Redigerer Dire Straits (avsnitt)

== Historie ==
===Bakgrunn og gjennombrudd===
Mark og David Knopfler vokste opp i [[Glasgow]] og [[Newcastle]]. Etter studier ved Leeds University spilte Mark Knopfler en tid i pubbandet Brewer's Droop mens han tjente til livets opphold som lærer. Mark Knopfler flyttet til London tidlig på 1970-tallet, og han ble der kjent med bassisten John Illsley (som han delte leilighet med) og trommeslager Pick Withers.<ref name="Larkin">Larkin, C. (2011). ''The encyclopedia of popular music.'' Omnibus Press.</ref> David Knopfler var sosialarbeider, mens Illsley arbeidet på et trelastlager. De etablerte Dire Straits som til å begynne med var et konsertband i Sør-London, og arrangerte konserter på egen hånd med alt det praktiske arbeidet. Bandnavnet betyr «knipe» eller en vanskelig situasjon.<ref>Buckley, P., & Buckley, J. (Eds.). (2003). ''The rough guide to rock''. Rough Guides.</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Dire Straits: straight on up from Deptford to Dylan - archive, 20 June 1979|url=https://www.theguardian.com/music/2018/jun/20/dire-straits-mark-knopfler-interview-1979|avis=The Guardian|dato=2018-06-20|besøksdato=2020-06-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Robin|etternavn=Denselow}}</ref>

Et prøveopptak med «Sultans of Swing» i mai 1977 ble sendt til radiomannen Charles Gillett med programmet Honkey Tonk på Radio London, og hyppige radiospillinger førte til interesse fra plateselskapene. I februar 1978 spilte gruppen inn sitt første album ''Dire Straits'' hos selskapet Vertigo. Warner Brothers Records distribuerte albumet i USA, og i mars 1979 var albumet nummer 2 på [[Billboard]]. Knopfler var da i slutten av 20-årene og hadde arbeidet som lærer og journalist i ''Yorkshire Evening Post''. [[Bob Dylan]], Eric Clapton og [[J.J. Cale]] ble fans av Dire Straits. Dylan var på Dire Straits konsert i Los Angeles og inviterte Knopfler til å bidra på ''[[Slow Train Coming]]'' og senere på ''[[Infidels]]'' som produsent og gitarist. Knopfler medvirket på [[Steely Dan]]s ''Gaucho'' i 1980.<ref name="Ose" /><ref name="historien" /><ref name="Larkin" /><ref name=":2" />

Dire Straits spilte inn og ga ut sitt første album [[Dire Straits (album)|med samme navn]] i [[1978]], uten nevneverdig suksess. Fem måneder senere ga de ut en singel med låten «Sultans of Swing», som ble en populær listeklatrer, og som førte til at salget av albumet tok av. Deres andre album, ''[[Communiqué]]'' ([[1979]]), fulgte, og begge albumene har det karakteristiske rolige lydbildet. Bandet ble kritisert for å kopiere seg selv på andre albumet, og ''Communiqué'' regnes som noe svakere enn debutalbumet. Knopfler ville derfor prøve noe nytt på det tredje albumet.<ref name="Ose" /><ref name="historien" /> 

===Videreutvikling===
Det tredje albumet, ''[[Making Movies]]'' ([[1980]]), hadde med seg keyboardisten [[Roy Bittan]], kjent fra [[Bruce Springsteen]]s band, og markerte en utvikling mot komplekse arrangementer og produksjoner, musikalske kjennemerker som skulle ble med videre i gruppens karriere. David Knopfler var ennå medlem av Dire straits og var derfor - til å begynne med - med på noen av låtene på ''Making Movies,'' som på grunn av Roy Bittans deltakelse, kunne minne om noen av Springsteens låter fra den tiden. På grunn av en mer og mer åpenbar konflikt mellom Knopfler-brødrene, endte det hele med at David mer eller mindre ble tvunget ut av Dire straits, med det til følge at David sine bidrag ble slettet og låtene spilt inn på nytt, nå med Mark som eneste gitarist.<ref name="historien" /><ref name=":1" /> 

''Making Movies'' nådde fjerde plass på britiske platelister.<ref name="historien" /><ref name=":1">Brackett, Nathan, and Christian David Hoard, eds. ''The new Rolling Stone album guide.'' Simon and Schuster, 2004.</ref>

På ''[[Love Over Gold]]'' er innflytelsen fra USA, blant annet Dylan og Springsteen, tydelig. Knopfler hadde flyttet til New York og arbeidet intenst og nøye med melodiene som inkluderte den uvanlig lange «Telegraph Road». Korteste låt var på seks minutter. Albumet gikk til topps på britiske lister. Mike Manieri spilte [[vibrafon]], og Ed Walsh styrte [[synthesizer]]en. Knopfler hadde andre prosjekter som filmmusikken til ''[[Local Hero]]'' (1983). I 1984 ga bandet ut ''Alchemy'', et dobbelt livealbum, og begynte samme år arbeidet med ''Brothers in Arms''. ''Alchemy'' fokuserer på de lange melodiene.<ref name="historien" /> Den ubrukte låten «[[Private Dancer (sang)|Private Dancer]]» fra arbeidet med ''Love Over Gold'' ga Knopfler til [[Tina Turner]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/news/mark-knopfler-music-is-a-bit-of-an-obsession/|tittel=Mark Knopfler: Music is "a bit of an obsession"|besøksdato=2020-06-17|fornavn=CBS News|etternavn=September 22|etternavn2=2019|fornavn3=10:16|etternavn3=Am|språk=en|verk=www.cbsnews.com}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Turner, Tina  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jeg, Tina: historien om mitt liv | isbn = 8209104209 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110906001 | side = 209}}</ref>

===''Brothers in Arms'' og senere===
Albumet ''[[Brothers in Arms]]'' ([[1985]]) var bandets største suksess og topp platelister over hele verden. Bandet innledet en stor verdensturne samme år med 117 byer og 250 konsertlokaler, inkludert 13 utsolgte konserter på [[Wembley]]. Albumet var til forskjell fra de foregående basert på fire-minutters poplåter, og bandet fikk flere hitsingler fra albumet, inkludert «Money for Nothing», som også ble fulgt opp med gruppens første musikkvideo som ble spilt på [[MTV]] i [[Storbritannia]]. Låten var skrevet av [[Mark Knopfler|Knopfler]]/[[Sting]], og sistnevnte synger de høye partiene gjennom hele sangen.<ref name="historien" /><ref name=":0" /> Dette mer poppregede albumet avviker fra den lange linjen i bandets historie.<ref name=":1" /> Albumet regnes [[Liste over verdens mestselgende album|blant de mestselgende i historien]] med over 30 millioner eksemplarer<ref>{{Kilde avis|tittel=Mark Knopfler hurt in crash|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/2859527.stm|dato=2003-03-18|besøksdato=2020-06-17|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The band is probably best known for its album Brothers in Arms, which sold more than 30 million copies worldwide.}}</ref> og det mest solgte britiske musikkalbum gjennom tidene.<ref name="Blokhus" /> I Norge lå albumet i 11 uker på 1. plass.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gilde, Tore | utgivelsesår = 1994 | tittel = Den store norske hitboka: en komplett guide til populærmusikken i Norge 1958-1993 | isbn = 8277760000 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Exlex | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405039 | side = }}</ref> Steve Barrons musikkvideo til Money for Nothing ble brukt til å markedsføre Boschs datamaskin.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strøm, Gunnar | utgivelsesår = 1989 | tittel = Musikkvideo | isbn = 8252133770 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006097 | side = }}</ref> Videoen til «Money for Nothing» og videoen til a-has «[[Take on Me]]» var de største videosuksessene på 1980-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skræi, Børt-Erik | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk rock 1980-1990: inkl. Norsk rockleksikon | isbn = 8299260701 | utgivelsessted = Surnadal | forlag = Dezibel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008013 | side = }}</ref> Dire Straits bidro til [[Live Aid]] på Wembley sommeren 1985, noe som stimulerte salget av deres nye album.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gray, Charlotte | utgivelsesår = 1988 | tittel = Bob Geldof: rockmusikeren som vekket verdens samvittighet og samlet inn millioner til Afrika | isbn = 8274130278 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hilt & Hansteen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070306112 | side = }}</ref><ref name="Larkin" /> Det har vært diskutert om teksten til «Money for Nothing» er homofob, sexistisk og rasistisk.<ref>{{Kilde www|url=https://vancouversun.com/news/community-blogs/money-for-nothing-and-your-chicks-for-free-another-loss-for-context-and-subtlety|tittel=Money for Nothing and Your Chicks for Free: Another Loss for Context and Subtlety|besøksdato=2020-06-18|forfattere=|dato=14. januar 2011|språk=en-CA|verk=Vancouver Sun|forlag=|sitat=Surprisingly, the Broadcast Standards Council did not pass any judgement on the sexist and racist lyrics emanating from the same young louts. “Your chicks for free” is their explicit endorsement of women who provide sexual services to rockstars, without any need for commitment or economic support. “Banging on the bongos like a chimpanzee” is their not so subtle racism.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dire Straits' homophobic faux-pas {{!}} Sady Doyle|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/cifamerica/2011/jan/18/direstraits-popandrock|avis=The Guardian|dato=2011-01-18|besøksdato=2020-06-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sady|etternavn=Doyle|side=|sitat=Money for Nothing – yes, that Money for Nothing; the song of inescapable refrain, haunted by the spectre of Sting wailing that he wants his, he wants his, he wants his M-T-veeeee – has been "banned" by the CSBC. Specifically, it's been "banned" because it repeats the word "faggot" three separate times.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dire Straits' Money for Nothing banned on Canadian radio|url=https://www.theguardian.com/music/2011/jan/17/dire-straits-money-nothing-banned|avis=The Guardian|dato=2011-01-17|besøksdato=2020-06-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sean|etternavn=Michaels|side=|sitat=Although it has become a rock'n'roll anthem, Money for Nothing contains three instances of the anti-gay slur "faggot". Last week, the Canadian Broadcast Standards Council (CBSC) reviewed the song after receiving a complaint from a listener in Newfoundland. Its lyrics were found to be "unacceptable"}}</ref>

Den kommersielle suksessen til ''Brothers in Arms'' ble godt hjulpet av at platen var en av de første digitale innspillingene og var produsert for det da nye formatet, [[CD]], noe som gjorde albumet til symbol for nye teknologien.<ref name="Ose" /> CD-en ble lansert i 1982 og var til å begynne med brukt til klassisk musikk og ikke rock.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brothers in Arms popularises the CD|url=https://www.theguardian.com/music/2011/jun/12/brothers-in-arms-cd|avis=The Guardian|dato=2011-06-11|besøksdato=2020-06-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Caroline|etternavn=Sullivan|side=|sitat=Brothers in Arms, with its clean, precise production, was the perfect advert for CD – it was also the first album to be recorded entirely digitally – and it became the default demonstration disc used by shops to persuade customers to spring for a CD player.}}</ref> Videre bidro det nye formatet til at Knopflers nøyaktige produksjonsverdier{{uklart}} på tidligere album fikk fansen til å kjøpe hele katalogen. Delvis som et resultat av dette og en suksessfull opptreden på [[Live Aid]], ble Dire Straits en av verdens største salgsuksesser i midten av [[1980-årene]]. Populariteten til bandet strekker seg lenger enn [[Storbritannia]] og [[USA]] &mdash; i andre deler av verden inkludert [[India]], Sørøst-[[Asia]] og [[Afrika]], er Dire Straits en av de mest kjente av de vestlige gruppene.

I 1990 etablerte Knopfler country-rock-bandet Notting Hillbillies ved siden av Dire Straits.<ref name="Larkin" /> En lang periode med inaktivitet fulgte etter suksessperioden, og i løpet av de neste seks årene var de eneste utgivelsene noen samlealbum og konsertalbum. Gruppens siste studioalbum, ''[[On Every Street]]'' ([[1991]]), ble utgitt til blandet mottagelse og moderat salgssuksess. I ettertid avslo [[country]]musikeren og sangeren [[Vince Gill]], (som sang bakgrunnsvokal på albumet), tilbudet om å bli fullt medlem av gruppen. [[Mark Knopfler]] ville senere konsentrere seg om soloprosjekter og [[filmmusikk]], og han oppløste bandet i stillhet.<ref name=":0" />

Dire Straits valgte å oppløse seg i [[1995]] etter utgivelsen av albumet ''[[Live at the BBC]]'' siden alle de ni medlemmene holdt på med separate prosjekter. Bandets medlemsrekke har forandret seg siden starten, med bare Mark Knopfler og [[John Illsley]] som faste medlemmer. Knopfler forble den primære kraften bak bandet og skrev mesteparten av sangene.

I 2018 ble bandet innvotert i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref>[https://www.rockhall.com/inductees/dire-straits Omtale] på nettstedets hjemmeside; besøkt 24. mars 2018.</ref> Ingen av Knopfler-brødrene var til stede ved markeringen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.express.co.uk/entertainment/music/1237823/Dire-Straits-john-illsley-Hall-of-Fame-reunion-mark-knopfler|tittel=Dire Straits star Jon Illsley speaks out on Hall of Fame 'reunion' - 'Not read right'|besøksdato=2020-06-17|forfattere=|dato=2020-02-10|fornavn=Jenny|etternavn=Desborough|språk=en|verk=Express.co.uk|forlag=|sitat=At the time of the Hall of Fame induction, various publications took to describing the event as “awkward” given the decision of Mark Knopfler, the band’s frontman, not to attend.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sultan of snub: Mark Knopfler skips Dire Straits' hall of fame induction|url=https://www.theguardian.com/music/2018/apr/15/mark-knopfler-skips-dire-straits-rock-hall-of-fame-induction|avis=The Guardian|dato=2018-04-15|besøksdato=2020-06-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Associated|etternavn=Press}}</ref>