Redigerer Drage (avsnitt)

== Drager i mytologi ==
[[Fil:Pergamonmuseum Ishtartor 02.jpg|thumb|Den babylonske dragen [[Mušḫuššu]] framstilt på [[Istarporten]] som ble oppført av [[Nebukadnesar II]] (605-562 f.Kr.) og er rekonstruert i [[Pergamonmuseet]] i Berlin. Skapningen har deler fra flere dyr og kan tolkes som en mektig vokter av byen.]]
[[Fil:Nidhogg.png|thumb|[[Nidhogg]] er i [[norrøn mytologi]] en dragelignende kjempeorm som gnager på verdenstreet [[Yggdrasil]]s rot. Illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet.]]
[[Fil:Nine-Dragons1.jpg|thumb|[[Kinesisk drage]] malt av [[Chen Rong]] under [[Song-dynastiet]] i 1244.]]

Opphavet til de eldgamle og verdensomspennende forestillingene om ulike drager er uklar. Den svenske historikeren Bo Eriksson foreslår i ''Drakspår'' (2023) at ideen kan ha spredt seg som vandrehistorier og etter funn av skjeletter av dinosaurer og store urtidsdyr. Eriksson tror også at primatenes tilsynelatende nedarvede skrekk for farlige dyr kan ha spilt inn. Frykten for giftige slanger og krypdyr, kattelignende rovdyr og store rovfugler kan ha blitt samlet i angsten for et udyr satt sammen av alle disse. 

Drager i vestlig tradisjon synes opprinnelig å være mer knyttet til vann enn grotter, for eksempel [[Tiamat]], en kvinnelig saltvannsguddom i [[Mesopotamia]] som tidvis framstilles som et drageliknende sjømonster, og mindre [[linnorm]]er i folketroen. Flere har voktet verdifulle skatter, som i sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]] der dragen er et omskapt menneske forgiftet av begjæret etter skatten. Forestillingen om at drager spruter ild utviklet seg i middelalderen, kanskje som en fri oversettelse av eldre myter der udyret sprutet etsende væsker som svir og brenner. Drager er mektige skapninger som i vesten bare er onde, men i østen kan representere orden og en positiv kraft, for eksempel uttrykt som symbol for kinesiske keisere. I kinesisk folketro er dragen gjerne en luring som må overvinnes gjennom kløkt.  

===Georg og dragen===
[[Fil:Stockholm-Storkyrkan (St.Georg).jpg|thumb|«[[Sankt Georg og dragen (skulptur)|Sankt Georg og dragen]]» i [[Storkyrkan]] i Stockholm viser til [[legende]]n om [[Georg ridderen|Sankt Georg]]. Skulpturen er trolig lagd av [[Bernt Notke]] (født ca. 1440, død 1509). Kampen mot dragen symboliserer [[det gode]]s kamp mot [[det onde]],<ref name="Georgkulten"/> eller kristendommens seier over hedenskap.{{byline|Jürgen Howaldt}}]]
[[Sankt Georg]], en kristen sagnskikkelse og [[helgen]] som angivelig kom fra Kappadokia og ble drept av keiser Diokletian rett etter år 300,<ref name="SNL Georg">Elstad, Hallgeir. (2019, 31. januar). Sankt Georg. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Sankt_Georg</ref> skal ifølge tradisjonen ha reddet en by i Libya fra en drage. Dragen spiste [[sau]]er, og i mangel på sauer gjerne [[jomfru]]er. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med [[lanse]]n sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.

[[Kult]]en rundt Georg-skikkelsen  oppstod i den østlige kirken og kom til Roma sist på 600-tallet.<ref name="Georgkulten">Georgkulten. (2019, 27. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Georgkulten</ref> Dragekampen symboliserer [[det gode]]s kamp mot [[det onde]].<ref name="Georgkulten"/> Bildeframstillinger av Georg er svært vanlige i [[kirkekunsten]], særlig i perioden fra 1200- til 1500-tallet.<ref name="Georgkulten"/>

===Norrøn mytologi===
I [[norrøn mytologi]] kalles dragene gjerne [[orm]] eller [[lindorm]].

I sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]] er [[Fåvne]] en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.

Ifølge [[Gylvaginning]] i Snorre-Edda ligger [[Nidhogg]] og gnager på verdenstreet [[Yggdrasil]]s røtter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hultkrantz, Åke | utgivelsesår = 1992 | tittel = Hvem er hvem i norrøn mytologi | isbn = 8290007019 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Arnkrone | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704034 | side = 68 }}</ref>