Redigerer Donghufolket (avsnitt)

==Etymologi==
===Urmongolsk eller paramongolsk egennavn===
Moderne kinesisk [[apologetikk]] tyder på at ''dōnghú'' er en kinesisk [[transkripsjon]] av et [[urmongolsk]] eller paramongolsk [[endonym]].<ref name="Hao2007_17"/> Den virkelige [[etymologi]]en til ordet er ukjent,<ref name="Schuessler2006_281"/> men i denne artikkelen forholder vi oss til ordets betydning på tradisjonell og klassisk kinesisk.

Det har blitt påpekt at ''hú'' var et familienavn blant de fire nordlige stammene, og at etymologien til navnet ''dōnghú'' kan ha sammenheng med dette.<ref name="Mosol2013_144"/>

===«Paramongolsk»===
{{utdypende|Urmongolsk|mongolske språk}}
Med ''urmongolsk'' mener vi et hypotetisk [[urspråk]] som alle moderne [[mongolske språk]] nedstammer fra. Det er ikke et språk som eksisterer, men et rekonstruert språk.

[[Khitansk]], det offisielle språket til [[Liao-dynastiet]] (907–1125), var nært beslektet med mongolske språk.<ref>Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. ''The Cambridge History of China'', Vol. 3: ''Sui and T'ang China, 589–906. Part 1'', p.364</ref> Sammen med [[tabgachisk]], blir det klassifisert som et ''paramongolsk'' språk.<ref name="Janhunen2003"/> Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de kan være en direkte forgjenger til dem.<ref name="Janhunen2003"/> De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk.<ref name="Janhunen2003"/>

===Forvekslinger med tunguserne===
I enkelte ordbøker er ''dōnghú'' (東胡) blitt forvekslet med ''tōnggǔ'' (通古), som betyr [[tungusere]]. Denne «tilfeldige likheten i moderne uttale», har ifølge [[sinologi|sinologen]] [[Edwin G. Pulleyblank]] «ført til den en gang så utbredte antagelse at de østlige hú snakket et [[tungusiske språk|tungusisk språk]]. Dette er en vulgær feiltagelse uten noe virkelig fundament.»<ref name="Pulleyblank1983_452"/>{{#tag:ref|Et eksempel er å finne i Lee Mosol's verk ''Ancient History of the Manchuria'' (2013). Etter å ha fortalt at den opprinnelige etymologien til ''dōnghú'' er ukjent (fordi den er en [[transkripsjon]] av et [[urmongolsk]] [[endonym]]), forklarer han den som ''tōnggǔ'', «tunguser».<ref name="Mosol2013_145"/> Denne tolkningen er ikke blitt gjort i denne artikkelen. Den forholder seg til språkforskere som blant annet [[Edwin G. Pulleyblank|Pulleyblank]].<ref name="Pulleyblank1983_452"/>|group="lower-alpha"|name="tungus"}}

===Gammelkinesiske rekonstruksjoner===
Den moderne uttalen ''dōnghú'' er forskjellig fra uttalen på [[gammelkinesisk]], som ble brukt under [[vår- og høstannalenes tid]] (722–481 f.Kr.) da ordet først ble nedtegnet.

Gammelkinesiske rekonstruksjoner av navnet inkluderer *''Tûngγâg'',<ref name="Dong1948"/> *''Tungg'o'',<ref name="Karlgren1957_303_334"/> *''Tewnggaγ'',<ref name="ZhouFagao1972"/> *''Tongga''<ref name="Baxter1992_754_763"/> og *''Tôŋgâ''.<ref name="Schuessler2006_215_281"/> [[William H. Baxter|Baxter]] og [[Laurent Sagart|Sagart]] rekonstruerte den gammelkinesiske formen av ''hú'' (胡) som *[g]ˤa.<ref name="Baxter2014"/>

===Etymologi på klassisk kinesisk===
Navnet ''dōnghú'' (東胡) er både klassisk og tradisjonell kinesisk. Det betyr ordrett «østlige hú»,<ref name="Pulleyblank2000_20"/> og er vanligvis oversatt som «de østlige barbarer».<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/><ref name="DeFrancis2003"/> Ordet ''dōnghú'' står i kontrast til ordet ''xīhú'' (西胡) som betyr «vestlige hú», og som gjerne oversettes som «de vestlige barbarer» eller «ikke-kinesiske folk i vest».<ref name="Hill2009_59"/>

Navnet ''hú'' (胡) betyr folkegrupper som ikke er [[Han-kinesere]].<ref name="West2008"/><ref name="Wiktionary_Hu"/>{{#tag:ref|I moderne [[standard kinesisk]] har bruken av ''hú'' mistet sin opprinnelige mening, selv om den fortsatt brukes i ord som ''[[erhu|èrhú]]'' 二胡 («to utlendinger»), som er navnet på en kinesisk to-strengers fiolin,<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/> ''hútáo'' 胡桃 («utenlandsk [[fersken]]»), som er navnet på en [[valnøtt]],<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/> og ''húluóbō'' 胡萝卜 («utenlandsk [[reddik]]»), som er navnet på en [[gulrot]].<ref name="Liang Shih-Chiu1992"/>|group="lower-alpha"|name="standardkinesisk"}} John E. Hill forklarer:<ref name="Hill2009_453"/>

{{sitat|Begrepet ''hu'' 胡 ble brukt til å betegne ikke-Han-kinesiske folkegrupper. Det blir noe feilaktig vanligvis oversatt med «barbarer». Mens det noen ganger ble brukt på denne generelle måten for å beskrive folk som ikke var av Han-herkomst, og bar de samme negative undertoner som det [[engelsk]]e ordet, var ikke dette alltid tilfelle. Mest vanlig blir det brukt til å betegne folk, vanligvis av kaukasoid eller delvis [[den kaukasoide rase|kaukasoid]] type, som levde nord for og vest for Kina.}}

Forfattere som [[Burton Watson]] (1925–2017),<ref name="Watson1993_232-235"/> [[Nicola Di Cosmo]] (f. 1957),<ref name="Cosmo2004_2"/> Edwin G. Pulleyblank (1922–2013)<ref name="Pulleyblank1983_442_446"/> og [[Yu Ying-shih]] (f. 1930)<ref name="Yu Ying-Shih1986"/> oversetter ''dōnghú'' med «de østlige barbarer»;{{#tag:ref|Også benevnelsen ''[[Dongyi|dōngyì]]'' (東夷) blir oversatt som «østlige barbarer». ''Dōngyi'' var en gammel kinesisk benevnelse på en annen etnisk gruppe som var bosatt øst for grensene til [[Shangdynastiet|Shāngdynastiet]] (1550–1045 f. Kr.). Navnet knyttes ofte til den arkeologiske [[Yueshikulturen]] (1900–1500 f.Kr.), som befant seg i det sørlige delen av den moderne [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|provinsen]] [[Shandong|Shāndōng]] og i den nordlige delen av provinsen [[Jiangsu|Jiāngsū]].|group="lower-alpha"|name="dōngyì"}} i noen tilfeller benytter Pulleyblank også  benevnelsen «østlige hú».<ref name="Pulleyblank2000_20"/> Pulleyblank forklarer videre:<ref name="Pulleyblank1983_411"/>

{{sitat|Ved historiens daggry finner vi [Han]-kineserne, som identifiserte seg selv med slike begreper som Hsia og Hua, omringet og innblandet med andre folkeslag som de ofte var i konflikt med og som de typisk så ned på som laverestående vesener på samme måte som grekerne så ned på ''[[barbar]]oi'' og, som menneskelige «vi-grupper» i sannhet alltid har sett ned på sine naboer.{{#tag:ref|Kinesisk [[sinosentrisme]] opererer med ''[[Hua–yi dikotomien|huá–yì dikotomien]]'', som skiller mellom ''[[Huaxia|huáxià]]'' (華夏), «kinesere», og ''yì'' (夷) «barbarer, ikke-kinesere, utlendinger».<ref name="Wiktionary_Yi"/> Mange navn ved siden av ''hú'' hadde dessuten opprinnelig [[pejorativ]]e betydninger, deriblant ''[[nanman|nánmán]]'' (南蠻, «sørlige barbarer») og ''[[beidi]]'' (北狄, «nordlige barbarer»).|group="lower-alpha"|name="sinosentrisme"}}}}

Historikeren Nicola di Cosmo forklarer videre:<ref name="Cosmo2004_130"/>

{{sitat|Vi kan således med rimelighet si at ved slutten av det fjerde århundre f.Kr., ble begrepet "Hu" anvendt på forskjellige etniske grupper (stammer, grupper av stammer, og endog stater) som snakker forskjellige språk og som generelt ble funnet boende spredt over et stort territorium. Deres fragmentering kunne likevel oppheves når behovet oppstod, og vokse til en overordnet form for politisk organisering (en "stat"). Dette forklarer hvorfor ''hu'' ofte opptrer i sammenheng med en kvalifikator som kan identifiseres med en spesifikk etnisk gruppe, som tilfellet er med Lin Hu og Tung Hu. Hvorvidt dette opprinnelig var et etnonym eller ikke, så hadde en slik benevnelse forsvunnet under [[de stridende staters tid]].}}

''Dōnghú'' er således både en geografisk og en etnisk benevnelse. I det 2. århundre e.Kr. skrev historikeren Cui Hao (崔浩) under [[Handynastiet]] at ''dōnghú'' opprinnelig var lokalisert «øst for [[xiongnu|xiōngnú]]».<ref name="Yu Ying-Shih1986_436"/> Han setter dem også i kontrast med de ''[[Wu hu|«fem barbarer»]]'' 五胡 (''wǔhú''). Dette var fem nordlige [[nomade|nomadiske]] stammer som var involvert i [[opprøret til de fem barbarer]] (304–316 e.Kr.) under [[Jin-dynastiet (265–420)|Jindynastiet]] og på denne måten bidro til oppløsningen av [[Jin-dynastiet (265–420)|det vestlige Jindynastiet]].<ref name="Yu Ying-Shih1986_436"/>{{#tag:ref|De fem «barbarer» eller ''hú'' var xiōngnú, [[xianbei|xiānbēi]], [[Jie (folk)|jié]], [[Di (folk)|dĭ]] og [[Qiang (historisk folk)|qiāng]].<ref name="Gernet1996_186_187"/><ref name="Veer2002_200-201"/> Xiongnu var en multietnisk [[konføderasjon]]. Det har blitt argumentert for at de bestod av [[tyrkere]],<ref name="Findley2004"/> [[jenisejere]],<ref name="Karafet2002"/> [[mongolene|mongoler]]<ref name="Tolgoilogch.mn2019"/> talende av [[uralske språk|uralske]] og [[østiranske språk]] og muligens flere etniske grupper. Xiānbēi var mongoler i antropologisk og genetisk forstand, og snakket et urmongolsk språk.<ref name="Janhunen2006_405_406"/> Genetisk forskning har påvist at Jié var jenisejere,<ref name="Karafet2002"/> og [[lingvistikk|lingvistiske]] bevis viser at de snakket et [[jenisejiske språk|jenisejisk språk]].<ref name="Vovin2000"/> Dĭ og qiāng var [[Tibeto-burmanske språk|tibeto-burmanske]] folkegrupper; Dĭ regnes som forfedrene til [[baimafolket|baimatibetanerne]] i det sørøstlige [[Gansu]] og det nordvestlige [[Sichuan]], og snakket et [[qiangiske språk|qiangisk]], [[Lolo-burmesiske språk|lolo-burmesisk]] eller [[Burmo-qiangiske språk|burmo-qiangisk språk]].<ref name="Chirkova2008"/> Qiāng snakket (på samme måte som [[Tanguter|tangutene]]) et qiangisk språk.|group="lower-alpha"|name="5barbarer"}}