Redigerer Dorothy Day (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Dorothy Day ble født i Brooklyn i som det tredje av fem barn til John og Grace (''neé'' Satterlee) Day. En av hennes biografer kaller familien ''«solid, patriotic, and middle class»''.{{Sfn | Coles | 1987|p=1}} Faren kom fra [[Tennessee]] og var av skotsk-irsk bakgrunn; moren var fra [[Upstate New York]] og nedstammet fra engelskmenn. Foreldrene ble gift i [[Den episkopale kirke]] i [[Greenwich Village]].{{sfn|Miller|1982|pp=1–7}}

Faren hennes var en journalist som gikk fra jobb til jobb, så familien flyttet mellom bydelene i New York og deretter videre til andre byer. I 1903 flyttet familien til [[Oakland]] der faren skrev for en avis i [[San Francisco]], men dens lokaler ble ødelagt i [[Jordskjelvet i San Francisco 1906|det store jordskjelvet i 1906]], og og deretter flyttet de til [[Chicago]]. Dorothy ble der meget mer betatt av kristendommen enn hennes heller vanekristne og lunkne foreldre, og i 1911 studerte hun katekismen og ble døpt og konfirmert i en episkopal kirke i Chicago.{{Sfn | Forest | 2011 |pp =14–15}}

I 1914 fikk hun stipend til studier ved [[University of Illinois at Urbana–Champaign]]. Hun var en nølende student.<ref name="coles2" /> Hennes lesning var fortrinnsvis i kristen radikal sosial retning.<ref name="coles2" /> Hun deltok lite i det sosiale liv på ''campus'', og i stedet for å gjøre seg avhengig av farens penger kjøpte hun alle sine klær og sko på billigbutikker.<ref name="bulletin11-29-80">{{cite news |title=Dorothy Day dead at 83 |url=https://news.google.com/newspapers?nid=1243&dat=19801201&id=s9ZYAAAAIBAJ&pg=4367,6238981 |work=The Bulletin |page=61 |date=29. november 1980 |access-date=31. august 2020 |archive-date=4. januar 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210104134924/https://news.google.com/newspapers?nid=1243&dat=19801201&id=s9ZYAAAAIBAJ&pg=4367,6238981 |url-status=live }}</ref> Hun forlot universitetet etter to år, og flyttet til New York City.<ref name="coles2">Coles (1987), s. 2.</ref>

I New York begynte Dorothy å skrive artikler for sosialistiske aviser, og flyttet inn i en leilighet på [[Lower East Side]] på [[Manhattan]].<ref>Heike Buchter: ''Eine unbequeme Heilige. Die New Yorker Arbeiteraktivistin Dorothy Day könnte bald in Rom geehrt werden''. I: Die Zeit av 19. desember 2012, s. 33.</ref> Day levde da et bohemliv, og gjennomgikk en [[provosert abort]] minst én gang. Den semi-selvbiografiske romanen ''The Eleventh Virgin'' (1924), en bok hun senere angret på å ha skrevet,<ref>Coles (1987), s.6.</ref> forteller om denne perioden av hennes liv.

I [[California]] ble hun medlem av [[USAs kommunistiske parti]] og var en av partiets pionerer i delstaten. Frem til 1927 forble hun radikal tilhenger av  [[kommunismen]], og senere like iherdig en representant for [[kristen anarkisme]].

===Konversjon===
Den 4. mars 1926 ble Tamar Teresa født, datter av Dorothy Day og Forster Batterham. Etter det ble Day interessert i katolisismen. Hun døpte Tamar i juli 1927 og ble selv døpt 28. desember 1927. Day har skrevet om hennes konvertering til katolisisme i selvbiografien fra 1952 ved tittel ''The Long Loneliness''.<ref>{{Webbref|url=https://www.goodreads.com/book/show/203979.The_Long_Loneliness|titel=The Long Loneliness: The Autobiography of the Legendary Catholic Social Activist|hämtdatum=13. januar 2022|utgivare=GoodReads}}</ref> 
===Aktivisme===
Day var en aktiv journalist hele livet, og skrev om sin sosiale aktivisme. Hun gikk inn for den katolske økonomiske teori [[distributisme]]n, ble kalt [[Anarkisme|anarkist]]<ref>Day, Dorothy. ''On Pilgrimage''. (1974). "There was no time to answer the one great disagreement which was in their minds--how can you reconcile your Faith in the monolithic, authoritarian Church which seems so far from Jesus who "had no place to lay his head," and who said "sell what you have and give to the poor,"--with your anarchism?<br/> Because I have been behind bars in police stations, houses of detention, jails and prison farms, whatsoever they are called, eleven times, and have refused to pay Federal income taxes and have never voted, they accept me as an anarchist.<br/> And I in turn, can see Christ in them even though they deny Him, because they are giving themselves to working for a better social order for the wretched of the earth."</ref> og nølte ikke med selv å benytte denne merkelappen om deg selv.<ref>Day, Dorothy. ''On Pilgrimage''. (1974). "The blurb on the back of the book Small Is Beautiful lists fellow spokesmen for the ideas expressed, including "Alex Comfort, Paul Goodman and Murray Bookchin. It is the tradition we might call anarchism." We ourselves have never hesitated to use the word."</ref> I [[1930-årene]] startet hun sammen med aktivisten [[Peter Maurin]] ''[[Catholic Worker]]''-bevegelsen, en [[Pasifisme|pasifistisk]] bevegelse som kombinerer direkte støttet til fattige, hjemløse og andre utsatte grupper ved [[ikke-vold]]smetoder som for eksempel [[sivil ulydighet]].

Hun var magasinet ''[[Catholic Worker]]'' (som hun var med på å grunnlegge i 1933) og var dets redaktør fra 1933 til hun døde i 1980. Her fikk hun også utdypet sin anbefaling av distributismen, som hun betraktet som en tredje vei mellom [[kapitalisme]] og [[sosialisme]].<ref>{{cite web|title = G.K. Chesterton and Dorothy Day on Economics: Neither Socialism nor Capitalism (Distributism)|url = http://cjd.org/2001/10/01/g-k-chesterton-and-dorothy-day-on-economicsneither-socialism-nor-capitalism-distributism/|website = cjd.org|date = Oktober 2001|access-date = 2. oktober 2015|archive-date = 3. oktober 2015|archive-url = https://web.archive.org/web/20151003165851/http://cjd.org/2001/10/01/g-k-chesterton-and-dorothy-day-on-economicsneither-socialism-nor-capitalism-distributism/|url-status = live}}</ref><ref>{{cite web|title = The ChesterBelloc Mandate: Dorothy Day and Distributism|url = http://distributist.blogspot.com/2007/02/dorothy-day-and-distributism.html|access-date = 2. oktober 2015|archive-date = 16. desember 2018|archive-url = https://web.archive.org/web/20181116084021/http://distributist.blogspot.com/2007/02/dorothy-day-and-distributism.html|url-status = live}}</ref> 

I 1917 ble hun fengslet mens hun deltok i suffragetten [[Alice Paul]]s ikke-voldelige ''[[Silent Sentinels]]''-gruppe. Day utførte flere sivil ulydighets-aksjoner, noe som førte til at hun ble arrestert i 1955, 1957 og 1973 i en alder av syttifem år. [[FBI]] var opptatt av hennes gjøren og laden i alle år.<ref name=":0">{{Lien web |langue=fr |auteur= |titre=Dorothy Day (7/8) Peut-on être communiste et chrétien? |url=https://rcf.fr/spiritualite/temoins-de-la-foi/dorothy-day-78-peut-etre-communiste-et-chretien |site=rcf.fr |date=august 2020 |consulté le=}}</ref>

På 1960-tallet vant hun respekt fra et betydelig antall amerikanske katolikker og tiltrakk seg samtidig ros fra ledere av den amerikanske motkulturen: [[Abbie Hoffman]] omtalte henne som den første [[hippie]].<ref>The Bulletin: s.61. 29. november 1980.</ref> Men selv om Dorothy Day var forpliktet på kvinners rettigheter, fri kjærlighet og prevensjon i sin ungdom, motsatte hun seg [[den seksuelle revolusjon]] på 1960-tallet. Hun hadde en progressiv holdning i det som angår økonomiske og sosiale rettigheter, og forsvarte i samlivsspørmåh den katolske morallære. Hennes tilknytning til kirken hindret henne imidlertid ikke i å kritisere visse fremstående medkatolikker, inkludert medlemmer av presteskapet.

På 1960-tallet ble hun begeistret for [[den cubanske revolusjon]], der hun så tegnet på en mulig forening mellom kommunister og kristne.<ref name=":0"/> [[Fidel Castro]]s Cuba skrev hun slik om i juli 1961: ''«We are on the side of the revolution. We believe there must be new concepts of property, which is proper to man, and that the new concept is not so new. There is a Christian communism and a Christian capitalism.  …We believe in farming communes and cooperatives and will be happy to see how they work out in Cuba.  …God bless Castro and all those who are seeing Christ in the poor. God bless all those who are seeking the brotherhood of man because in loving their brothers, they love God even though they deny Him.»''<ref>{{cite news|last=Day|first=Dorothy|title=About Cuba|url=http://dorothyday.catholicworker.org/articles/246.html|access-date=30. mars 2014|newspaper=Dorothy Day Collection|date=Juli 1961|archive-date=14. februar 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210214144005/http://dorothyday.catholicworker.org/articles/246.html|url-status=yes|accessdate=2024-03-19|archivedate=2021-02-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210214144005/http://dorothyday.catholicworker.org/articles/246.html}}</ref> -- Det må sies at det ikke var før i desember 1961, etter [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|den CIA-inspirerte invasjonen i Grisebukta]] i april det året, at Castro, som tidligere hadde tatt avstand fra kommunismen en rekke ganger, nå åpent erklærte at hans bevegelse ikke bare var sosialistisk, men kommunistisk.<ref>Leycester Coltman, 2008, ''The Real Fidel Castro'', New Haven and London: Yale University Press, s. 262.</ref>

I 1963, under [[Det andre Vatikankonsil]], dro Dorothy Day til Roma sammen med flere kvinner for å be konsilsfedrene om å inkludere den målrettede nedrustning i nasjonene dom element i kirkens sosiallære.<ref name=":0"/>