Redigerer Drammenbanen (avsnitt)

==Historie==
Banen ble vedtatt bygd av [[Stortinget]] [[16. juni]] [[1869]] og knyttet [[Drammen]] til hovedstaden da den ble åpnet [[7. oktober]] [[1872]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Banedata: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder m.v | isbn = 8290286074 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070308094 | side = }}</ref> I Drammen var det en del motstand mot banen fordi man var redd at Drammen ville bli redusert til en forstad til Kristiania. Før jernbanen tok reisen minst 5 timer med [[Diligense|dilligence]] eller med båt rundt [[Hurumlandet]]. I 1904 ble [[Lierbanen]] anlagt fra Lier stasjon til [[Lier|Svangstrand]] ved [[Tyrifjorden]].<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Hansen, Trond Børrehaug  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Jernbanen i Norge | isbn = 8253011156 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062038005 | side = }}</ref> Spørsmålet om sammenkobling av [[Vestbanestasjonen]] og [[Østbanestasjonen]] kom opp ved anlegget av Drammenbanen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holøs, Bjørn  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Stasjoner i sentrum: hovedstaden i jernbanehistorien | isbn = 8205190828 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504048 | side = }}</ref>

Banen var [[smalspor]]et, sporvidde 1067&nbsp;mm, som de fleste [[1800-tall]]sbanene i Norge. Fornyelsen og oppgraderingen av Drammenbanen rundt første verdenskrig er noe av det mest omfattende som er utført ved jernbanen i Norge. Banen ble lagt om til [[normalspor]] (1435&nbsp;mm), elektrifisert, og strekningen mellom Sandvika og [[Oslo V]]estbanestasjon fikk [[dobbeltspor]]. Drammenbanen ble åpnet som normalsporet bane [[11. februar]] [[1920]].<ref name=":0" /> Elektrifisering ble vedtatt i 1912 som den første statlige banen i Norge.<ref name=":1" /> Elektrifiseringen Oslo V – Brakerøya ble fullført [[26. november]] [[1922]]<ref name=":0" /> som den første av de statlige banene. [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]] i Buskerud ble bygd for å forsyne banen med elektrisitet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Elektrifisering | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NSB | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102906043 | side = }}</ref>  I 1958 var strekningen mellom Sandvika og Asker stasjon ombygget til dobbeltspor, mens linjen videre mot Drammen fortsatt var enkeltsporet.

I 1973 ble den dobbeltsporete [[Lieråsen tunnel|Lieråstunnelen]] åpnet og Drammenbanen lagt om mellom [[Asker stasjon]] og [[Brakerøya]]. Den 10,7 kilometer lange tunnelen var landets lengste, og medførte en radikal reduksjon av reisetiden.

Oslo vestbanestasjon ble lagt ned i 1989, etter at [[Oslotunnelen]] på strekningen Oslo sentralstasjon – Skøyen stasjon i Oslo var blitt åpnet i 1980, og trafikken gradvis overført til Oslotunnelen.

Den gamle, ensporete strekningen mellom Asker stasjon og [[Gullaug]] ble beholdt etter at Liertunnelen var åpnet, og fram til 1994 var Gullaug [[Spikkestadlinjen]]s endepunkt. I 1994 ble godstrafikken nedlagt, og banen forkortet ved Spikkestad stasjon. Her går nå NSB lokaltog linje L1 Spikkestad - Asker – Oslo S – Lillestrøm.

[[Askerbanen]], hvor siste strekning åpnet i august 2011, går parallelt med Drammenbanen mellom Lysaker og Asker og avlaster Drammenbanen, og eliminerer kapasitetsproblemene som oppstod på denne strekningen. For fremtiden vil den tradisjonelle Drammenbanen først og fremst fungere som lokalbane på strekningen mellom [[Skøyen stasjon]] og Asker stasjon.