Redigerer
Dory
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Doryens norske historie == [[Fil:Doryer ved snurpenot.jpg|thumb|Doryer ved snurpenot under sildefisket ved Haugesund på 1940-tallet.<br />Foto: Anders Beer Wilse]] I Norge henger doryens historie sammen med [[snurper|snurpenoten]]. Da snurpenoten gjorde sitt inntog i norske sildefiskerier tidlig på 1900-tallet ble hvert snurpenotbruk raskt bestående av et større moderfartøy (snurper), to doryer og én basbåt. De to doryenes funksjon var å gå rundt sildestimen med hver sin ende av snurpenoten og snurpe noten sammen til en pose. Forøvrig fungere doryen som arbeidsplattform for fiskerne som «tørket noten» – det vil si å dra noten oppi doryene inntil sildestimen man forhåpentlig hadde fanget ble trengt tett sammen i noten slik at snurperen kunne lastes opp ved hjelp av hov. Doryene måtte de første årene ros. Båtene hadde da et karakteristisk utseende med spisst forskip for roerne og drektig akterskip for noten. Etter hvert utviklet doryene seg i retning av noenlunde standardiserte, kraftige trebåter på omtrent 32 fot med stor bensinmotor (typisk [[Marna]] 24–32 bhk). Når snurperen flyttet seg hang doryene i snurperens [[davit]]er. De minste snurperne måtte ha doryene på slep. Etter hvert ble doryene utstyrt med spill tilkoblet motoren for å lette fiskernes slit med å tørke noten. I femtiårene fikk enkelte snurperne doryer av [[glassfiber]] eller [[aluminium]], men de aller fleste doryene var trebåter. Da [[ringnotsnurper|ringnoten]] avløste den tradisjonelle snurpenoten i sekstiårene, og den tunge innhalingen av noten ble overtatt av en motorisert [[kraftblokk]], ble behovet for doryer helt eliminert i løpet av et par år. Dette ble dramatisk for de mange trebåtbyggeriene langs kysten som hadde bygget og vedlikeholdt doryer til 400-500 snurpere i de mest hektiske sildeårene. Enkelte av disse trebåtbyggeriene, som [[H.J. Askvik]] i [[Os (Hordaland)|Os]], begynte da å bygge lystbåter basert på doryskrog. Disse og eldre doryer ombygd til turbåter har like frem til vår tid vært et fast innslag i lystbåtflåten. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Robåter]] [[Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som bør flettes
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon