Redigerer Domingo de Soto (avsnitt)

==Liv og virke==
Han kom fra enkle forhold,{{tr}} arbeidet som [[sakristan]] og studerte deretter teologi og filosofi i Spania og Frankrike. Han trådte inn i [[dominikanerordenen]] i [[Burgos]]. Han underviste så i filosofi ved dominikanernes høyskole i Segovia og deretter teologi ved [[universitetet i Salamanca]]. Der ble han kjent blant annet for sin kommentar til [[Thomas Aquinas]]' store verk ''[[Summa theologiae]]''.{{tr}} Han ble keiserens skriftefar, men takket nei til en utnevnelse til biskop av Segovia.{{tr}} I stedet trakk han seg tilbake til sitt kloster og valgt til prior der i 1550.

===Teologi===
Fra 1545 til 1547 var han teolog for keiser Karl V og dominikanerordenens representant ved [[Konsilet i Trient]], der han gikk sterkt inn for Thomas Aquinas' rettferdiggjørelseslære og videreutviklet den hva gjelder forholdet mellom Guds nåde og menneskets frihet.{{tr}}

=== Menneskerettigheter, økonomi ===
Ved siden av sitt teologiske arbeid var de Soto forfekter av dominikanernes fattigdomsideal, og enda mer for de fattiges menneskerettigheter.{{tr}} I en disputas med ''infant''en [[Filip II av Spania|Filip]] forsvarte han de fattiges rett til selvbestemmelse og engasjerte seg under [[disputasen i Valladolid]] på [[Bartolomé de las Casas]]' side for de amerikanske indianeres rettigheter.{{tr}} Han er også kjent innen økonomisk teori utviklet med teologisk utgangspunkt fra thomisisk synsvinkel, der han videreførte begrepet ''rettferdig prissetting'' i kontrast mot [[åger]] (økonomisk utnyttelse ved urimelige gjeldsrenter).{{tr}}

===Dynamikk og mekanikk===
Med en bok fra 1544 var de Soto den første forsker som korrekt fastslo vitenskapelig at et legeme i fritt fall hadde konstant akselerasjon, og uavhengig av sin tyngde,<ref name="perez-sols">J.J. Pérez, I. Sols [http://revistas.ucm.es/index.php/RESF/article/download/RESF9494220455A/11294 Domingo de Soto en el Origen de la Ciencia Moderna] Revista de filosofía, ISSN 0034-8244, nr. 12, 1994, s. 455-476</ref> noe som var en nøkkeloppdagelse innen fysikken. Dette kunne han vise lenge før [[Galileo]] og [[Isaac Newton|Newton]] hver for seg beskjeftiget seg med problemstillingen. Før de Sotos tid holdt man som regel en knapp på den aristoteliske formodning om at fallhastigheten var avhengig av tyngden - selv om dette ved rene tenkeeksperimenter var blitt betvilt av mange siden høymiddelalderen.

På 1900-tallet er han blitt fremhevet, blant annet av [[Pierre Duhem]], for viktige innsikter innen dynamikk<ref>{{cite book|title=Etudes sur Léonard de Vinci|language=fransk|volume=3|publisher=Hermann|year=1913|first=Pierre|last=Duhem|authorlink=Pierre Duhem|oclc=612509355}}</ref> og som en forløper for moderne mekanikk.<ref>{{cite book|author=[http://www.morec.com/nature.htm Wallace, William A.]|year=2004|title=Domingo de Soto and the Early Galileo|location=Aldershot|publisher=Ashgate Publishing|isbn=0-86078-964-0}}</ref>