Redigerer Dmitrij Ustinov (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Utdannelse og tidlig karriere===
Ustinov sluttet seg til kommunistpartiet i 1927. I 1929 begynte han på sin utdannelse ved fakultetet for mekanikk ved Det polytekniske institutt i [[Ivanovo|Ivanovo-Voznesensk]]. Deretter fortsatte han å studere i Moskva. I mars 1932 begynte han på Institutet for militær maskinteknikk i [[Leningrad]], der han tok eksamen i 1934. Deretter arbeidet han som ingeniør på Leningrads forskningsinstitutt for marineartilleri. I 1937 ble han overført til Den bolsjevikiske våpenfabrikk som ingeniør og ble senere sjef for fabrikken.

===Annen verdenskrig===
Omtrent da Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, utnevnte [[Josef Stalin]] den 32-årige Ustinov til posten som folkekommissær for krigsmateriell. Fra denne posisjon overvåket han den massive evakueringen av forsvarsindustri fra den beleirede byen Leningrad til øst for [[Uralfjellene]].

===Etterkrigstiden===
I 1952 ble Ustinov medlem av Sentralkomiteen. I mars 1953, etter Stalins død, ble Ministeriet for krigsmateriell og Ministeriet for flyindustrien slått sammen til Departementet for forsvarsindustri, med Ustinov som sjef. I 1957 forlot han stillingen som stedfortredende statsminister i Sovjetunionen og ble ordførende i Den militærindustrielle kommisjon.

I 1965 gjorde [[Leonid Brezjnev]] Ustinov til kandidatmedlem i [[politbyrået]] og sekretær i Sentralkomiteen med kontroll over det militære, forsvarsindustrien og visse sikkerhetsorganer. Han ble også gjort ansvarlig for å utvikle Sovjetunionens strategiske bombefly og interkontinentale ballistiske missiler.

===Forsvarsminister===
Etter [[Andrej Gretsjko]]s død i 1976 ble Ustinov forsvarsminister, og ble forfremmet til armégeneral. Noen dager senere ble han forfremmet til [[marskalk av Sovjetunionen]], den høyeste militære rangen i Sovjetunionen, til tross for at han manglet tidligere militær karriere.{{tr}}

Den 7. november 1984 presiderte ikke Ustinov på den årlige militærparaden på [[Den røde plass]] på årsdagen for den sosialistiske [[oktoberrevolusjonen]]. Første viseforsvarsminister marskalk [[Sergej Sokolov]] erstattet ham både når det gjaldt å inspisere troppene og å holde minnetalen. Ustinov hadde fått [[lungebetennelse]] i slutten av oktober, og akutt operasjon måtte utføres for å korrigere en [[aneurysme]] i hans aortaklaffer. Hans lever og nyrer forverret seg senere, og han avgikk med døden ved hjertestans. Ustinov ble hedret med en statsbegravelse, og hans aske er begravd i [[Kremlmuren]] i Moskva.

Ustinov la stor vekt på det militære i flere tiår. Han klarte alltid å holde Sovjetunionen interkontinentale ballistiske missiler, ICBMs, oppgraderte.{{tr}} Han skrev også flere bøker, som for eksempel ''Utvalgte taler og artikler'' (1979) og ''Å tjene mitt land - årsaken til kommunismen'' (1982).