Redigerer Domkapittel (avsnitt)

== Domkapittelet som domstol ==
Domkapittelet var en institusjon som hadde som sin primære oppgave å sørge for rett levesett og rett lære blant prester og ansatte i kirken, men skulle også ta seg av skolestell, hospital, [[fattighus]], lærespørsmål m.m. Domkapittelet var et organisert prestefellesskap, og fungerte både som kulturelt fellesskap, eiendomsfellesskap og juridisk domstol. Det var en gammel institusjon, fra annen halvdel av 1100-tallet, som overlevde som del av kirkeordningen også etter reformasjonen. Men domkapittelet fikk tildels nye oppgaver og ble svekket utover 1600-tallet. De juridiske oppgavene ble færre etter at eneveldet var blitt innført, men domkapitlet dømte fortsatt i ekteskaps- og sedelighetssaker og i saker som gjaldt den indre geistlige disiplinen. Når domstolen dømte i ekteskaps- og sedelighetssaker ble den også kalt «Tamperett»<ref>Egil Gulbrandsen: Juridisk leksikon, Oslo (1980), side 193</ref> eller «Kapittelrett», og fra tidlig 1700-tall betegnet med fellesnavnet [[Konsistorialrett]]. Når den dømte i saker mellom prester og medlemmer av menigheten, ble den kalt «Prosterett».<ref>Kristian Hansson: Norsk kirkerett, Oslo (1953), side 19</ref>

Domkapittelet som institusjon eksisterte frem til domstolreformen i 1887, men var under avvikling helt fra slutten av 1700-tallet. På slutten av 1600-tallet ble det også opprettet en Sakristirett som dømte i lokale saker om rett livsførsel, utukt, lære osv.

Domkapittelprotokoller inneholder rettsreferater fra saker som handler både om skilsmisser, embedsansettelser, trosdiskusjoner og uenighet om økonomiske transaksjoner.