Redigerer Dionysos (avsnitt)

=== Etymologi ===
[[Fil:Baco, por Caravaggio.jpg|thumb|''Bacchus'', maleri av [[Caravaggio]], ca. 1595]]
Elementet ''dio-'' har blitt knyttet siden antikken med ''Zevs'' ([[genitiv]] ''Dios''). Den tidligste dokumenterte formen av navnet er [[mykensk språk]] ''di-wo-nu-so'', skrevet i [[Linear B]], en syllabisk (stavelsesdannende) skrift, formodentlig for ''/Diwo(h)nūsos/'', og er funnet på to tavler ved [[Mykensk kultur|mykenske]] [[Pylos]] og datert til 1200- eller 1100-tallet f.Kr.<ref>Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge University Press, 99ff: «Men overraskende opptrer Dionysos to ganger ved Pylos, i formen ''Diwonusos'', begge ganger irriterende på fragmenter, slik at vi har ingen måter å verifisere hans guddommelighet.»</ref><ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=346747 Palaeolexicon], Word study tool of ancient languages</ref>

Senere varianter omfatter ''Dionūsos'' og ''Diōnūsos'' i [[Boiotia]]; ''Dien(n)ūsos'' i [[Thessalia]]; ''Deonūsos'' og ''Deunūsos'' i [[Jonia]]; og ''Dinnūsos'' i [[Aeolis]], foruten andre varianter. En forstavelse ''Dio-'' er funnet i andre navn, som de til [[dioskurene]], og kan være avledet fra ''Dios'', genitivformen av navnet til [[Zevs]].<ref>Dette er synet til Garcia Ramon (1987) og Peters (1989), oppsummert og støttet i Janda (2010:20).</ref>

Forskerne Janda (2010), som følger Peters (1989) ser verbale forstavn i ''diemai'' «å jakte, hastig, drive fram». Det andre elementet ''-nūsos'' er assosiert med fjellet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], det påståtte fødestedet for guden i gresk mytologi og hvor han ble fostret av [[Nymfe (mytologi)|nymfer]] ([[nysiadene]]),<ref>Fox, s. 217, «Ordet Dionysos er delbar i to deler, det første opprinnelig Διος (det vil si Ζευς), mens det andre er av ukjent betydning, skjønt kanskje forbundet med navnet til fjellet Nysa som figurer i fortellingen om Lykourgos: (...) da Dionysos hadde blitt gjenfødt fra Zevs' lår, og Hermes overdro ham til nymfene på fjellet Nysa som ga ham maten til gudene og gjorde ham udødelig.»</ref> men i henhold til [[Ferekydes av Syros]] var ''nũsa'' et arkaisk ord for «tre».<ref>Vitnemål fra Ferekydes i et fragment, ''FGrH 3, 178'', fra tidlig på 400-tallet f.Kr. i sammenhengen med en diskusjon om navnet Dionysos: "''Nũsas'' (acc. pl.), he [Pherecydes] said, was what they called the trees."</ref>

Kulten til Dionysos var tett assosiert med trær, særlig [[Ekte fiken|fikentreet]], og en del av hans tilnavn viser dette, slik som ''Endendros'', «han er i treet», eller ''Dendritēs'', «han er treet». Peters foreslår den opprinnelige meningen som «han som løper blant trærne», eller det til en «løper i skogen». Janda (2010) aksepterer denne etymologien, men foreslår en mer [[kosmologi]]sk fortolkning av «han som henger over(verdens-)treet». Denne fortolkningen forklarer hvordan «Nysa» kunne bli omfortolket fra en mening av «tre» til navnet til et fjell: ''[[Axis mundi]]'' (den kosmiske akse) i den [[urindoeuropeisk religion]] er representert både som et verdenstre og som et verdensfjell.<ref>Se Janda (2010), ss. 16-44 for en detaljert redegjørelse.</ref>