Redigerer Document.no (avsnitt)

== Historikk ==
''Document.no'' startet 14. januar 2003 som en [[blogg]] av Hans Rustad, [[Gunnar Nyquist]] og journalisten [[Olav Anders Øvrebø]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.oov.no/arkiv/mediejournbokkapittel.html|tittel=Olav Anders Øvrebø: Journalistikken etter publiseringsmonopolet|besøksdato=2017-03-05|fornavn=Olav Anders|etternavn=Øvrebø|verk=www.oov.no}}</ref> Den gang handlet bloggen mest av alt om [[Invasjonen av Irak i 2003|invasjonen av Irak]] og den tiltagende [[anti-amerikanisme]]n i Norge. Ifølge Rustad ønsket de å skape et «korrektiv» i det norske medielandskapet, mot et «[[venstrevridd|venstreideologisk]] hegemoni som har alliert seg med [[antiliberalisme|illiberale]] krefter».<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil ta friheten i forsvar|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/36145/article/item/null/vil-ta-friheten-i-forsvar|besøksdato=2017-03-05}}</ref> Siden har Document.no beveget seg mot å være en nettavis, og beskrives som et «politisk nettmagasin»<ref>[http://www.journalisten.no/story/54119 Document omtales som «politisk nettmagasin» i Journalisten.no]</ref>

I 2008 fremmet regjeringen et forslag om ny [[blasfemi]]paragraf i Norge. Forslaget ble møtt med motstand fra flere hold, og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund [[Lars Gule]] og journalist på ''Document.no'', [[Nina Hjerpset-Østlie]], utarbeidet sammen et opprop mot forslaget.<ref>[http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7277 Opprop mot regjeringens vern av religion] - Fri Tanke</ref> Til slutt trakk regjeringen forslaget tilbake etter at det ble møtt med sterk motstand fra blant annet [[Norsk Presseforbund]],<ref>[http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7279 Frykter forbud mot religionskritikk i Norge] - Fri tanke</ref> [[Human-Etisk forbund]],<ref>[http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7284 Regjeringen vil verne religioner mot kritikk] - Fri Tanke</ref> [[Den norske kirke]],<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/mellomkirkelig-rad-imot-ny-blasfemilov/ Mellomkirkelig råd imot ny blasfemilov]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Dagsavisen</ref> samt flere medier.<ref name="Minerva">[http://www.minervanett.no/aeres-den/ Æres den ..] {{Wayback|url=http://www.minervanett.no/aeres-den/ |date=20131204071453 }} - Minervanett</ref> Denne hendelsen omtales som første gang «bloggere» satte den politiske dagsorden i Norge.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/02/04/nyheter/blasfemi/blasfemiparagrafen/politikk/innenriks/4695299/ Dagbladet, 4. februar 2009, lest 16. oktober 2015]</ref>

''Document'' fikk global medieoppmerksomhet etter [[Terrorangrepene i Norge 2011|22. juli 2011]], da det ble kjent at [[Anders Behring Breivik]] var en hyppig bruker og leser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mediepanikk eller medieskepsis? – En analyse av dataspilldebatten etter 22. juli|publikasjon=Norsk medietidsskrift|url=https://www.idunn.no/nmt/2014/01/mediepanikk_eller_medieskepsis_-_en_analyse_av_dataspillde|dato=2014|forfattere=|fornavn=Faltin|etternavn=Karlsen|etternavn2=Jørgensen|fornavn2=Kristine|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=21|hefte=|sider=42–61|issn=0805-9535|besøksdato=2020-09-13|sitat=Det har blant annet vært innstramninger i mange nettaviser med tettere moderering av innhold og en kraftig økning i overvåkning og oppmerksomhet rundt tidligere marginale nettsteder som ''Document.no'' og ''Gatesofvienna.blogspot.com'' og bloggere som Fjordman (Peder Are -Nøstvold Jensen).}}</ref><ref>[http://edition.cnn.com/2011/WORLD/europe/07/27/norway.terror.web/ Suspect admired bloggers who believe Europe is drowning in Muslims] - CNN</ref> Breivik deltok også på et åpent møte arrangert av ''Document.no'', populært kalt «Documents Venner». Breivik var spesielt aktiv i 2009, men uttrykker i [[2083 – A European Declaration of Independence|sitt manifest]]<ref>«Dagbok – november 2009», side 1416</ref> frustrasjon over å bli avvist av redaktøren og mente at ''Document.no'' bare ville være en moderat «[[kulturkonservativ]]» [[tankesmie|tenketank]] og kuttet forbindelsene etter motstanden han møtte fra redaksjonen.<ref name="Sultan">Shoaib Sultan, «Organisert islamhat i dag» i ''Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen'', Flamme Forlag og Forlaget Manifest, Oslo 2012. Side 355.</ref> Rustad avviste på et møte i «Documents Venner» i 2009 Breivik fordi Rustad anså Breivik som useriøs og uten motforestillinger.<ref>Gardell, M. (2013). Anders Behring Breiviks politiska hemvist och motivbild. Sakkunnigrapport inför rättegången i Oslo, 4 juni 2012. ''Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys'', (2), 185-215.</ref><ref>Enebakk, V. (2012). Fjordmans radikalisering. I Sørensen, Øystein, Bernt Hagtvedt og Bjørn Arne Steinde (eds.) ''Høyreekstremisme: Ideer og bevegelser i Europa.'' Oslo: Dreyer.</ref> Rustad uttalte 23. juli 2011 at Breivik ikke fremsto som voldsforherligende i sine innlegg på Document.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/terror-anders-behring-breivik-auf/ikke-politisk-ekstrem/150534|tittel=– Ikke politisk ekstrem|besøksdato=2020-09-13|forfattere=|dato=2011-07-23|fornavn=Leif|etternavn=Gjerstad|språk=no|verk=journalisten.no|forlag=|sitat=– Nei. Det er mange høyreekstreme som prøver å få innpass på ''Document.no'', med stor aggresjon mot jøder og muslimer. Slik var ikke Behring Breivik. Han uttrykte seg aldri vulgært eller uhøvisk, men ga inntrykk av å være en belest person som var opptatt av politisk ideologi. Han var åpenbart spesiell, men det var ingenting i det han skrev som fikk noen varselklokker til å ringe, svarer Rustad.}}</ref>

Rustad kritiserte opprinnelig den såkalte [[Peder Are Nøstvold Jensen|Fjordman]] for å være for ekstrem blant annet i 2009. I løpet av 2013 sluttet Document.no og Rustad å holde denne distansen til Fjordman og tok ham inn i varmen igjen ifølge [[Simen Sætre]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Renvaskelsen av Fjordman|publikasjon=Samtiden|doi=10.18261/ISSN1890-0690-2013-04-05|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-0690-2013-04-05|dato=2014-03-10|fornavn=Simen|etternavn=Sætre|serie=4|språk=no|bind=122|sider=54–72|issn=0036-3928|besøksdato=2024-04-27}}</ref>

I januar 2013 sendte ''[[Dagsrevyen|NRK Dagsrevyen]]'' en reportasje om en [[romkvinne]] dømt for menneskehandel der man utelot opplysninger om at kvinnen også ble dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter som på tidspunktet var 11 år. ''Document'' var de første som påpekte utelatelsen.<ref name="Minerva" /> NRK ble senere felt for dette i [[Pressens Faglige Utvalg]] PFU etter at kvinnens datter hadde klaget saken inn.<ref>[http://presse.no/pfu-sak/02913/ «PFU-sak 029/13»] {{Wayback|url=http://www.pfu.no/case.php?id=2744 |date=20131013064734 }}</ref>

I 2013 gav redaksjonen ut jubileumsskriftet ''Document'' for å markere tiårsjubileet for nettstedet.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/11-document-tidsskrift-1|tittel=Document Tidsskrift 1 - 10 års jubileumsnummer|isbn=978-82-7519-200-2|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=|språk=|id=|ref=|forfatter=|redaktør=Hans Rustad|utgivelsesår=2013|artikkel=|forlag=Document Forlag|kommentar=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151222083257/http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/11-document-tidsskrift-1|arkivdato=2015-12-22}}</ref> Etter denne første utgivelsen har nye tidsskrifter kommet ut med omtrent ett års mellomrom.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/12-document-tidsskrift-2|tittel=Document Tidsskrift 2 - Grunnlovsjubileet|isbn=978-82-7519-202-6|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=|språk=|id=|ref=|forfatter=|redaktør=Hans Rustad|utgivelsesår=2014|artikkel=|forlag=Document Forlag|kommentar=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151222123439/http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/12-document-tidsskrift-2|arkivdato=2015-12-22}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/18-document-tidsskrift-3|tittel=Document Tidsskrift 3 - Brorskapet|isbn=978-82-7519-203-3|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=|språk=|id=|ref=|forfatter=|redaktør=Hans Rustad|utgivelsesår=2015|artikkel=|forlag=Document Forlag|kommentar=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151222080824/http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/18-document-tidsskrift-3|arkivdato=2015-12-22}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/20-document-tidsskrift-4|tittel=Document Tidsskrift 4 - Aldri mer 2015|isbn=978-82-7519-207-1|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=|språk=|id=|ref=|forfatter=|redaktør=Hans Rustad|utgivelsesår=2015|artikkel=|forlag=Document Forlag|kommentar=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151222124049/http://www.documentforlag.no/index.php/butikk/product/20-document-tidsskrift-4|arkivdato=2015-12-22}}</ref>

Antallet unike lesere per måned lå i april 2012 på over {{formatnum:50000}}.<ref>[http://www.document.no/2012/05/red-status-og-53-000-lesere-i-april/ Red.: Status og {{formatnum:53000}} lesere i april] - Document.no</ref> Nettstedet oppga i juni 2015 å ligge stabilt på omtrent {{formatnum:100000}} unike lesere,<ref>{{Kilde www|url=https://www.document.no/2015/06/red-179-000-document-lesere-i-mai/|tittel={{formatnum:179000}} Document-lesere}}</ref> og oppga nær {{formatnum:270000}} lesere for september 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.document.no/2016/10/18/red-document-suksessen-fortsetter-270-000-unike-ip-adresser-september/|tittel=Red.: Document-suksessen fortsetter: 270.000 unike IP-adresser i september|besøksdato=2016-10-18|dato=2016-10-18|verk=Document}}</ref>  

''Document.no'' har stor aktivitet i kommentarfeltene, og artiklene på nettstedet er blant de mest delte i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Har du delt nyhetene i dag?|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN.0805-9535-2020-01-04|url=https://www.idunn.no/nmt/2020/01/har_du_delt_nyhetene_i_dag|dato=2020|forfattere=|fornavn=Thomas|etternavn=Wold|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=27|hefte=|sider=1–19|issn=0805-9535|besøksdato=2020-09-13|sitat=Dermed kan nyhetsdeling brukes til å bringe smalere mediers agenda ut til et bredere publikum, noe som kan se ut til å være tilfelle med høyreorienterte alternative medier. Resett, Document og Rights.no har stor aktivitet i kommentarfeltene og en høy andel leserinnlegg. Mens de fleste artiklene fra ordinære nettaviser får få eller ingen delinger på sosiale medier (Bro & Wallberg, 2014), viser tall fra Storyboard at den nevnte trioen har et høyt snitt på antall delinger per artikkel.}}</ref> I en undersøkelse i 2019 kom Document.no ut som det mediet med minst tillit blant befolkningen i Norge, 5 % uttrykte tillit sammenlignet med 6 % for [[Facebook]], 82 % for [[NRK]] og 61 % for [[TV2]].<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/documentno-mari-velsand-medietilsynet/atte-av-ti-har-tillit-til-norske-medier/383879|tittel=Åtte av ti har tillit til norske medier|besøksdato=2020-09-13|dato=2019-10-29|forfatter=NTB|språk=nb-NO|verk=journalisten.no}}</ref>

''Document'' søkte om [[pressestøtte]] i 2022, men søknaden ble avslått.<ref>[https://subjekt.no/2022/11/11/resett-document-og-filter-far-avslag-pa-pressestotte/ ''Resett, Document'' og ''Filter'' får avslag på søknad om pressestøtte]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/gaselle/|tittel=Møt bedriftene som vokser mest i Norge og lær av deres erfaringer|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-10-13|etternavn=DN|språk=nb-NO|verk=www.dn.no}}</ref>

''Document'' ble i 2022 kåret som [[Årets gasellebedrift|Gaselle]]-bedrift for fjerde år på rad med vekst på 184,88 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.document.no/2019/12/24/document-er-en-gazelle-bedrift/|tittel=Document er en Gaselle-bedrift|besøksdato=2022-12-29|dato=2019-12-24|fornavn=Hans|etternavn=Rustad|språk=nb-NO|verk=Document}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/gaselle/|tittel=Møt bedriftene som vokser mest i Norge og lær av deres erfaringer|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-10-13|etternavn=DN|språk=nb-NO|verk=www.dn.no}}</ref>

Document ble i 2023 kåret til gaselle-bedrift hos [[Dagens Næringsliv|''Dagens Næringsliv'']]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/gaselle/893068392/|tittel=Gaselle: Document.no, en av Norges raskest voksende og lønnsomme bedrifter|besøksdato=2024-04-27|dato=2023-10-01|etternavn=DN|språk=nb-NO|verk=www.dn.no}}</ref> for femte år på rad og fikk pressestøtte for første gang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.journalisten.no/pressestotten-er-klar-se-arets-vinnere-og-tapere/592967|tittel=Pressestøtten er klar – se årets vinnere og tapere|besøksdato=2024-04-27|dato=2023-11-07|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|fornavn2=Mats|etternavn2=Greger|språk=nb-NO|verk=www.journalisten.no}}</ref>