Redigerer Diskusjonsforeningen Skuld (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Marie Holst m fl etter examen artium.png|thumb|Tre av de seks stifterne av Skuld, [[Anna Bugge]], [[Marie Holst]] og [[Minda Ramm]], sammen med sine matematikklærere løytnant [[Michael Hall]] og kandidat Thrane (1886)]]
[[Fil:Diskusjonsforeningen Skuld statutter.png|miniatyr|Statutter for Skuld, datert 2. november 1883, underskrevet av de seks stifterne]]

Foreningen Skuld sprang ut av kampen for å åpne utdanning for jenter og kvinner i 1870- og 1880-årene. I 1877 henvendte bestyrerne [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved [[Nissens Pikeskole|Nissens Pigeskole]] seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter.

Blant de første elevene som meldte seg opp var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]. I ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907'' fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref> Etter å ha fullført middelskoleeksamen i 1879 ønsket Thoresen å ta [[examen artium]], som bare var åpen for menn. Hun allierte seg med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] som første kvinne.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (1861-1934), redaktør|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie, redaktør|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=62-63|kapittel=|sitat=}}</ref>

Høsten 1883 ble det startet et privat kurs for kvinner som ønsket å lese til [[examen artium]] hos løytnant [[Michael Hall]] i Kristiania. Hall var matematikklærer på [[Aars og Voss' skole]], og startet denne undervisningen etter at en ung kvinne, [[Marie Holst]], hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hall averterte etter flere studenter, og etterhvert utgjorde seks unge piker Halls privatskole i hans hjem i Damstredet. Blant dem var [[Anna Bugge]], [[Laura Rømcke]]<ref name="urn.nb.no"/> og [[Betzy Kjelsberg|Betzy Børresen]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne.|etternavn=Ingulstad|fornavn=Frid|utgiver=Cappelen Damm|år=2015|isbn=978-82-02-51526-3|utgivelsessted=Oslo|sider=12ff|kapittel=}}</ref> I [[1883]] opprettet flere av elevene «Skuld», og foreningen fikk raskt en rekke medlemmer som ikke var elever på artiumskurset, deriblant [[Cecilie Thoresen]] som allerede hadde tatt artium og som kjente Anna Bugge fra Nissens Pigeskole.<ref name=":0" /> Initiativet til å stifte «Skuld» skal ifølge en kilde fra 1914 ha kommet fra Laura Rømcke.<ref name="urn.nb.no"/>