Redigerer Direkte demokrati (avsnitt)

==Oversikt==
[[Fil:Norsk stemmeurne.jpg|thumb|Stemmeurne hvor man legger stemmen sin i ved en folkeavstemning eller ved et valg.]]
I blandingsdemokratier der makten er delt mellom folket og representative organer, er det som oftest de valgte myndigheter som vedtar lover og beslutninger, mens folket langt sjeldnere er direkte involvert. I disse demokratiene finnes det flere måter et forslag kan ende opp som [[folkeavstemning]], som er den vanligste måten en avgjørelse blir tatt av folket på. Det er nødvendig å understreke at bruken av ordet «folkeavstemning» her ikke betyr valg til representative forsamlinger,som f.eks. parlamenter og kommunestyrer.

Innbyggere har også andre, lovbestemte rettigheter til å innvirke på inkludert [[Medvirkning (plan- og bygningsloven)|medvirkning]] etter plan- og bygningsloven. 

===Folkeavstemninger utløst av myndigheter===
I mange land har myndighetene mulighet til å legge saker ut til folkeavstemning, såkalte ''ad hoc-folkeavstemninger''. Man skiller her mellom rådgivende og bindende folkeavstemning. I bindende folkeavstemninger er det resultatet av folkeavstemningen gyldig som vedtak, mens det i rådgivende folkeavstemninger er mulighet for myndighetene å overstyre resultatet av avstemningen. 

Det finnes også obligatoriske folkeavstemninger. Dette er saker som går direkte til folkeavstemning, uten å bli behandlet av representative myndigheter. Der hvor disse folkeavstemningene gjennomføres er det ofte saker som involverer grunnlovsendringer, høy pengebruk eller tilslutning til internasjonale organisasjoner eller avtaler som blir automatisk lagt ut til avstemning.

===Innbyggerinitiativer===
Folkeavstemninger kan også utløses av folket. I motsetning til avstemninger lagt ut av myndighetene, har velgerne her mulighet til å bestemme hvilke saker som skal stemmes over. Dette gjøres gjennom såkalte innbyggerinitiativer (også kalt folkeinitiativer). For å utløse en folkeavstemning om en sak, må det som regel bli levert inn et minimum antall underskrifter fra personer med stemmerett. Dette er for å hindre at alt for mange saker blir lagt ut til avstemning, noe som kan tenkes å trette velgerne. 

Man skiller mellom direkte og indirekte folkeinitiativer. I direkte folkeinitiativer har velgerne forslagsrett, dvs. at velgerne kan komme med helt nye forslag som skal stemmes over i en folkeavstemning. I indirekte folkeinitiativer kan velgerne kreve folkeavstemning om et vedtak gjort av myndighetene.

====Dagsordeninitiativer====
Dagsordeninitiativer er initiativer som ikke utløser folkeavstemning, men legger fram forslag til behandling i representative organer.

===Allmøter===
[[Fil:Landsgemeinde Glarus 2006.jpg|thumb|''Landsgemeinde'' i Glarus i Sveits]]
Vedtak kan også fattes på allmøter. Allmøter er møter der alle har rett til å komme å si sin mening og stemme på vedtak. I større politiske enheter er allmøter vanskelige å gjennomføre i praksis, ettersom det krever store forsamlingslokaler, og det vil ta lang tid hvis alle skal si sin mening om saken. I Sveits blir allmøter (''landsgemeinde'') praktisert i to kantoner og i omkring fire femdeler av alle kommunene. I mange kommuner er allmøtet det øverste beslutningsorgan, og har rett til å ta alle beslutninger innenfor kommunens beslutningsområde. Allmøtene kommer sammen mellom to til seks ganger årlig.

===Direktedemokratisk representasjon===
En form for direkte demokratisk deltagelse innenfor rammene av et representativt system, er gjennom direktedemokratisk representasjon. Et parti eller liste stiller til valg uten noen politisk plattform, men vil bruke sin stemme i forsamlingen etter velgernes ønske. Avstemninger blir avholdt på Internett, og representantene i forsamlingen stemmer etter dette resultatet. I [[Vallentuna kommune]] i Sverige har partiet Demoex (''Demokratiexperimentet'') hatt en representant i kommunestyret siden 2003. I Norge prøvde partiet [[Direktedemokratene]] seg på det samme i tre kommuner ved kommunevalget i 2003, uten å bli valgt inn i noen av kommunestyrene.<ref>{{Kilde www
  |ref = 
  |url = http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/09/16/378678.html
  |tittel = Valget var for kjipt
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Dagbladet
  |dato = 2003-09-16
 }}</ref>