Redigerer Dorothe Engelbretsdatter (avsnitt)

==Liv==
[[Fil:Dorothe Engelbretsdatter frontispis portrett fra Dorothe Engelbrets-Daatters Siælens Sang-Offer utgave 1724 opprinnelig fra 1680-årene Norwegian author Hymnal Fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.jpg|thumb|upright|Tittelkobberet til ''Siælens Sang-Offer'', trolig gravert 1685.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1724 | tittel = Dorothe Engelbrets-Daatters Siælens Sang-Offer Indeholdende endeel gudelige Psalmer Tillige med Morgen og Aften-Sukke til hver Dag i Ugen, Samt hendes Andægtige Taare-Offer, For bodfærdige Syndere | forlag = Bekostet af Joachim Schmidtgen, og findes hos hannem til kiøbs ved Nicolai Kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041328001 }}</ref> Kobberstikket viser en ærverdig matrone ved skrivebordet, med [[hodeskalle]] og timeglass som ''[[memento mori]]''.]]

Faren, Engelbret Jørgenssøn, var rektor og sogneprest ved [[Bergen domkirke]]. I 1647 reiste Dorothe til [[København]], der hun skal ha oppholdt seg i tre år. I København giftet hun seg atten år gammel med sin fars [[kapellan]], Ambrosius Hardenbeck (1621–1683), sønn av en tysk [[organist]] i Bergen.<ref name="NBL">{{NBL|Dorothe_Engelbretsdatter}}</ref>

Dorothe fikk ni barn sammen med Ambrosius. Sju av disse barna var allerede døde da Dorothe i 1678 gav ut sin første bok. Etter at ektemannen døde, mistet hun kontakten med de to siste av barna. Det yngste av dem døde under krigen i [[Tyrkia]]. Også den eldste reiste til utlandet. I [[Bergen billedgalleri]] fantes et portrett av hennes sønn Engelbrecht Ambrosius Hardenbeck, malt av [[Hendrik Krock]], og påført opplysningen at Engelbrecht var «berømmelig for sine mange Aaars udenlands langvarige Reiser» – i 1717 hadde han vært borte fra Norge i 26 år. 

Som tenåring var [[Ludvig Holberg]] i et par år Dorothes nærmeste nabo. Han bodde da hos sin morbror og pleiefar Peder Lem, like overfor [[Bergen domkirke|Domkirken]] i huset ved siden av Dorothe. Beundringen Holberg viser henne i sin ''Bergens beskrivelse'', kan nok spores tilbake til den tiden da han kjente henne personlig, og hun kan ha vakt hans reiselyst med sine beretninger om sønnen Engelbrechts utenlandsreiser.<Ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordahl-Olsen, Joh. | utgivelsesår = 1905 | tittel = Ludvig Holberg i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016120648594 | side = 50-51}}</ref>

Huset hennes brant ned i [[bybranner i Bergen|storbrannen i Bergen 19. mai 1702]]. To år senere kom kong [[Frederik IV]] til Bergen, og Dorothe ga ham et dikt der hun bad om hjelp til å få et nytt hus. Da dette ikke hjalp, sendte hun et brev til Bergens øvrighet og fortalte om sin situasjon. 

I 1712 ble hun eier av et hus ved bispebrønnen, på hjørnet av Kong Oscars gate og Heggebakken. Dette [[Dorothe Engelbretsdatters hus]] ble i 1962 flyttet til friluftsmuseet [[Gamle Bergen museum]],<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907736?page=79] [[Willy Dahl]]: ''Fortellingen om Bergen'' (s. 77), [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> der [[skuespiller]]en [[Rolf Berntzen]] som enkemann bodde i huset.<ref>Intervju med [[Rolf Berntzen]], ''[[Verdens Gang]]'' 29. oktober 1994</ref> Dorothe døde i 1716, 82 år gammel, og ble gravlagt i koret i [[Bergen domkirke|domkirken]].