Redigerer Dingo (avsnitt)

== Taksonomi ==
[[Fil:Dingoes Fraser Island2.jpg|thumb|venstre|Dingoene på [[K’gari]] har blitt regnet blant de [[genetikk|genetisk]] reneste i [[Australia]]. {{byline|Silje L. Bakke}}]]
Moderne forskning har slått fast at asiatiske, oseanske og australske urhunder er så like, at alle skal klassifiseres som {{nowrap|''C. dingo''}}. Dingo, tamhund {{nowrap|''C. familiaris''}} og ulv {{nowrap|''C. lupus''}} har et felles opphav. Urhunder har imidlertid vært svært vanskelig å klassifisere, fordi grensen mellom en ekte urhund og en pariahund (altså en semivill tamhund) er svært fin. Hybridisering er har vært og er fortsatt vanlig, så det har hersket stor usikkerhet med hensyn til om det i det hele tatt eksisterer opprinnelige dingoer lenger. Moderne forskning med fullstendig [[genom]] har imidlertid nå bevist at de finnes, og at det greit lar seg gjøre å skille mellom ekte og uekte villhunder. Og det viser seg at de ekte villhundene også utgjør en egen [[klade]] på stamtreet til hundedyrene, som tydelig skiller mellom formene.<ref name="Ostrander et al. (2020)"/>

=== Opprinnelse ===
[[Fil:Map depicting possible phylogeographic origins of dingoes, based on recent genetic evidence (Fillios & Taçon, 2016).png|thumb|left|Kartet viser flere teoretiske ruter for urhundens spredning. I dag er imidlertid forskerne enige om at det trolig skjedde for rundt {{nowrap|5 500–6 000 år}} siden, og ruten til [[Australia]]] gikk via [[eid (landform)|landbroen]] som en gang eksisterte mellom [[Ny-Guinea]]]]
[[Fil:Map of Sunda and Sahul.png|miniatyr|venstre|Slik så trolig kartet ut, like etter [[siste istid]]]]
Det har eksistert ulike [[teori]]er om når, hvor og hvordan [[ane|stamformen]] oppsto. Genetiske bevis slår fast at dingoen oppsto fra tidlig domestiserte hunder i Øst-Asia.<ref name="Savolainen et al. (2004)"/><ref name="Oskarsson et al. (2011)"/> Man har derfor vært rimelig sikre på at dingoer oppsto for mer enn {{nowrap|6 000 år}} siden, og kanskje startet denne prosessen alt for {{nowrap|14 000–40 000 år}} siden eller mer. Den linjen som mye senere førte fram til dagens dingoer og tamhunder kan imidlertid allerede ha oppstått for omkring {{nowrap|135 000 år}} siden.<ref name="Savolainen et al. (2004)"/> 

På [[Vestbredden]] i [[Palestina]] har man funnet fossile beinrester etter en urhundlignende hund som dateres til omkring {{nowrap|14 000 år}} tilbake i tid, men det har vært umulig å fastslå med sikkerhet om det er urhund eller tamhund. I [[Israel]] finnes imidlertid fortsatt viltlevende [[canaanhund]]er, som har en rekke genetiske likheter med urhunden. I [[USA]] er det også funnet fossile beinrester etter urhundlignende hunder, som daterer seg omkring {{nowrap|9 000 år}} tilbake i tid. Man tenker seg at typen opprinnelig må ha kommet til [[Nord-Amerika]] via [[Beringstredet]], kanskje i sammenheng med menneskelig migrering til dette kontinentet. Denne hunden var trolig av type svært lik dagens [[carolinahund]], men om det finnes en sammenheng vet man ikke. Carolinahunden har imidlertid en rekke genetiske likheter med urhunden, særtrekk man ellers ikke finner hos tamhunden.

Det eldste sikre fossile funnet man har for dingoer er en skalle som skal være omkring {{nowrap|5 500 år}} gammel. Den ble funnet i [[Vietnam]]. {{nowrap|5 000–2 500 år}} gamle fossiler av dingo er imidlertid funnet flere steder i [[Asia|Sørøst-Asia]], men i Australia er det eldste funnet man har omkring {{nowrap|3 450 år}} gammelt.<ref name="Fillios et al. (2012)"/> Det har støttet teorien om at den dingoen opprinnelig ble ført til Oseania med sjøfarende for omkring {{nowrap|5 500–3 500 år}} siden.<ref name="Crowther et al. (2014)"/><ref name="Sacks et al. (2013)"/> Noen forskere har ment at det trolig skjedde fra [[Taiwan]], basert på analyser av {{nowrap|[[Y-kromosom]]er}}. Det synes imidlertid som om dette bare gjelder for Oseania, og at tilsvarende typer på [[Borneo]] og [[Bali]] nedstammer fra en annen lokalitet.<ref name="Sacks et al. (2013)"/>

Hvor de oppsto har man vært usikre på. Noen forskere har hevdet at det kan ha vært i [[Induskulturen|Indusdalen]] i [[India]], og at de derfra har blitt spredt utover Asia. Studier av såkalt [[mitokondrielt DNA|mtDNA]] viser imidlertid at dingoene kan ha oppstått i Sørøst-Asia (Savolainen m.fl., [[2004]]<ref name="Savolainen et al. (2004)"/>). Den svenske forskeren [[Peter Savolainen]], som sto bak en stor studie av dingoens arvemateriale, der 211 australske dingoer, 654 tamhunder og 38 ulver var med, mener spredningen må ha startet sørøst i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], og kanskje spredt seg via Taiwan og [[Filippinene]] til [[Indonesia]] og Australia.

Savolainen mente, ut ifra resultater i hans forskning, at den australske dingoen ikke er en direkte etterkommer av ulv, men heller må ha oppstått fra (tidlig) domestiserte tamhunder. Han begrunner dette med funn av arvemateriale som finnes hos østasiatiske hunder og dingo, men ikke hos ulv. Teorien støttes forsåvidt av det faktum at det ikke finnes arkeologiske funn for dingo i Australia som er eldre enn {{nowrap|3 450 år}}. Stadig flere forskere mener nå at den kom dit som en tamhund for omkring {{nowrap|5 000 år}} siden og utviklet seg til dingo først omkring {{nowrap|1 500 år}} senere. Om det stemmer, er det mye som tyder på at dingoen også må ha utviklet seg fra domestiserte tamhunder på fastlandet, selv om noen også mener den kan stamme direkte fra ulven. En slik teori støttes for så vidt også av arkeologiske funn, i det man ikke har funnet noen indikasjoner for slike urhunder som er eldre enn omkring {{nowrap|5 000–5 500 år}}. Dersom det tok tamhunden {{nowrap|1 500 år}} å bli til dingo i Australia, er det altså ting som kan tyde på at utviklingen til dingo må ha startet for mer enn {{nowrap|6 000–8 000 år}} siden i Asia. Mye har imidlertid tydet på, at dingoen først kom til Australia for omkring {{nowrap|3 500 år}} siden. Når tror imidlertid forskere at det må ha skjedd flere tusen år tidligere, for det ser ut til at australsk dingo og ny-guinea villhund splittet lag alt for {{nowrap|6 000–8 000 år}}, da landbroen mellom Ny-Guinea og Australia forsvant da havnivået steg etter [[siste istid]].<ref name="Landow (2020)"/>

En ny studie, av Ostrander ''et al.'' (2020), med fullstendig genom fra både [[Ny-Guinea villhund]] (den ville varianten av Ny-Guinea syngehund) og australsk dingo viser at disse helt spesielle urhundene er svært nært beslektet og trolig ble isolerte da landbroen mellom Ny-Guinea og Australia forsvant.<ref name="Ostrander et al. (2020)"/> Det betyr i så fall at dingoen må ha vandret inn til Australia via Ny-Guinea, og ganske mye tidligere enn tidligere antatt (anslagsvis for omkring {{nowrap|6 000–8 000 år}} siden).<ref name="Ostrander et al. (2020)"/><ref name="Landow (2020)"/> Forskningen viser også at Ny-Guinea villhund og australsk dingo trolig har skilt lag med alle andre linjer av tamhunder før hunden kan regnes som domestisert (for cirka {{nowrap|15 000 år}} siden). Det betyr i så fall at disse ville hundene representerer en mye eldre og langt mer selvstendig gruppe med hunder, fra et mye tidligere stadium i domestiseringsprosessen.<ref name="Ostrander et al. (2020)"/> Likeledes viser studien, at Ny-Guinea villhund (som bare finnes i høyfjellet på Ny-Guinea) og Ny-Guinea syngehund (som er tamme etterkommere av åtte importerte hunder fra en flere tidligere ekspedisjoner til Ny-Guinea) er én og samme hund.<ref name="Ostrander et al. (2020)"/>

=== Klassifisering ===
[[Fil:Dingoskull.jpg|thumb|Dingoskalle]]
[[Fil:Dingo, just relaxing.jpg|miniatyr|Dingo med hvite «sokker»]]
Da den australske dingoen ble oppdaget, ble den opprinnelig klassifisert som en selvstendig art (''Canis antarticus'' <small>Kerr, 1792</small>). Dette var imidlertid et uheldig navn, siden [[falklandsulv]] (''Dusicyon australis'') opprinnelig gikk under det samme navnet. Det ble i 1951 derfor bestemt, at det vitenskapelige navnet på dingoen skulle være ''C. dingo'' <small>Meyer, 1793</small>,<ref name="Tate (1951)"/> men den har siden blitt forsøkt omklassifisert som en underart av både tamhund (''C. familiaris dingo'') og ulv (''C. lupus dingo''). Moderne forskning har imidlertid fastslått, at dingo, ulv og tamhund har et felles opphav – ulv (''Canis lupus''), men at trolig ingen av dagens linjer med ulv kan regnes som en [[progenitor]]. Den opprinnelige linjen, som førte fram til dagens dingoer, tamhunder og ulver, kan derfor være utdødd. Ulv (''C. lupus'') regnes imidlertid i dag som et [[artskompleks]], som består av flere distinkte [[klade]]r og kryptiske arter.<ref name="Crowther et al. (2014)"/>

[[International Commission on Zoological Nomenclature]] (ICZN) bestemte i 1957, at ''Canis dingo'' skal være det offisielle navnet på dingo,<ref name="ICZN (1957)"/> men det har fortsatt vært uklart om dingoen skal klassifiseres som en direkte underart av ulv (''C. l. dingo'') eller som en tidlig [[genetisk variasjon|genetisk variant]] av tamhunden (''C. f. dingo'').<ref name="Perry (2016)"/> På 1990-tallet ble det gjort forsøk på å endre det offisielle navnet på dingo, til ''C. l. dingo'', men ICZN fant ingen god grunn til å endre det, spesielt fordi opprinnelsen for både tamhund og dingo fortsatt er ganske uklar.<ref name="Perry (2016)"/> Det offisielle navnet (''C. dingo'') ble også bekreftet av ICZN i 2003.<ref name="ICZN (2003)"/>

En studie av nyere dato (2014) viser at dingoen kan være en unik selvstendig art<ref name="Crowther et al. (2014)"/>, men en slik klassifisering mangler fortsatt internasjonal støtte. Det er klart at dingoen har en felles [[progenitor]] med [[ulv]]en, som tamhunden. Typen viser også tegn på [[domestisering]], men ikke i samme grad som tamhunden. Dingo kan utgjøre ei selvstendig linje, men det er uklart hvor gammel den er og om den er felles med eller har oppstått fra tamhunden. Forskere (vonHoldt ''et al.'' (2010)) hevder at australsk dingo og ny-guinea syngehund trolig er verdens eldste hunderaser.<ref name="vonHoldt et al. (2010)"/> Det er også uklart om ekte (rene) dingoer fortsatt eksisterer, og eventuelt i hvilket omfang de eksisterer.

I en ny studie, publisert i [[Journal of Zoology]] den [[27. mars]] [[2014]], utfordrer forskerne dingoens klassifisering og hevder at den allikevel kanskje kan klassifiseres som en selvstendig art. En gruppe forskere har studert 69 dingoskaller, noen skinn og skjelletfragmenter som dateres til cirka 1900 og bakover, altså til tiden før europeerne ankom Australia og brakte med seg tamhunder som siden paret seg med lokale dingoer og skapte såkalte ''dingohybrider''. Studien viser at distinkte anatomiske forskjeller skiller dingoen fra både ulven og tamhunden. Blant annet gjennom en bredere skalle og ei lengre snute. I motsetning til hunder, har dingoen har aldri ulveklør på baklemmene. Studien slo også fast at dingoer ikke nødvendigvis trenger å være gulbrune, men like godt kan være sorte, hvite eller rødbrune. Kombinasjoner finnes også, med innslag av hvite og sorte flekker. Det ble også funnet bevis for dingoer med hvite «sokker» på lemmene og hvit haletipp.

Forskerne bak studien foreslo at dingoen skulle omklassifiseres som en egen art, men så langt har mangler forslaget støtte. Det var dessuten uklart om det fortsatt eksisterte ekte dingoer i Australia i dag, selv om noen forskere mente at det var sannsynlig.<ref name="Crowther et al. (2014)"/>

En stor studie av den australske dingoens DNA har nylig (publisert i ''Ecology and Evolution'' i september 2017) avdekt at dingoen trolig migrerte til Australia i to separate bølger, via et [[eid (landform)|eid]] som eksisterte mellom Ny-Guinea og Australia for omkring {{nowrap|8 000–10 000 år}} siden.<ref name="Cairns et al. (2017)"/>

=== Fylogeni ===
Inndelingen under følger Rutkowski ''et al.'' (2015) og viser slektskapet artene imellom, i slekten ''[[Canis]]''.<ref name="Rutkowski et al. (2015)"/> Forholdet mellom to av sjakalene og resten av gruppen regnes ikke som endelig avklart. Det er imidlertid igangsatt studier, som forhåpentlig snart vil avdekke, om stripsjakal (''C. adustus'') og svartryggsjakal (''C. mesomelas'') fortsatt skal tilhøre ''Canis'' eller innlemmes i en selvstendig slekt.

{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:375px;
 |1={{clade
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9 [[mya]]
    |1={{clade
     |label1=1,3 [[mya]]
     |1={{clade
       |1={{clade
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]]/[[dingo]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}