Redigerer Dikotisk lytting (avsnitt)

== Historie ==
DL har en lang historie i psykologisk forskning, og ble for første gang brukt i [[1954]] av [[Donald Broadbent]] <ref name="Broadbent, 1954">{{cite journal |author=Broadbent, D.|title= The role of auditory localization in attention and memory span|journal= Journal of Experimental Psychology| volume=47|issue=2|year=1954|pages=191–196|issn= 0022-1015 |doi=10.1016/S0010-9452(67)80010-8}}</ref>. Han benyttet DL som et mål på hvor mye samtidig innkommende informasjon flygeledere kunne håndtere i sine undersøkelser av oppmerksomhet. Imidlertid er det en modifisert versjon utviklet av [[Doreen Kimura]], som vanligvis benyttes i dag. Kimura presenterte DL som en teknikk for måling av lateralitet (det at en side er mer dominerende enn den andre) i hjernen og kom i [[1967]] med sin klassiske strukturelle forklaringsmodell for DL <ref name="Kimura, 1967">{{cite journal |author=Kimura, D.| title=Functional Asymmetry of the Brain in Dichotic Listening|journal=Cortex|volume=3|issue=2|year=1967|pages=163–178|issn=00109452|doi=10.1016/S0010-9452(67)80010-8}}</ref>. En bør imidlertid merke seg at Kimura benyttet tall-lyder og ikke stavelseslyder i sine opprinnelige forsøk, der forsøkspersonene også ble instruert til å huske rekker av tall presentert i høyre og venstre øre. Kimuras metode inneholdt derfor også en hukommelseskomponent i tillegg til en ren språk[[persepsjon]]skomponent. I 1983 foreslo Bryden, Munhall og Allard <ref name="Bryden, 1983">{{cite journal |author=Bryden M.P., Munhall K., Allard F.|title=Attentional biases and the right-ear effect in dichotic listening|journal=Brain and Language |volume=18 |issue=2 |pages=236–48 |year=1983}}</ref> å instruere forsøkspersonene til aktivt å rette oppmerksomheten mot lyden enten i det høyre eller venstre øre som en eksperimentell kontroll for å få utelukke at resultatene kom seg av at forsøkspersonene brukte selektiv oppmerksohet når de skulle avgjøre hvilken lyd de ville rapportere ved hver presentasjon. Hugdahl og Andersson foreslo i 1986 at instruks om å rette oppmerksomhet mot enten høyre eller venstre øre ville være en ny måte å studere oppmerksomhet på, og ikke bare være en kontrollbetingelse <ref name="Hugdahl, 1986">{{cite journal |author=Hugdahl K., Andersson L. |title= The "forced-attention paradigm" in dichotic listening to CV-syllables: a comparison between adults and children.|journal=Cortex |volume=22 |issue=3 |pages= 417-32|year=1986}}</ref>. DL testen har i ettertid blitt benyttet innen en rekke ulike forskningsområder med ulike typer av presenterte stimuli, ikke bare CV-stavelser, det eksisterer også ulike varianter av selve testen, der både lyder og instruks varierer, avhengig av i hvilken faglig kontekst metoden blir benyttet. [[Kenneth Hugdahl]] ved [[Universitetet i Bergen]] har i en årrekke brukt den utvidede varianten av DL testen, med instruks om rettet oppmerksomhet mot enten høyre eller venstre øre<ref name="Hugdahl, 2011">{{cite journal |author=Hugdahl K.|title=Fifty years of dichotic listening research - still going and going and|journal=Brain and Cognition |volume=76 |issue=2 |pages=211–3 |year=2011 |doi=10.1016/j.bandc.2011.03.006 }}</ref>. 

Teorien bak disse senere varianter av DL testen er at ved instruks om å rette oppmerksomheten mot høyre øre og kun rapportere lyden fra det øret, så vil den naturlige "høyre-øre fordelen" virke sammen med instruks om å rette oppmerksomheten, slik at "høyre-øre fordelen" blir større. Denne betingelsen er derfor en test på evne til rettet oppmerksomhet (persepsjon). Ved instruks om å rette oppmerksomheten mot lyden i venstre øre og kun rapportere lyden derfra, oppstår en "[[kognitiv]] konflikt", da den naturlige "høyre-øre fordelen" vil favorisere lyden i høyre øre mens instruksen vil favorisere lyden i venstre øre. For å løse den kognitive konflikten kreves derfor evne til [[eksekutivfunksjon]], spesielt evne til å undertrykke den naturlige "høyre-øre fordelen" og flytte fokus mot lyden i venstre øre. Denne varianten av DL testen kan derfor litt forenklet sies å måle både språkpersepsjon og språkdominans, rettet oppmerksomhet og eksekutivfunksjoner. Figur 2 viser effekten av instruert styring av oppmerksomheten enten mot høyre eller venstre øre. Den vertikale linjen i figuren markerer lik skåre for rapportering av lyden i høyre og venstre øret. Hvert lite punkt i figuren representerer en persons skåre. Individer som skårer flere riktige svar fra høyre øre er representert under den vertikale streken og disse har et REA. Individer som skårer flere riktige fra venstre øre er representert over den vertikale streken. «Forced-Right» instruks betyr å rette oppmerksomheten og rapportere fra den høyre øre, «Forced-Left» betyr instruks om å rette oppmerksomhet og rapportere fra det venstre øre.


I en rekke studier har [[Kenneth Hugdahl]] og hans gruppe ved [[Universitetet i Bergen]] vist at DL testen i tillegg til å måle språkdominans også måler evne til oppmerksomhet og eksekutivfunksjoner, og at testen er godt egnet til å avdekke svekkelser i disse kognitive funksjonene hos en rekke kliniske grupper, bl.a. dysleksi, ADHD, schizofreni, Parkinsons sykdom, depresjon, multippel sklerose (MS) og epilepsi for å nevne noen eksempler.

DL-testen er også blitt benyttet i sammenheng med såkalt hjerneskanning med funksjonell magnet resonans avbildning ([[fMRI]]) og med [[positronemisjonstomografi]] (PET), der en måler [[blod]]gjennomstrømmingen i hjernen når personer utfører DL-testen. Disse forsøkene har påvist en økt gjennomstrømming i språkområdene i hjernen, da spesielt i venstre bakre [[tinninglapp]]en, som gir støtte for at REA fordelen ved DL gjenspeiler en reell fordel for den venstre hjernehalvdel ved bearbeiding av språklyder<ref name="Hugdahl, 1999">{{cite journal |author=Hugdahl K.,Lundervold A.,Ersland L., Smievoll A.I., Sundberg H., Barndon R., Roscher B.E.|title=Left frontal activation during a semantic categorization task: an fMRI-study|journal=International Journal of Neuroscience |volume=99 |issue=1-4 |pages=49-58 |year=1999 }}</ref><ref name="O'Leary, 1996">{{cite journal |author=O'Leary D.S., Andreason N.C., Hurtig R.R., Hichwa R.D., Watkins G.L., Ponto L.L., Rogers M., Kirchner P.T.|title=A positron emission tomography study of binaurally and dichotically presented stimuli: effects of level of language and directed attention |journal=Brain and Language|volume=53 |issue=1 |pages=20-39 |year=1996 }}</ref>.  Ved hjelp av disse undersøkelsesmetodene har en og kunne studere hva som skjer i hjernen ved instruks om å rette oppmerksomhet - sett i sammenheng med DL-testen - og da hvordan pasienter med psykiske lidelser har svekket blodgjennomstrømmingen til de fremre delene av hjernen ([[frontallappen]]) i disse undersøkelsene.

Anbefaler også å lese Doreen Kimuras personlige historie angående REA effekten i DL fra 2011<ref name="Kimura, 2011">{{cite journal |author=Kimura D.|title=From ear to brain |journal=Brain and Cognition|volume=76 |pages=214-217 |year=2011 }}</ref>.