågikk i sju år og ble fullført i 1995. Tidligere var elva full av gift men noen år etter rensingen av kloakken, nedleggelsen av fabrikker og rensetiltak av de gjenværende fabrikkene var elva igjen så ren at man kunne bade i den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/2-2.1748-1.5485174|tittel=1987: Krise for elva|besøksdato=2022-09-16|dato=2010-07-26|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

=== Navn ===
[[Fil:Dram (JW Edy plate 71).jpg|thumb|Munningen med tettstedene Strømsø (vest-siden) og  Bragernes (øst-side) fremstilt av JW Edy omkring 1800]]
Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drofn, Drafn eller Dramn.  Rundt 1600 hadde den fått navnet Storelven eller Ekerelven mens Drammen var navnet på fjorden ut til Svelvik.  I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen og stedet fikk navnet [[Drammen]]. På kart fra 1900-tallet er elven oppført med navnet Dramselven, men etter hvert begynte folk å kalle elven for Drammenselva og Drammensfjorden ble også vanlig.<ref name="Borgen" />.
[[Fil:Drammensvassdraget 23.png|venstre|miniatyr|415x415pk|[[Drammensvassdraget]]]]