Redigerer Dilos (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidligste historie ===
[[Fil:Carl Anton Joseph Rottmann 001.jpg|left|thumb|Maleri av Delos utført av [[Carl Anton Joseph Rottmann]] i 1847]]
[[File:Ancient Greek theatre in Delos 01.jpg|thumb|left|Teateret.]]
Undersøkelser av forhistoriske steinhytter på øya indikerer at den har vært bosatt siden 2000-tallet f.Kr. [[Thukydid]]es identifiserte den opprinnelse befolkningen som [[Karia|kariske]] sjørøvere fra [[Anatolia]] som til sist ble forvist av kong [[Minos]] på [[Kreta]].<ref> Thukydides, I,8.</ref> Det er den mytologiske «historien», men øya var nok først befolket av de som kalles for [[lelegere]], en gresk urbefolkning. Fra begynnelsen av [[Egeisk kultur|gresk bronsealder]] er det funnet en liten bosetning ved fjellet Kynthos som er identifisert tilhørende [[kastrikulturen]], i henhold til tysk arkeologi.<ref> Ekschmitt, Werner (1993): ''Die Kykladen. Bronzezeit, geometrische und archaische Zeit, Phillipp von Zabern'', Mainz, ISBN 3-8053-1533-3.</ref> 

Denne bosetningen ble forlatt i tiden rundt 2200 f.Kr., som alle kjente bosetninger på denne tiden. Mens andre steder ble bosatt på nytt rundt 2000 f.Kr. ble Delos først bebodd i tiden rundt 1400 f.Kr. Et kompleks av bygninger fra [[Mykensk kultur|mykensk tid]] er blitt påvist. Et bemerkelsesverdig funn av smykker og kultobjekter er knyttet til det senere antikke ''Artemision'' ([[artemistempelet i Efesos]]). Det er en intrikat utskåret elfenbeinsfigur av antagelig kypriotisk opprinnelse med skildringer av krigere og ville dyr og som har fungert på beslaget av en trekasse. Denne bosetningen var bebodd fram til rundt 1150 f.Kr. før kontinuiteten brøt sammen og den såkalte [[De mørke århundrer i Hellas|mørke tidsalder]] begynte.<ref> [https://archive.today/20120718124320/http://www.dartmouth.edu/~prehistory/aegean/ Aegean Prehistoric Archaeology], ved Jeremy B. Rutter & Dartmouth College</ref>

=== Hellig kultsted ===
[[Fil:Reconstruction side on Delos.jpg|thumb|Rekonstruksjon på sørsiden av øya.]]
[[Fil:20100706 Terrace of the Lions Delos Cyclades Greece.jpg|thumb|Løvenes terrasse.]]
[[Fil:Delos House of Cleopatra.jpg|thumb|Statuer ved huset til [[Kleopatra]].]]
[[Fil:Delos Dionysos.jpg|thumb|Statue av [[Silenos|Silenus]].|alt=]]
På den tiden da historiene om [[Odyssevs]] og [[Trojakrigen]] utspiller seg, var øya allerede kjent som fødestedet til tvillinggudene [[Apollon]] og [[Artemis]] (skjønt det synes å være en del forvirring om Artemis' fødested som enten Delos eller øya [[Ortygia]] utenfor [[Sicilia]]). Øya ble bosatt av [[jonere]] fra 900 f.Kr. og fra denne tiden og fram til rundt 100 e.Kr. var Delos beviselig et betydelig kultsted og betraktet som hellig. [[Mytologi]]sk ble også [[Dionysos]] knyttet til Delos, og det samme ble [[Leto]], en av [[Titaner|titanene]] og mor til de nevnte tvillinggudene. Da Delos fikk panhellenistisk (fellesgresk) religiøs betydning ble øya et mål for [[pilegrim]]sreiser for jonerne.<ref name="Νησιά">{{Kilde www |url=http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10413 |tittel=Νησιά>Κυκλάδες> Delos |besøksdato=2013-07-06 |arkiv-dato=2020-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929193046/http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10413 |url-status=død }}</ref>

Opphavet til myten er videreformildet av [[Homer]]; den gravide Leto som vandret fra [[Trakia]] til [[Gökçeada|Imbros]], [[Lesbos]], [[Khíos]], [[Samos]], [[Kos]], [[Evvia|Euboea]] og [[Attika]], desperat etter et sted hun kunne føde sine barn med [[Zevs]], Apollon og Artemis, men intet sted ville ta imot henne i frykt for [[Hera]]s hevn. Kun Delos, da et usynlig ''(adelos)'' fjell som fløt rundt i Egeerhavet, gikk motvillig med på å ta imot henne.<ref name="Νησιά" />

Mange templer og kunstverk utsmykket Delos, spesielt var den storslåtte tempelet til Apollon med en enorm statue av guden, en offergave fra befolkningen på [[Naxos (øy)|Naxos]]. Tempelet var en [[Dorisk søyleorden|doriske]] bygningen, 29,49 m lang og 13,55 meter bred, fra begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Bygningen ble påvist av det franske institutt i Athen siden [[1877]]. Nord for tempelet var det et merkelig kubistisk alter bestående av oksehorn og lyssymboler, komponert på en slik måte at det ga opphav til det [[deliske problem]].

Et antall «renselser» ble utført av bystaten [[Athen]] i et forsøk på få øya passende og anstendig for dyrkelse av gudene. Den første skjedde på 500-tallet f.Kr., ledet av tyrannen [[Peisistratos]], som beordret at alle graver innenfor synsvinkelen av tempelet ble gravd opp og flyttet til en annen øy i nærheten. På 400-tallet f.Kr., under det 6. året av [[peloponneskrigen]], og på råd fra [[orakelet i Delfi]], ble hele øya renset for døde legemer. Det ble deretter beordret at ikke skulle få tillatelse til å dø eller føde på øya grunnet dens hellige betydning og for å bevare dens nøytralitet ved at ingen skulle kunne kreve eierskap gjennom arv. Umiddelbart etter denne renselsen ble den første femårige festival for de deliske leker feiret her.<ref> Thukydides, III,104.</ref><ref name="Νησιά" />

Etter [[perserkrigen]] ble øya et nøytralt møtested for [[Det athenske sjøforbundet|det deliske forbund]] (også kalt for [[det athenske sjøforbundet]]), opprettet i 478 f.Kr. De formelle møtene ble holdt i tempelet, men et adskilt kvarter ble reservert for utlendinger og egne helligdommer for fremmede guder. Forbundets fellesrikdommer ble oppbevart her fram til 454 f.Kr. da [[Perikles]] flyttet den til Athen.<ref> Thukydides, I,96.</ref>

Øyas ressurser var meget begrenset: den kunne ikke produsere mat, fiber eller tømmer, som måtte fraktes inn utenfra. Det begrensede vanntilgangen ble utnyttet ved et omfattende system av vannbeholdere og akvedukter, brønner og sanitære avløp. Ulike regioner hadde agoraer (markeder). Fra [[antikken]] til moderne tid kom øyas drikkevann fra de samme brønnene som ble ledet til store cisterner i husene som i tillegg samlet regnvann på takene. Regnvann dannet i antikken elven Inopos som strømmet ned fra fjellet Kynthos hvor det ble samlet på de laveste delene av øya nord for helligdommen.<ref name="Νησιά" />

=== Senter for slavehandel ===
[[Strabon]] hevdet at i 166 f.Kr. gjorde romerne Delos til et romersk protektorat, men ga den tilbake til Athen som en frihavn, delvis motivert på å skade handelen til [[Rhodos]] som på den tiden var et mål for romersk fiendtlighet. Fra denne perioden begynte øyas største økonomiske velstand, særlig etter at [[Korint]] i 146 f.Kr. ble ødelagt og således ble en konkurrent mindre. Italienske handelsmenn kom for å kjøpe tusenvis av [[Slaveri|slaver]] som var tatt av [[pirat]]er fra [[Kilikia]],<ref> [http://www.livius.org/cg-cm/cilicia/cilician_pirates.html Cilician pirates], Livius.org</ref> eller som var tatt til fange i krigene som fulgte oppløsningen av [[selevkideriket]]. Øya ble senteret for den største slavehandelen i regionen.<ref name="Pbs"> [http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/maps/arch/delos.html Delos], Pbs.org </ref>

Med tilgangen på handel fra hele den østlige delen av Middelhavet, var det mange folk og kulturer som møtes på Pelos. Arkeologene har avdekket levningene av en liten [[Jødedom|jødisk]] [[synagoge]] i utkanten av øya. Ettersom den kan dateres til 100-tallet f.Kr. er den blant de eldste kjente synagoger i den greske verden.<ref name="Pbs" /><ref name="Horst">Horst, Pieter Willem Van Der (2003): [http://books.google.no/books?id=Q_0J4nASQMMC&dq=early+christianity+on+Delos&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Persuasion and Dissuasion in Early Christianity, Ancient Judaism, and Hellenism''], Peeters Publishers, s. 38</ref>

Da Delos ble ''maximum emporium totius orbis terrarum'' (Festus), det største kommersielle senteret i Egeerhavet og betydelig i den østlige delen av Middelhavet, fikk øyas befolkning en stor økning. En omfattende byggeaktivitet kom i gang, byen vokste, nye distrikter ble dannet og mange private boliger og offentlige bygninger ble reist.<ref name="Νησιά" />

I 88 f.Kr. ble øya angrepet av troppene til Menophanes, hærfører av [[Mitridates VI av Pontos]], en heftig motstander av [[Romerriket]], og som skal drept flere tusen romere. Byen på Delos var ubeskyttet, og Menophanes drepte befolkningen i hopetall og solgte resten som slaver, plyndret og ødela byen og dens helligdommer. Et annet ødeleggende angrep skjedde ved pirater i 69 f.Kr. Før slutten av 100-tallet f.Kr. hadde handelsrutene endret seg. Delos var erstattet av andre steder som møtested for romernes handel med Østen. Samtidig gikk øyas betydning som et kultsted inn i en skarp nedgang. Denne prosessen kan allerede ha vært i gang da øya ble et kommersielt senter. Det som var av befolkning utvandret.

I [[Tidlig kristendom|tidlig kristen tid]] på 300-400-tallet f.Kr. var det igjen en liten tilgang på ny bosetning, bevitnet av åtte tidlige kristne [[basilika]]er og nevnt som et bispested, men øya tapte helt i betydning og ble helt forlatt på [[600-tallet]]. Ved Kynthos hvor den eldste helligdommen til Apollon sto, finnes det rester av en [[borg]] som ble bygget av antikke levninger av [[frankere]] i [[middelalderen]]. Den ubebodde øya var også et piratleir i mange århundrer.<ref name="Νησιά" />