Redigerer Dissenter (avsnitt)

==Dissentere i Norge==
Ifølge den norske [[dissenterloven]] fra [[1845]], da det for første gang ble lov å danne uavhengige kirkesamfunn, var en dissenter et medlem av et kristent samfunn utenfor [[statskirken]]. Loven ble erstattet av lov om trossamfunn («[[Lov om trudomssamfunn og ymist anna]]») i [[1969]]. Da fikk alle rett til å danne egne trossamfunn og begrepene dissenter og statskirken gikk ut av bruk i norsk rett. Ordet dissenter ble erstattet med «trossamfunn eller menigheter utenfor Den norske kirke».

Dissentermenighetene omfattet flere kristne trossamfunn. De første var:
* [[Den katolske kirke]], opprettet i Norge i [[1843]]. Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift ble opprettet i [[1931]]. 
* [[Metodistkirken]], opprettet i [[1856]].
* [[Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn]], stiftet i [[1872]].
* [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke]], opprettet i Norge i [[1877]].
* [[Baptistsamfunnet]], opprettet i Norge i [[1879]] som en sammenslutning av landets baptistmenigheter. Den første baptistmenigheten ble opprettet i [[1860]].
* [[Adventistsamfunnet]]. Den første menigheten ble opprettet [[1879]].
* [[Menigheten Samfundet]], opprettet i [[1890]].

Fra [[1891]] ble [[den mosaiske samfunn|jødiske trossamfunn]] anerkjent som det første ikke-kristne dissentersamfunn. Den andre var Broderskabets Kirke, forgjengeren til [[Den norske unitarkirke]]. [[Stortinget]] godkjente dette kirkesamfunnet som et ikke-kristent dissentersamfunn i [[1897]] fordi samfunnet ikke aksepterte [[Jesus]] som gud. 

Seinere dissentersamfunn er for eksempel [[Brunstad Christian Church]], [[Jehovas vitner]] og ulike [[pinsemenigheter]].