Redigerer Dogepalasset (avsnitt)

== Historie ==
Den første dogen som er historisk bekreftet ble innsatt i [[726]], og byggingen av palasset ble påbegynt allerede på 800-tallet under dogene [[Agnello Participazio|Angelo]] og [[Giustiniano Participazio]], da i bysantinsk stil ovenpå eksisterende romerske murer. Men det ble gjentatte ganger ødelagt av brann.

Den eldste delen av palasset er den som ligger nærmest vannet.

Først rundt 1340 begynte bygningen å få sin nåværende form med venetiansk [[marmor]] og [[kalkstein]] fra [[Istria]]. Arkitekten er ukjent, men [[Proto Enrico]], [[Pietro Baseio]] og steinhuggeren [[Filippo Calendario]] bidro. Mellom 1400 og 1424 ble palassets fasader til.

Palasset gjennomgikk en omfattende ombygging på 1440-tallet ved tre brødre Bon. Den berømte porten ''[[Porta della carta]]'' ble oppført og utsmykket av [[Giovanni Bon|Giovanni]] og [[Bartolomeo Bon]] i 1442. Etter en brann i 1483 ble man tvunget til å bygge om palasset, et arbeide som først ble ledet av [[Antonio Rizzo]], senere av [[Pietro Lombardo]] frem til 1511.

Den indre, østre lengden fikk et fullstendig renessansepreg med en praktfull gård og en [[fritrapp]], ''[[Scala de' giganti]]''. Den indre hovedtrappen, ''[[Scala d'oro]]'', og andre partier ble prydet med arbeider av [[Jacopo Sansovino]] og [[Alessandro Vittoria]]. Takene fikk en rik [[stucco]]utsmykning og ble rikt bemalt. Disse takmalerier og dessuten mange veggmalerier ble utført av [[Tintoretto]] og flere andre av Venezias fremste mestere.

To branner på 1500-tallet ødela mange av palassets rom; den første den 11. mai 1574 og den andre den 20. desember 1577. De ødela mange av de verk som var blitt skapt frem til da av kunstnere som [[Gentile da Fabriano]], [[Pisanello]], [[Gentile Bellini]], [[Alvise Vivarini]], [[Vittore Carpaccio]], [[Tiziano]] og [[Paolo Veronese]]. Restaureringen som fulgte ble ledet av [[Antonio da Ponte]] og ble avsluttet allerede 1580.

Rundt år 1600 bygde [[Antonio Contin]] det fengselet inntil palasset som man når over en kanal via ''Sukkenes bro''. Det var også fengselsceller inne i selve palasset, men de var utelukkende for statsfanger og høyforrædere.

I mai [[1797]] beleiret [[Napoléon Bonaparte]] Venezia, og da ble deler av palasset atter ødelagt.

Først i [[1874]], etter at Venezia var blitt del av det forente [[Italia]] utførte man en ny restaurering. De embedskontorer som befant seg i palasset, med unntak av ''Soprarintendenza per i Beni Ambientali e Architettonici di Venezia e Laguna'', som fremdeles er der (2015), ble flyttet ut til andre steder i byen.

Dogepalasset ble gjort til museum i [[1923]].