Redigerer Dragvoll (avsnitt)

== Historie ==
Dragvoll gård tilhørte i middelalderen erkebiskopen og domkapitlet. Den gikk tidligere under navnene ''Draghaull'' (1519), ''Dragouldt'' (1570), ''Drauold'' (1621) og ''Dragwoll'' (1667) før den fikk sitt nåværende navn i 1667. Første del av navnet stammer mest sannsynlig fra bekken (Stokkbekken) i nærheten av gården og siste del av [[voll]].<ref>Grendahl, s. 23</ref> De tidligste nedtegnelser av gården har både kongen og pastor av [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] som begge eier en halvdel hver. Den første nedskrevne gårdbruker var Joon Draguol og hans kone Ingeborg i 1645. Gården ble privatisert imellom 1661 og 1683, og hvor odelsrett for Kaspar Widthagen ble registrert i sistnevnte år. I 1701 ble gården videreført til pastor Wilhelm Sebastian With i Trondheim, som kun stod som eier av Dragvoll og ikke drev gården.<ref name="Grendahl, s. 24">Grendahl, s. 24</ref>

Melcher Brødicher kjøpte gården i 1727 og den gikk siden til flere ulike eiere, fra Anche Bennickmand, Fredrich Fabich, Charles Omilus Lutzow og Morten Simonsen Hoff. Sistnevnte solgte Dragvoll til Fredrik Christian von Krabbe i 1774, som igjen solgte den videre til Johanna Nikolava Ulfers to år senere. Hun beholdt gården frem til den ble overført til Reiner Ulfers. I 1839 gikk den videre til M. Spechman, Engelbright Thun i 1850, Gustav Olsen i 1870, Jacob Høe i 1876 og til Arnt Clemmetsen Grendahl i 1881. Ved siste overdragelse var mye av gårdsbruket fraskilt, og det som stod igjen var 35 hektar med dyrkamark samt skog og eng.<ref name="Grendahl, s. 24"/>

Den siste og nåværende hovedbygningen på Dragvoll gård ble bygget som [[trønderlån]] rundt 1800. Låven ble bygget rundt 1848, med rester av tidligere grunnmur som kan stamme fra middelalderen.<ref>Grendahl, s. 28</ref> Stallen er av nyere dato og stammer fra 1938. I 1981 brøt en ungdomsgjeng seg inn i låvebygningen og tente opp bål, som gjorde at bygningen ble overtent. En uke senere ble restene av låvebygningen og grunnmuren revet ned, hvor riving av grunnmuren var i brudd med vernebestemmelsene.<ref>Grendahl, s. 29</ref>

Selve gården med områdene rundt ble kjøpt opp av staten i 1964 for å gjøre plass til bygningsmasse for det kommende [[Universitetet i Trondheim]]. En bekymring rundt denne tiden var å finne et område som kunne tillate fremtidige utvidelser.<ref>Eriksen, s. 25</ref> [[Norges tekniske høgskole]] var på denne tiden den største utdanningsinstitusjonen i Trondheim og estimerte at den hadde behov for om lag 250 dekar for å kunne ekspandere ved [[Gløshaugen]] i det kommende tiåret.<ref name="Eriksen, s. 27">Eriksen, s. 27</ref> Dragvoll ble til slutt valgt fordi området lå landlig til, hadde areal nok til fremtidig utbygging og areal til annen infrastruktur som grøntareal, parkeringsplasser, idrettsanlegg og studenthybler.<ref>Eriksen, s. 26</ref> Planene om et universitet i Trondheim og utbygging av Dragvoll ble vedtatt i [[Stortinget]] i 1968.<ref name="Eriksen, s. 27"/> Den danske arkitekten [[Henning Larsen]] stod bak vinnerutkastet, og universitetssenteret ble åpnet i 1978. [[NTNU Dragvoll]] ble utvidet tidlig på 2000-tallet og siste gang i 2007.